En 24 år gammel United-supporter som har holdt med United omtrent hele livet, helt siden han fire-fem år gammel så Diego Forlan i rød drakt, svart underdel og Vodafone på magen.
Jeg ønsker på ingen måte å være en kritisk stemme i en tøff tid, og hvert fall ikke en som sparker noen som ligger nede. Men, jeg ønsker endring. Helst fort.
Som brennende United-supporter er det mye som er vanskelig om dagen. Det er kanskje bare fotball, men følelsene av å spent se frem mot neste kamp, la tankene løpe løpsk om hvordan tre poeng vil påvirke tabellen, og ikke minst furoren som bryter løs når ballen suser i nettet og hele Old Trafford eksploderer. Det er så mye mer enn bare fotball, det er sterke følelser, på godt og vondt. Det er en god dose livsglede man kan nyte helt til neste kampdag.
Annonse
Fotball er og skal selvfølgelig også være fullt av skuffelser og nedturer.
Fotball er Aguero i det 93. minutt i 2012. Fotball gjør vondt. Men det skal det også gjøre. Det er smerten og nedturene som gjør oppturene euforiske, som er tennvæsken på United-flammen som brenner inni oss.
Nå er det ni år siden vi sist vant Premier League i 2013, og enda lenger siden vi var i nærheten av å en gang kjempe om Champions League.
Joda, FA-cupen, Liga-cupen og Europa League er flott det, men det må være lov å si at United er bedre enn det, United er større enn det. United er verdens største klubb, og målene og drømmene skal være deretter.
Selv om jeg kun har vært supporter i 20 år forstår jeg at disse ni årene blir små sammenlignet med andre klubbers dype daler. Men, jeg nekter å godta at vår dal må bli like lang som deres.
Derfor søker jeg fortsatt trøst på United.no etter dårlige kamper med tunge resultat. For det meste ser jeg etter trøst i likesinnede som deler frustrasjon og skuffelse. En ting er resultat, en annen er innsats, holdninger og fullstending fravær av glød.
Likevel er det enda en ting jeg ser etter, men aldri helt finner. Alt for ofte krysser jeg fingrene for at det ska tas opp i PL-studio i pauser eller etter kamper, eller at det skal komme frem på United.no. Men, den gang ei.
Hva ser jeg etter? Jeg ser etter andre som deler min mening i at Uniteds største problem er vår “største” og “beste” spiller. Vår nummer 1. David De Gea.
Annonse
TOPPREDNING MOT BRIGHTON: Men leserbrev-skribenten mener et moderne lag trenger en annen spisskompetanse enn det De Gea har på keeperplass.
Misforstå meg rett, han er en god tradisjonell keeper, fantastisk på strek, men han er rett og slett ikke god nok hva gjelder fotarbeid, pasningsspill og frispilling.
For å være helt ærlig synes jeg det er sjokkerende hvor upresis han er i pasningsspillet.
Han spiller tross alt i verdens beste liga, på et av verdens største lag. Derfor blir jeg like overrasket hver gang jeg sjekker nettsiden, og istedenfor å finne spørsmålstegn rundt spillet hans finner jeg hyllest. Jeg finner månedens spiller mange måneder på rad. Jeg finner “verdens beste keeper”. Hallo “Fotballeksperter”, våkne opp! Øyvind Eide? Dag Langerød? Noen som helst?! For meg er det åpenlyst.
Her kan det selvsagt legges til utallige eksempler, enten det er en upresset svak pasning som går ut til innkast, et sleivspark til motstander som ender med sjanse imot, og kanskje til og med i en feberredning som De Gea senere hylles for. Og ikke minst ender det altfor ofte med scoring i mot. To eksempler kun fra den siste måneden:
89.50 mot Manchester city, ender i scoring og 4-1.
51.30 mot Atletico Madrid, ender i sjanse og redning.
For å underbygge poenget enda litt til: Jeg er én av dem som ikke kan fordra Pep Guardiola, kanskje mest fordi han gjør det så ufattelig bra med City, litt fordi jeg hater å innrømme at han er en bra manager, og mindre fordi han har brukt ubegrenset med midler.
Men, hva var nesten det første han gjorde da han ble ansatt i 2016? Han hentet Claudio Bravo, mer kjent for flotte pasninger enn strålende redninger. Fordi Pep vet at om man skal være et spillende godt lag i moderne fotball er man fullstendig avhengig av 11 ballspillere.
Annonse
Dette endte vel og merke i 3. plass, hele 15 poeng bak et kynisk Mourinho-Chelsea. Pep så problemet, sitt eget innkjøp, Claudio Bravo. Han var ikke lenger den han en gang var, og så hadde han for mage grove feil.
Dermed gikk Pep til innkjøp av enda en spillende keeper, som også var robust på strek og i feltarbeidet, nemlig Ederson. Fasit? City vant ligaen med rekordhøye 100 poeng.
Samtidig hentet Liverpool Alisson i 2018, et år de endte på 2. plass med skyhøye 97 poeng, kun ett bak City, mens de året etter vant Premier League for første gang. Så skal det naturligvis også nevnes at Van Dijk (hentet 2018) var en like viktig brikke, men poenget står.
Og så kan man jo alltid nevne at De Gea neppe er benket på Spanias landslag av mangel på “flotte” redninger.
For meg virker det åpenbart at et topplag i 2022, som ikke kun ønsker å være en “Dark Horse” ala Atletico Madrid, men en dominerende faktor i europeisk fotball er fullstending avhengig av en keeper som slipper inn lite mål, men som enda viktigere er en utespiller hva gjelder pasningsspill og fotarbeid.
Ja, vi trenger en opprydning i stallen, og ja vi trenger en ny manager, men la oss for alt i verden håpe at han (hvem enn det er) ser at United trenger en ny spillende keeper, og samtidig en litt romsligere lønningsliste.
Først da tør i hvert fall jeg å begynne og håpe at vi virkelig er på vei tilbake. Og frem til da vil det i beste fall føles som om vi seiler i motvind, selv om det sakte går fremover.
Supporterklubben tar gjerne imot leserbrev som en del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.
