– Pogba granskes så grundig at det er helt latterlig

Den skotske supporter-yndlingen stiller opp for United-Supporteren snaut fire år etter at han forlot klubben han hadde vært i siden han var elleve år gammel. Nå spiller 34-åringen for Stoke i Championship.

Darren Fletcher er imidlertid mer interessert i å prate om Manchester United enn om utfordringene på Britannia Stadium. Og godt er det, for listen med spørsmål er lang.

Hva gjør du når du er i ditt livs form og mister Champions League-finalen du drømte om gjennom hele oppveksten? Hvordan takler du det når du noen år senere får beskjed om at du har en kronisk betennelsessykdom som sannsynligvis vil koste deg karrieren i verdens største fotballklubb? Hvordan var det å forlate Manchester United uten en skikkelig avskjed, og hva tenker en svoren Ferguson-disippel om det som skjer i klubben i hans hjerte i dag?

– Hvordan er livet i Stoke?

– Det har vært litt vanskelig med nedrykket forrige sesong. Nå er vi i Championship, og det er ikke helt etter planen. Men sånn er fotballen. Vi må bare fortsette å jobbe hardt og forsøke å rykke opp igjen.

– Før du endte opp på Britannia var du i West Bromwich i to og et halvt år. Hvilken følelse satt du igjen med da du forlot Manchester United i februar 2015?

– Det var litt forskjellige årsaker til å at jeg måtte videre. Jeg falt langt tilbake på grunn av sykdommen min, og da jeg ble frisk igjen følte jeg at jeg var nødt til å spille. Jeg hadde kjempet så hardt for å komme tilbake, og med to forskjellige managere var klubben annerledes enn det jeg var vant til. Men alt jeg ønsket var å spille og forsøke å nyte fotballen igjen. Derfor var det riktig tidspunkt å forlate klubben på.

– Mellom november 2011 og desember 2013 spilte du bare ti kamper for klubben, og til slutt ble du operert for tarmbetennelsen ulcerøs kolitt. Hvordan håndterte du det?

– Det påvirket absolutt alt. Det var leger som sa at jeg aldri kom til å kunne spille fotball igjen, men jeg visste at jeg kunne klare det. Det vanskeligste var å få tilbake styrken i kroppen. Det bød på mange utfordringer. Derfor var det en fantastisk følelse å spille i Premier League igjen. Jeg visste at det aldri kom til å bli det samme, så målet mitt var å komme tilbake som en Premier League-spiller. Jeg visste også at det ville bli veldig tøft å spille seg inn på laget til United igjen.

– Hvordan er formen din i dag?

– Jeg er bedre nå. Operasjonen var vellykket, og jeg kan leve et tilnærmet normalt liv. Jeg har mine daglige utfordringer, men ingenting som stopper meg. Jeg vil for eksempel aldri kunne klare å legge på meg. Det var en operasjon som innebar stor risiko, men til slutt hadde jeg ikke noe valg. Jeg trodde jeg sto overfor plager som ville være en utfordring i noen uker eller måneder, og det endte opp med å bli flere år. Jeg var i mitt livs form på det tidspunktet og følte meg uovervinnelig. Men jeg kunne ikke dvele ved det. Jeg var bare nødt til å se på det som den neste utfordringen i livet mitt. Mitt neste mål. Kampen handlet alltid om å spille for United igjen. Det var et ambisiøst mål, men jeg spilte meg i form og fikk en god oppkjøring under Louis van Gaal. Jeg respekterte ham som manager og lærte mye, men jeg fikk ikke spille, og det gjorde meg desperat.

– Nå har du ikke lagt fotballskoene på hylla ennå, men hvordan er det å tenke tilbake på United-karrieren i dag?

– Først og fremst tenker jeg på hvilken fantastisk klubb det var og hvilken fantastisk manager jeg spilte for. Jeg har så mange uforglemmelige opplevelser fra den tiden. Til tider var det ren nytelse. Alle snakker om presset du opplever i Manchester United, men jeg følte aldri noen form for press. Det var først da United-tiden min var over at jeg skjønte hvor spesielt det hadde vært.

– Hva var den største forskjellen for spillerne etter at Sir Alex Ferguson pensjonerte seg?

