Samtalen på Craven Cottage

Manchester United har vært så heldige at de har hatt tre av verdens beste keepere i de 25 årene Premier League har eksistert.

Peter Schmeichel var selvsagt den ene, og nå handler det om David De Gea. Som han viste mot Stoke og Everton så er det ingen andre keepere enn De Gea man kunne tenke seg i United akkurat nå.

De Gea ble belønnet med to dagers fri etter Everton-kampen og kommer ikke til å starte mot Burton. Han fortjener det også, og Sergio Romero – som er Argentinas førstekeeper og den beste reservekeeperen i Premier League – fortjener også litt spilletid.

Det er United-angriperne som høster ros, men forsvaret har vært eksepsjonelt med De Gea bak seg.

Spanjolen ble hentet til klubben ett år tidligere enn planlagt. United hadde studert ham siden Eric Steele oppdaget ham da han spilte for U17-landslaget til Spania. Alderen og den spinkle kroppen hans var en utfordring i hans første sesong, men United var nødt til å ta en avgjørelse sommeren 2011, selv om det innebar en viss risiko.

Ferguson spurte Coton om hjelp

Sir Alex Ferguson bestemte seg for å signere De Gea fordi han ikke klarte å overbevise Edwin van der Sar om å bli værende i klubben.

Nederlenderen – Ferguson elsket nederlandske keepere – er den tredje verdensklassekeeperen i United. Han holdt også verdensklasse da han spilte for Ajax under Louis van Gaal og vant Champions League, men gikk verken til United, Liverpool eller Chelsea da han kom til Premier League.

I stedet endte han i Fulham, der han spilte i fire år.

Timing kan være merkelig i fotball. Ferguson ønsket å signere Van der Sar for å erstatte Schmeichel i 1999, men prisen var fem millioner pund, og daværende styreformann Martin Edwards kom med en langt billigere løsning i Mark Bosnich, som var gratis. Det fungerte ikke.

– Det var litt som å spørre en gatemusiker å gå inn for Eric Clapton i Royal Albert Hall, observerte daværende keepertrener Tony Coton.

Massimo Taibi, Andy Goram og Roy Carroll ble også veid og funnet for lett. Tim Howard og Fabien Barthez gjorde det bedre, men ingen av dem hadde stabiliteten til Peter Schmeichel.

I 2001 glapp enda en mulighet til å signere Van der Sar, som gikk til Juventus i stedet.

Sommeren 2005 ba Ferguson om hjelp fra Coton for å finne spilleren som kunne bli den første toppkeeperen siden Schmeichel.

– Vi var desperate etter å forsterke den posisjonen siden ingen hadde klart å fylle de massive hanskene til Schmeichel, skrev Ferguson i sitt forord til Cotons nye biografi, There To Be Shot At, som kommer ut neste uke.

«Tony, det er ditt ansvar å finne den riktige for oss. Jeg bryr meg ikke om hvor lang tid det tar, bare gi meg den beste», sa Ferguson til Coton.

– Noen måneder senere, mot slutten av sesongen, hadde vi et møte der Tony annonserte sin kandidat. «Edwin van der Sar, med god margin», sa han. Det er den beste avgjørelsen han noen gang har gjort.

Ukjent utkjøpsklausul

Coton skriver også om historien i boken sin.

– Sir Alex snakket alltid varmt om Edwin, og i alle samtaler vi hadde om verdens beste keepere ble alltid Van der Sar nevnt én gang eller to. Det handlet om roen Edwin spredte, hvordan han dekket målet med sin gigantiske tilstedeværelse, i tillegg til hans undervurderte evne til å starte angrep med presise langpasninger.

– Så jeg studerte ham litt grundigere, og selv om han nærmet seg 35 år, var det tydelig at han fortsatt var en klassespiller. Til slutt var jeg heldig nok til å være involvert i en slik samtale som kan endre historien.

