Fredag kveld kan Victor Valdés få sin debut for Manchester United (se saken til venstre), på Abbey Stadium i Cambridge av alle steder! Å bruke ham i ligaen er etter alt å dømme mindre aktuelt enn å la den tidligere Barcelona-målvakten få prøve seg i en cupkamp, så kanskje kommer denne kampen beleilig for både Valdés og Van Gaal nå.
Å være keeper i England er ikke som å være keeper andre steder (mange trekker frem antall innlegg som en vesentlig forskjell), og noen opplever problemer i starten. Vi har sett på hvordan det gikk i starten for andre keepere som ikke er fra de britiske øyer (inkludert Irland):
Mark Bosnich
Da den australske målvakten skulle ta over etter Peter Schmeichel kom han fra Aston Villa, og trengte derfor strengt tatt ikke noen lignende tilvenningsperiode som mange andre her, så grunnen til at han er med på listen er at dette jo var hans andre opphold i United! Da han kom til United for første gang var det rett fra Australia, og han var bare 17 år.
Annonse
Ikke lenge etter at han fylte 18 år, mot slutten av 1989/90-sesongen, fikk han debuten sin for Manchester United. Det var ikke mot hvilket som helst lag heller: Wimbledon var motstander, et lag som (for å si det mildt) gjerne tok kraftig for seg i duellene. Men om Bosnich var nervøs så resulterte ikke det i noen baklengsmål. Kampen endte 0-0. Wimbledon endte for øvrig fem plasser over United på tabellen, men United vant cupen (med Leighton og Sealey i mål i hver sin cupfinale, som vi skrev mer om i denne saken.
Bosnich fikk to kamper til for United før han forlot klubben for første gang. Først en 3-1-hjemmeseier mot Derby County, og så en 1-1-kamp hjemme mot Tottenham Hotspur.
Peter Schmeichel
Bosnich aldri ble noen stor United-suksess, men det ble den andre keeperen United hentet inn fra utenfor de britiske øyer. Få vil bli rasende om vi påstår at Schmeichel er tidenes beste United-keeper (men kjør gjerne debatt i kommentarfeltet!), og dansken vant mange titler i klubben etter at Ferguson hentet ham inn sommeren 1991.
Det tok ikke lang tid før han ble kåret til verdens beste keeper (både i 1992 og 1993), men også dansken hadde enkelte vanskeligheter i starten. Men helt i starten imponerte han uansett ved å holde nullen i sine fire første United-kamper.
2-0 hjemme mot Notts County, 1-0 borte mot Aston Villa, 0-0 borte mot Everton og 1-0 hjemme mot Notts County. I den femte kampen var det slutt på oppturen da United møtte Leeds. Som Ferguson beskrev det: «Han bommet på et innlegg med tre dager, og Lee Chapman headet ballen i det åpne målet». Heldigvis reddet Bryan Robson United-poeng, slik at feilen i det minste ikke førte til tap.
Raimond van der Gouw
Nederlenderen ble en slags kultfigur, og det var jo fint at han var lett å like, for det var vanskelig å se for seg at han noen gang ville henvise Schmeichel til benken.
Annonse
Etter det spilte ikke Van der Gouw før april da Schmeichel plutselig skadet seg kort tid før kampstart av den viktige Champions League-kampen mot Borussia Dortmund, og nederlenderen måtte hoppe inn i siste liten på Westfalenstadion. Han fikk en hånd på det som ble vinnermålet, men bestod testen med en god kamp.
Om Valdés får sjansen fredag får vi håpe han gjør som andrekeeperkollega Van der Gouw: Holder nullen i første kamp.
Massimo Taibi
Ja, hva skal en egentlig si om Taibi?
Han fikk sin debut på Anfield 11. september 1999, og allerede der gjorde han en solid tabbe på et innlegg. Til italienerens forsvar skal det sies at han spilte seg opp, og gjorde flere gode redninger, og han ble faktisk til kåret til banens bestemann, noe som ikke er så verst etter å ha tabbet seg ut.
I nesteligakamp, hans Old Trafford-debut, ble det et skuffende 1-1-resultat, men så skjedde katastrofen i neste kamp. Den tabben, og dere vet nok hva vi snakker om. Et tilsynelatende enkelt skudd glapp mellom beina på Taibi, og trillet sakte over målstreken, og når en slik type tabbe kommer så tidlig er det vanskelig å komme tilbake fra det. 3. oktober mot Chelsea, den neste ligakampen, fikk United sitt første ligatap siden desember året før. Hele 5-0 vant Chelsea, og det hele startet med en vill inngripen fra Taibi nesten før kampen var i gang. Dette ble Taibis siste kamp for United.
Fabien Barthez
Siden ingen av innkjøpene året før hadde fungert, bestemte United seg for å handle ny målvakt før 2000/01-sesongen. Det ble en skikkelig verdensklassemålvakt i franske Fabien Barthez.
Annonse
Debuten kom i et 0-2-tap på selveste Wembley mot Chelsea, en kamp som ikke ble enklere av at Roy Keane ble utvist. Det var ingen dårlig kamp av Barthez, men det var ved flere anledninger svært tydelig at kommunikasjonen mellom Barthez og forsvaret ikke var all verden, og at språket kanskje måtte jobbes mer med.