– Det kunne ikke bli det samme. Det var bare uunngåelig. Slik ville det vært for enhver bedrift, ikke bare for en fotballklubb. Overgangen kunne kanskje vært mykere dersom det var en som hadde jobbet med Ferguson som overtok, men med et helt nytt trenerteam, nye spillere og deretter nok et managerskifte (etter David Moyes journ.anm.) var det helt umulig å tenke seg at det skulle være det samme. Jeg sier ikke at det nødvendigvis var negativt, men det var bare ikke det samme. Og det var nok ganske naturlig at det ble sånn.

– Hva var det som var annerledes?

– Hvordan vi trente, hva vi spiste. Alt. Endringene var ikke negative i seg selv, det var bare annerledes.

– Hverken David Moyes, Louis van Gaal eller José Mourinho har lyktes med å bringe Premier League-pokalen tilbake til Old Trafford. Du var en del av det siste mesterlaget til Ferguson. Hvilke tanker gjør du deg om situasjonen i Manchester United i dag?

– Nivået er langt fra det laget jeg spilte på. Klubben er i en helt annen situasjon. De har vunnet Europa League og er tilbake i Champions League, men det kommer til å ta tid. Vi kommer aldri til å se lignende dominans igjen. Det er så tøft i Premier League nå. United kommer alltid til å være i toppen, men det vil være vanskelig å dominere på samme måte som vi gjorde. Vi er nødt til å ha realistiske forventninger. Forhåpentligvis kan de snart kjempe om ligatittelen, men det krever tid og langsiktig arbeid med manageren. De er ikke altfor langt unna, men de trenger et par nye spillere.

– Helt siden du spilte på midtbanen sammen med Paul Scholes har United forsøkt å finne en lignende kombinasjon. Åtte midtbanespillere har blitt kjøpt de fem siste årene, og tre av dem er borte allerede. Hvordan synes du Paul Pogba, Nemanja Matic og Fred fungerer sammen?

– Jeg synes det fungerer fint. De utfyller hverandre på mange måter. Matic er ankeret på midtbanen, Pogba er en åtter eller en tier, mens andre fleksible midtbanespillere som Fred, som er en veldig energisk spiller, Ander Herrera, Juan Mata og Jesse Lingard kan komme inn og ta forskjellige roller. Mye av presset ligger på skuldrene til Pogba. Prestasjonene hans granskes så grundig at det er helt latterlig. Han er en fantastisk midtbanespiller, og det samme er Matic, men det handler ikke bare om dem. Det er laget som må fungere sammen. De er ikke så langt unna, det er bare noe som må «klikke».

– Mange av de som gransker Pogba mener han har blitt brukt feil, til tross for at han har vært en av lagets beste spillere denne sesongen. I høst har han hatt sine runder med manageren og blitt koblet bort fra Old Trafford. Hvordan mener du United skal få det beste ut av Pogba?

– Han er en fantastisk fotballspiller, og det ligger i hans natur å skape sjanser og få noe til å skje. I VM hadde han en ganske defensiv rolle, men jeg vil ikke si at det er slik han burde spille. Han gjorde det for Frankrike, men du mister kvalitetene til Pogba hvis du spiller ham på den måten. Jeg har alltid sett ham som en offensiv spiller som både kan skyte og skape muligheter for laget. Det ser vi denne sesongen. Jeg var litt sånn jeg også. Jeg ville alltid ha ballen. Kanskje mister du den, men du gjør alt du kan for å få noe til å skje. Paul Scholes, Ryan Giggs og David Beckham gjorde det samme. Det viser meg at Pogba har Uniteds DNA i seg. Han kommer aldri til å slutte å prøve, uansett hvor mange ganger han ikke får til det han prøver på. Folk sier at han ikke er en suksess i Manchester United, men jeg ser det på en annen måte. Han ønsker å skape sjanser, og på den måten bidrar han. Han gjemmer seg aldri. Det krever stort mot.

– Den sommeren Pogba kom til Manchester United som 16-åring hadde førstelaget tapt Champions League-finalen for Barcelona i Roma én måned tidligere. For mange United-supportere står den igjen som «finalen Darren Fletcher skulle spilt». Du var i fantastisk form, men mistet kampen på grunn av utvisningen mot Arsenal i semifinalen. Ferguson uttalte i ettertid at det fikk konsekvenser at du ikke spilte. Hvilken følelse satt du med på tribunen i Roma? Følte du selv at du kunne gjort en forskjell?