– Etter at vi hadde spilt mot Fulham på Craven Cottage i desember 2004, tok jeg en drink med Dave Beasant, den tidligere engelske landslagsspilleren som da jobbet med Edwin i sin rolle som Fulhams keepertrener. Jeg spurte hvordan det var å jobbe med Van der Sar, bare som en uskyldig forespørsel til en kollega. Måten ansiktet til Dave lyste opp hadde vært svar nok i seg selv. «Edwin er den perfekte utøver – en drøm. En mann som setter seg store mål, selv om han har oppnådd alt. Han tar godt vare på seg selv og kan holde det gående i flere år», sa han.

– Deretter delte Dave en gullbit av en opplysning: Fulham var desperate etter å signere Edwin på en ny kontrakt fordi den nåværende avtalen hans bare hadde ett år igjen og inneholdt en utkjøpsklausul på bare to millioner pund. Dave hadde åpenbart ingen grunn til å mistenke at en veteran som Edwin ville være på vår radar – og det var han heller ikke. Men jeg visste at det ville han snart være.

– Jeg fikk ikke med meg ett eneste ord av hva Dave sa etter det, for i hodet mitt løp tankene løpsk. Jeg klarte nesten ikke vente på at Albert, materialforvalteren vår, skulle rope at bussen sto klar for å ta oss til Euston for togturen hjem til Manchester. Så fort vi var på plass på toget og middagen var servert, satt jeg meg i setet ved siden av Sir Alex og hvisket ham i øret at Edwin van der Sar ikke bare var i toppform, men at han trente som om han var ti år yngre.

– «Han er sulten fordi han ikke har vunnet noe siden han forlot Ajax, og han har også et snev av arroganse», sa jeg. «Han mener han er den beste. Han er perfekt til å spille for United – det nærmeste du noen gang kommer Schmeichel».

– Sir Alex nikket fornuftig. Da jeg nevnte utkjøpsklausulen, stoppet han å tygge, og jeg kunne praktisk talt høre tankene hans. «Overlat resten til meg, TC. Godt jobbet», sa han. Og det var det – samtalen var over.

– Edwin visste hva han trengte

Den påfølgende sommeren var Coton på en sykkeltur under en ferie i Florida, da telefonen hans ringte.

– TC, det er sjefen. Jeg vil bare fortelle deg at du skal jobbe med Edwin van der Sar neste sesong. Vi har nettopp signert ham. Nyt ferien din.

– Da vi returnerte til oppkjøringen, innså jeg at Edwin var akkurat den jeg hadde blitt fortalt at han var – en profesjonell klassekeeper. Sir Alex hadde endelig funnet keeperen som kunne sammenlignes med Peter Schmeichel. Faktisk er det noen United-supportere som holder en knapp på Edwin.

– Akkurat som med Peter, oppdaget jeg umiddelbart at treningen måtte skreddersys for å sørge for at han var i toppform på kampdag. Edwin visste hva han trengte, men han var også ydmyk nok til at han var åpen for nye ideer og forslag.

– Han var egoistisk i måten han trente på – og det mener jeg som et kompliment. Edwin var 100 prosent fokusert på sine egne forberedelser og hadde derfor liten tid til å bry seg med utviklingen til yngre keepere som Luke Steele og Ben Foster. Likevel fikk de verdifull innsikt i hvilken dedikasjon som kreves, selv for en av verdens beste, for å holde standarden.

– Edwin måtte innfinne seg med ligacup i sin første sesong på Old Trafford, men var på sesongens lag i Premier League tolv måneder senere da United var mestere.

Van der Sar spilte til sammen 266 kamper for United i løpet av seks suksessrike sesonger med fire ligatitler, to ligacup, VM og Champions League, der han reddet straffesparket til Nicholas Anelka i Moskva. Han kom på årets lag i Premier League tre ganger – alle som United-spiller.

Det kunne vært annerledes, hadde det ikke vært for den litt tilfeldige samtalen i Fulham.

Oversatt av Eivind Brennhovd Holth