– Jeg kunne ikke gå ut og spise

Vi skrur tiden tilbake til år 2008. United har nettopp vunnet serien og slått Chelsea i Champions League-finalen i Moskva. Alt er tilsynelatende rosenrødt, men ikke for Darren Fletcher.

Skotten som virkelig er i ferd med å spille seg inn på United-laget blir diagnosert med betennelsessykdommen ulcerøs kolitt (se faktaboks nede til høyre). De neste sesongene skal likevel gå greit for midtbanespilleren, men han velger å holde sykdommen hemmelig for lagkameratene. Kun familien, Sir Alex Ferguson og klubbdoktoren i United er klar over hva Fletcher går gjennom.

– Jeg fikk diagnosen umiddelbart, men kom meg raskt på beina igjen og følte meg uovervinnelig. Jeg følte meg sterk og spilte i Premier League, sier Fletcher.

Men etter hvert gjør sykdommen hverdagen vanskelig for skotten. I løpet av en dag kan sykdommen kreve opptil 30 toalettbesøk, noen ganger etterfulgt av en tur til sykehuset også. Fletcher kan ikke gå ut og spise middag med familien, han våger ikke å gå med barna på skolen eller se de spille fotball, og bare tanken på å gjøre en spurt gjør ham ille til mote.

Selv innrømmer Fletcher at han delvis holdt tilstanden hemmelig rett og slett på grunn av sykdommens art. Nå forteller han om livet med ulcerøs kolitt i Daily Mail for å støtte andre rammede personer.

Etter hvert ble det imidlertid vanskelig å holde sykdommen skjult. På det verste gikk Fletcher ned 20 kilo og led av det som kalles «månefjes».

– Jeg så forferdelig ut. Jeg blir emosjonell bare jeg snakker om det, sier Fletcher som først og fremst tenker på kona og tvillingguttene.

– Vi (Fletcher og Ferguson journ. anm.) bestemte oss for å late som at det var en helt ordinær sykdom, men det ble vanskelig etter hvert som tiden gikk. Folk skjønte at noe var galt. Jeg fikk det de kaller «månefjes». Du er tynn, men ansiktet ditt er veldig oppblåst. I tillegg var det den dundrende hodepinen og et konstant behov for et toalett.

Det snodige, som heller ikke Fletcher heller helt forstår, er imidlertid at symptomene forsvant under trening.

– Trening gjorde meg faktisk bedre. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg merket ikke noe til symptomene da jeg trente. Men så fort jeg var ferdig kom de tilbake. Så i løpet av et døgn var de to timene på trening den eneste tiden jeg fikk litt pusterom. Det er nok grunnen til at jeg presset meg mer enn jeg burde gjort.

– Når det er sagt så hadde jeg antageligvis ikke maktet det hvis jeg ikke bodde så nære treningsfeltet. Jeg levde i konstant frykt for å bli stengt inne et sted. I trafikken, i parken med ungene, når du er ute og spiser. Det blir veldig skummelt.

– Jeg er evig takknemlig for alt han har gjort for meg, at han ga meg sjansen og trodde på meg. Men han var også omsorgsfull. Den typen menneske som gjorde alt for å hjelpe og beskytte meg da jeg var syk.

– Han ga meg fri når jeg trengte det, og fortalte meg at jeg ikke skulle bekymre meg for kontraktsituasjonen, men at jeg skulle fokusere på helsen og familien først, sier Fletcher som videre forteller at Ferguson holdt kontakten etter at han ga seg i 2013 for å sjekke hvordan det gikk med landsmannen.

I desember 2011 bestemte Fletcher seg omsider for å fortelle lagkameratene om sykdommen. Blant de først han fortalte det til var Wayne Rooney og Rio Ferdinand.

– Jeg sa bare at jeg kom til å ta en pause på grunn av denne sykdommen. De var sympatiske og forståelsesfulle. Helt fantastiske.

Etter hvert viste deg seg imidlertid at steroidene Fletcher tok ikke hadde den ønskede effekten. Dermed ble det operasjon, eller rettere sagt tre stykker. Skotten ble presentert for alle ting som kunne gå galt, og innrømmer at han var redd.

– Det verste var å finne motet til å gjøre det. Men til slutt handlet alt bare om å få det unna.

Den siste av tre operasjoner ble vellykket gjennomført i august 2013, og i oktober samme år var han tilbake på banen for U21-laget. Da han omsider returnerte på førstelaget mot Hull andre juledag, var det for første gang på 390 dager.

– Vekten min var på vei tilbake, og jeg følte meg bedre og bedre. Det var fantastisk.

Skotten beroliger United-fansen med at sykdommen nå er under kontroll og ikke lenger er et problem.

– Jeg er nok litt annerledes enn vanlige mennesker, men jeg føler meg normal. Når jeg spiser skjer ting raskere, men det er kontrollert og for meg er det fantastisk. Det er ikke plagsomt i det hele tatt lenger. Jeg er forsiktig med hva jeg spiser fordi jeg spiller fotball, men hvis jeg vil ha take-away kan jeg spise det.

– Nå er det ingenting som kan stoppe meg. Siden operasjonen har jeg kun mistet én treningsøkt. Jeg lever et normalt liv igjen.

Vi har bare oversatt deler av intervjuet – les hele saken hos Daily Mail her!