Slik ble De Gea verdens beste

Dette eksklusive intervjuet med Eric Steele, Uniteds tidligere keepertrener, stod på trykk i United-Supporteren nr. 8 i 2015/16-sesongen.

Her kan du melde deg inn hvis du ikke allerede er medlem.

Vi har nå hentet frem igjen intervjuet i anledning David de Geas nye kontrakt.

Slik ble De Gea verdens beste

Av: Lars Morten Olsen

Med adios til taco, knallharde økter med vekter og Sir Alex som mental trener, så Eric Steele at David de Gea kunne bli verdens beste keeper.

Gutten i buret var en pur ung 16-åring og hadde en kroppsbygning som kan beskrives som høy, tynn og hengslete. På ingen måte det perfekte utgangspunkt for en toppkeeper, men det var noe ved tenåringen som fanget Eric Steele sitt trenede blikk for talent der han satt høyt opp på tribunen i Seoul.

Var keepertrener i City da han oppdaget De Gea

62-åringen [på opprinnelig publiseringstidspunkt, red.anm.] er muligens den personen i verden som fortjener mest honnør for at De Gea i dag regnes som verdens beste keeper. Ikke bare det, men Steele er også mannen som United kan takke for at De Gea endte opp på Old Trafford.

Steele er imidlertid ikke typen som er ute etter hverken heder eller ære. Han gjorde, som han sier, bare sin jobb. Den aller første gangen Steele oppdaget De Gea, kan man om man velger å være kritisk, kanskje mene at Steele ikke gjorde jobben sin. Noe vi United-supportere skal være lykkelige over.

– Da jeg så ham i Sør-Korea i 2007 var jeg keeper­trener i Manchester City. Jeg anbefalte ham aldri for City, innrømmer Steele, men mener han hadde god begrunnelse for ikke å gjøre det.

– Husk at City da var meget godt forspent på keeperplassen, og hadde Joe Hart, Kasper Schmeichel og Andreas Isaksson.

Skjebnen ville ha det til at Steele sommeren 2008 ble keepertrener for United i stedet (mer om det senere i saken), og plutselig var det United som kunne tjene på at Steele hadde satt tre utropstegn bak De Gea sitt navn på kamp-programmet under U17-VM et år i forveien.

– Jeg var allerede fullt bestemt på å følge gutten videre, og da jeg fikk jobben i United, begynte jeg å se ham oftere.

Foruten å trene United-keeperne som allerede var der, var Steeles viktigste oppgave å identifisere en mulig erstatter for Edwin van der Sar. En rekke storkeepere ble satt under lupen, deriblant Manuel Neuer, Maarten Stekelenburg, Hugo Lloris og Iker Casillas.

– Da Ben Foster dro til Birmingham i juni 2010 var vi hundre prosent på at den neste førstekeeperen ikke kunne hentes fra egne rekker. Vi så mange keepere i aksjon. Jeg reiste mye, og det å finne en ny keeper var en lang prosess som hovedsakelig ble gjort av manageren, sjefsspeider Jim Lawlor og meg.

Så ham 17 ganger

Da United sommeren 2011 hentet den da 20-årige De Gea for 17,8 millioner pund fra Atletico Madrid, var dette alt annet enn et impuls­kjøp.

– Faktisk så jeg ham i aksjon hele 17 ganger før han skrev under. Alt fra U21-landskamper foran nesten tomme tribuner til byderby mot Real Madrid. Vi måtte se hvordan han håndterte ulike situasjoner, omgivelser og kamper, forklarer Uniteds tidligere keepertrener.

Steele påpeker at Peter Schmeichel til sammenligning var 28 år da han kom til United. De Gea kom til United som nybakt EM-vinner for Spanias U21-lag, men selv med god erfaring derfra og med Atletico Madrid mener keepertreneren at overgangen for De Gea var enorm på alle plan.

«Velkommen til England», sa Sir Alex etter at De Gea hadde fått tøff fysisk medfart i sin første ligakamp, borte mot West Bromwich. Keepertalentet var udiskutabelt, men for Steele var det åpenbart at spanjolen ikke var sterk nok fysisk. De Gea sa i intervju med United-Supporteren i juni 2014 at det å trene i et treningsstudio var et ukjent begrep før han kom til United, noe Steele bekrefter.