– Jeg var frustrert over at jeg ikke kunne hjelpe laget, og jeg støttet dem, selvfølgelig. Men jeg hadde forberedt meg. Jeg måtte bare innse at jeg ikke kunne spille. Min store drøm var alltid å spille en Champions League-finale. To ganger ble jeg benket (i 2008 og 2011), og i 2009 var jeg suspendert. Jeg var en viktig del av laget på det tidspunktet, men om utfallet mot Barcelona hadde blitt annerledes får vi aldri svaret på. Men jeg ble sannsynligvis en bedre spiller fordi jeg ikke spilte den kampen, sier Fletcher og mener altså at han vokste på den bitre erfaringer av å være suspendert.

– Før finalen i 2009 kom Mourinho med litt av en hyllest til deg da han sa følgende:

– Barcelona kommer til å savne Dani Alves, og Manchester United vil savne Darren Fletcher. Fletcher er viktigere enn det folk tror. Jobben han legger ned på midtbanen, spesielt i midtbanekrigen, i avgjørende kamper er utrolig viktig. United kommer til å savne tempoet og aggressiviteten hans defensivt. Han «sluker» motspillere på midtbanen. Han er ikke like magisk som Ryan Giggs, og han har ikke pasningsfoten til Paul Scholes, men han er dynamisk. Han beveger seg og skaper rom. Jeg liker ham godt, og det er ingen enkel oppgave å erstatte ham. Jeg tror Xavi og Andres Iniesta er glade for at «Fletch» ikke spiller.

– Fikk du med deg dette?

– Ja, det gjorde jeg. Den uttalelsen viser at han setter pris på spillere som meg. I tillegg hadde jeg mange gode kamper mot lagene hans. Jeg har ikke møtt ham så mange ganger, men jeg har stor respekt for ham.

– Ville du likt å spille for Mourinho?

– Jeg hadde elsket å spille for Mourinho! Jeg er tilgjengelig hvis han fortsatt ser etter en ny midtbanespiller! (Latter)

– Det har vært mye støy rundt Mourinho denne sesongen. Hva er dine tanker rundt metodene hans og resultatene i høst?

– Jeg kjenner Lee Grant fra hans tid i Stoke, og han forteller meg at han er sjokkert over hvor mye oppmerksomhet klubben får og hvordan mediene vrir og vender på alt. Hver eneste lille ting blåses opp når det handler om United. Jeg har vært i den situasjonen selv, så jeg vet hvordan det er. Ingenting blir oversett, og små ting blir til store saker. Pogba kan komme med en meningsløs kommentar, og så får mediene det til å se ut som at han angriper Mourinho. Fotballen er global, så alt handler om konflikter og problemer. Det er frustrerende for alle som er involvert, men endrer seg bare ved at man vinner. Og er det én ting vi vet så er det at Mourinho er en vinner.

– Til tross for svake resultater har United-fansen stått bak Mourinho på Old Trafford og heller rettet frustrasjonen mot klubbledelsen. Er du overrasket over hvordan United-fansen håndterer situasjonen, og hvordan de støtter spillerne og manageren i tykt og tynt?

– United-fansen er lidenskapelig, og de vil alltid stå bak laget. Jeg omtaler dem fortsatt som verdens beste bortefans. De er alltid den beste fansen på stadion uansett hvor United spiller. Problemet nå er generasjonen som er vokst opp med sosiale medier, der det menes veldig mye. Det er greit det, men det er alltid fansen som reiser på kampene som vil være viktigst.

– Jeg har hørt en historie om at du en gang som United-spiller var nødt til å gå forbi tusenvis av City-supportere utenfor Etihad for å hente en billett til borteseksjonen. Hvordan gikk det?

– Det var en surrealistisk opplevelse. På det tidspunktet visste jeg ikke engang om jeg var trygg. Jeg hadde dratt hetten på jakken godt over hodet, men jeg fikk noen blikk. «Det kan vel ikke være han …» var det en City-supporter som sa. Heldigvis gikk det fint, men det var en spesiell opplevelse.

– Til slutt, Darren: Når får vi se deg sammen med United-fansen igjen?

– Jeg var på bortekampen på Anfield og et par hjemmekamper forrige sesong. Jeg håper at jeg skal få til flere borteturer, for der er atmosfæren fantastisk. Jeg er fortsatt en stor United-supporter.

Intervjuet med Darren Fletcher er også i sesongens tredje nummer av United-Supporteren som sendes ut til våre medlemmer i disse dager.