I ligadebuten gikk det bedre: United vant 2-0 på Old Trafford mot Newcastle, og en god start på hjemmebane er alltid hyggelig. Barthez var kanskje en keepertype en kunne se for seg at ville slite i Premier League, men hans første sesong i United var faktisk veldig god. Det var ikke vanskelig å se at det var en av verdens beste keepere det var snakk om, og dette er lett å glemme i ettertid med tanke på hvor mange tabber han etter hvert begynte å gjøre.
Ricardo
De fire første kampene hans var gruppespillskamper i Champions League, der den aller første var et innhopp i 5-2-seieren mot Maccabi Haifa. Der slapp han inn det ene målet i en kamp som blir best husket som kampen der Diego Forlán endelig scoret for Manchester United. Den andre kampen ble ikke så hyggelig, da United ble most 0-3 i returoppgjøret. Det hindret ikke avansement, men det var et pinlig tap, selv om Ricardo ikke fortjener å få skylda for det. Han holdt nullen i 2-0-hjemmeseieren mot Bayer Leverkusen, før han slapp inn to i et uviktig tap mot Deportivo.
Men det er ligadebuten til Ricardo som er mest minneverdig. Den kom mot Blackburn i april 2003, mens United jaget ligatittelen. United ledet 2-1 til pause etter mål fra Ruud van Nistelrooy, Henning Berg (som spilte for Blackburn, for ordens skyld) og Paul Scholes. Det første Ricardo gjorde var å lage straffespark, men han gjorde det kjapt godt igjen ved å redde den, og senere punkterte Scholes med sitt andre for dagen, og United endte opp med å ta tittelen.
Så da fikk han i alle fall bidra litt til en ligatittel i det som ble hans første ligakamp for United, og også hans siste kamp for United. Landsmannen Valdés er nok fornøyd om hans første kamp mot engelsk motstand for United også ender med strafferedning…
Tim Howard
Apropos strafferedning…
Tim Howard ble hentet inn sommeren 2003, og hans første kamp ble Community Shield-oppgjøret mot Arsenal, den store rivalen på denne tiden. Det endte 1-1, og det ble straffesparkkonkurranse. Ruud van Nistelrooy bommet på sin straffe, ikke for siste gang mot Arsenal den sesongen, men det gjorde ikke noe her siden Tim Howard reddet to straffespark, deriblant det avgjørende straffesparket fra Robert Pirès.
Howard gjorde en god figur i starten i United, og slapp ikke inn et eneste mål på Old Trafford før i sin sjette kamp der.
Anders Lindegaard
Annonse
Anders Lindegaard ble kjøpt midtveis i 2010/11-sesongen, og det tok ikke lang tid før han fikk spilletid.
Annonse
Debuten kom i fjerde runde av FA-cupen, slik det er snakk om at det også blir for Victor Valdés, mot Southampton på Old Trafford. På denne tiden var Southampton på nivå tre, men United vant bare 2-1 på St. Mary’s mot et Southampton-lag som etter mange år med motgang endelig var på vei opp igjen. Lindegaard hadde ingen sjanse på baklengsmålet.
Lindegaard holdt nullen i sine fem første ligakamper for Manchester United, og han gjorde en høyst brukbar jobb de gangene han stod i stedet for David de Gea.
Anders Lindegaard kom jo fra den norske Tippeligaen, som kanskje ikke er helt ulik den engelske spillestil (bare med noe lavere tempo), så kanskje var det lettere for Lindegaard å tilpasse seg enn det for eksempel var for De Gea, eller nå for Valdés (som riktignok er mer rutinert).
David de Gea
Vi må tilbake til Taibi for å finne noen som har opplevd en lignende start, selv om det naturligvis var et godt stykke fra italieneren også med De Gea.
De Gea debuterte i Community Shield mot byrival City, og etter å ha vært noe passiv på Citys ledermål, var de lyseblås 2-0-mål et skudd de fleste nok hadde sett for seg at De Gea ville redde. Ingen av målene enorme tabber, men det var grunn til å være litt misfornøyd, men heldigvis snudde United kampen og vant 3-2 etter herlig angrepsspill.
I serieåpningen møtte United West Bromwich på The Hawthorns, og også der slapp De Gea inn et mål han burde tatt. Det førte heldigvis ikke til poengtap, og i Old Trafford-debuten mot Tottenham virket han også svært usikker, selv om han holdt buret rent. Så kom 8-2-kampen mot Arsenal, og der reddet han et straffespark, noe som virkelig gjorde godt for ham. Men usikkerheten fortsatt utover høsten, og det var vel egentlig ikke før 3-3-kampen mot Chelsea i tidlig februar, der han reddet et fantastisk Juan Mata-frispark, at han for alvor fikk tro på seg selv.
Det tok litt tid før han ble en verdig erstatter for legenden Edwin van der Sar, noe som riktignok ville blitt vanskelig for hvem som helst. Om Valdés ender opp med å ta over for De Gea nå så har han også store sko å fylle.
PS! Edwin van der Sar og Tomasz Kuszczak kom fra engelske klubber, der de hadde vært noen år, og er derfor ikke med her.