– Jeg måtte jobbe mye med fysikken hans. Det første vi måtte gjøre var å selge ham argumentene våre. Etter hvert forstod han viktigheten, og han skjønte at en bortekamp mot Stoke eller Everton med mange innlegg inn i boksen var noe ganske annet enn La Liga med spill langs bakken. Vi kjørte tre økter. Treningsstudio både før og etter trening. Alt var en del av prosessen med å gjøre ham godt nok rustet for spill i England.

Ikke bare treningen ble ny for De Gea. Også menyen ble byttet ut. Taco ble erstattet med helseriktig kost og ernæringsfysiolog ble hyret inn for å forklare De Gea hvor viktig det var med riktig mat for en toppidrettsutøver.

– Det ble mye nytt for ham, og vi endret også dietten. Etter hvert som musklene kom ble David også mer trygg på seg selv, og han merket at han klarte de fysiske duellene i kampene stadig oftere. Han måtte lære hva Premier League egentlig var, og det var vår jobb å lære ham det, understreker Steele.

Mange tvilte på De Gea

Keepertreneren mener at de kunne begynne å se resultatene av den harde jobben etter om lag seks måneder, og minner om at De Gea allerede i sin andre sesong ble kåret til Årets Keeper i England.

– David var lærevillig og tok lærdommen inn. Han lærte spillet, språket, kjøpte hus, tok sertifikat med venstrekjøring, han gjorde kort sagt alt. Sir Alex’ innflytelse var også stor. Han var Davids mentale trener hele perioden, og den jobben skal ikke undervurderes. Det var mange der ute som tvilte på David den første tiden, men gutten forstod at i Manchester United hadde han full støtte.

Da De Gea tidlig i fjor høst [høsten 2015, red.anm.] overraskende skrev under ny kontrakt var Steele glad på Uniteds vegne. Han er ikke i tvil om at De Gea reddet United i mange kamper under 2015/16-sesongen i liga så vel som i FA-cupen.

– Han betydde enormt hele sesongen. David har hatt fullt fokus på Manchester United etter at han skrev ny kontrakt, men hva som skjer videre aner jeg ikke. Når du ser hvor god han er som 25-åring, forstår man at han kan være på toppnivå i 15 år til.

– Det å jobbe i Manchester United var som å være med på berg og dalbanen som aldri stoppet. Det var som å være med en U2-turne. Konsert, pakk sammen og så i vei mot neste konsert. Konstant! Du hadde aldri et rolig øyeblikk i United. Pre-season med Manchester United var ikke som pre-season jeg hadde opplevd noen andre steder. Det var minst 50.000 overalt vi dro. Begrepet vennskapskamp eksisterte ikke for Sir Alex. Vi fikk fort lære at Manchester United ikke spiller «friendlies». Intensiteten i Manchester United går ikke an å beskrive. Det var fullt kjør hele tiden.

Da han var i United gjennomsyret vinnerkulturen alt.

– Det å avslutte det hele med ligamedalje var bare fantastisk, men det var først etter at jeg hadde sluttet som jeg reflekterte over medalj­ene og alt det store jeg var med på. Jeg fikk tre Premier League-medaljer, vant Ligacupen to ganger, tre Community Shield og Klubb-VM. Men jeg tenkte aldri over medaljene mens jeg var i United. Da jeg traff Sir Alex nylig sa han: «Steelie, har du tenkt over at i dine fem sesonger i United endte vi nummer 1, 2, 1, 2 og 1?» Det hadde faktisk ikke slått meg før han sa det.

Ble headhuntet av Coton

Det var i 2007 som United først tok kontakt med Eric Steele da han var keepertrener i Manchester City. Lojaliteten for dem snøt Steele for en Champions League-medalje i Moskva. Utakk er som kjent verdens lønn. Noen måneder etter fikk han avskjed på grått papir sammen med Citys manager Sven-Göran Eriksen. Etter City-tiden kunne ingenting hindre Steele i å bli Uniteds keepertrener. Selv ikke det faktum at han først skrev under for Blackburn. På Sir Alex’ ordre betalte United glatt kompensasjonsbeløpet Rovers ba om.

– I City jobbet jeg først under Stuart Pearce, og deretter Sven-Göran Eriksson. Jeg ble kontaktet av tidligere keepertrener Tony Coton, for øvrig en god venn. Sir Alex hadde spurt «TC» om han ville se etter en ny keepertrener for ham. Jeg hadde imidlertid lovet Sven å ikke bryte kontrakten. Jeg holdt ord, men sommeren 2008 kunne jeg skrive under for United.

– Jobben var spesiell. Spesiell på en positiv måte. Sir Alex hadde selvsagt alltid siste ord, men han ga oss trenerne fullt ansvar og lot oss gjøre jobben vår. Slik han så det var vi allerede kvalifisert når vi hadde kommet så langt. Det handlet egentlig om ett ord, nemlig tillit. Manageren var alltid tilgjengelig, men samtidig lot han oss gjøre jobben i fred.

I hans første sesong spilte Ben Amos, Ben Foster, Tomasz Kuszczak og ikke minst Edwin van der Sar førstelagskamper for United. Nederlenderen spilte 49 kamper i 2008/2009, hans fjerde av seks United-sesonger.

– En av grunnene til at jeg sa ja til United var for å kunne jobbe med Edwin. Sir Alex innrømmet åpent at han angrer på at han ikke klarte å få tak i Edwin da han gikk fra Juventus til Fulham sommeren 2001. Jeg hadde sikkert hundre spørsmål jeg ønsket å stille Edwin første gang jeg traff ham. Edwin var en gentleman utenfor banen, og proff til fingertuppene på banen. Han hadde så mange kvaliteter at jeg tror ikke folk flest forstår hvor viktig han var for laget. Han var ekstremt god på å dirigere spillerne. Vi vet hvor sterk han var en-mot-en, og ikke minst på innlegg. Få om noen var bedre enn ham til å sette i gang spillet med presise utkast eller utspark. Hans spilleforståelse var nesten unikt bra for en keeper å være.

– Var han villig til å ta imot lærdom i så erfaren alder. Han hadde jo sett alt og gjort alt…

– Absolutt. «Hva trenger du,?» spurte jeg Edwin. Jeg visste at mitt bidrag til at han skulle bli en bedre keeper uansett ville bli ganske lite. Likevel; selv om det bare ville utgjøre én prosent, ville det være viktig både for han og meg. Jeg tviler på om det var noen treningsmetoder han ikke hadde gjort, men jeg lyttet til hva han ønsket. Eksempelvis trengte han ikke alle de fysiske treningene som de yngre keeperne gjorde. I min første sesong spilte United 66 kamper. Både Edwin og jeg forstod at han ikke kunne spille alle. Han måtte hvile av og til, da snakker jeg om både trening og kamp. Han måtte få hente seg inn igjen etter kamper. Min rolle med Edwin var mest å finne et program som passet ham, og å forstå når han trengte hvile, og da gi ham den hvilen.

– Supporterne ropte «one more year, one more year». Tror du han kunne klart en sesong til?

– Rent sportslig er jeg ikke i tvil om at Edwin hadde klart sesong til, men mentalt var han innstilt på å gi seg. Han tok valget helt på egenhånd uten press fra noen i klubben. Han kjente sin egen kropp. Han kjente sitt eget sinn. Jeg mener han gjorde rett beslutning. Han fikk avslutte med stil etter en fantastisk sesong og nok et ligagull, men jeg kan love at det var en tøff påkjenning å snakke i mikrofon og takke for seg foran 76.000 mennesker etter avskjedskampen i 2011.

Trente Peter Schmeichel

Da Steele var i Manchester City trente han blant andre Kasper Schmeichel. Noen år før trente han Kaspers berømte pappa Peter. To år etter at «den store danske» hadde vunnet The Treble med United flyttet Schmeichel fra Sporting Lisboa til Aston Villa, der Steele var keepertrener i to år.

Keepertreneren vil helst slippe å måtte «velge» mellom Van der Sar og Schmeichel, men er ikke i tvil om at det er to av fotballhistoriens beste keepere gjennom tidene.

– Personligheten deres var forskjellig, men samtidig hadde begge stor utstråling. Edwin var nesten to meter høy, mens Peter hadde disse enormt brede skuldrene. Edwin var typen som beroliget sine lagkamerater, mens Peter kunne virke skremmende for motstanderne.

For keepertrener Steele har trent målvakter over hele spekteret. Fra de unge og lovende til etablerte burvoktere med godt over hundre landskamper.

– De Gea, Van der Sar og Schmeichel er virkelig store navn, og jeg har ingen problemer med å innrømme at det å ha fått jobbe med disse har betydd mye både for meg og min trenerkarriere.

Det samme har tre Premier League-medaljer. Men de tenkte ikke Eric Steele over før lenge, lenge etter da han tillot seg å smake på seierens sødme.