– Forlot United for å redde forholdet til pappa

Supporterklubbens journalist Bjarte Valen om intervjuet med Darren Ferguson:
– Darren Ferguson var svært interessant for United-Supporteren av to åpenbare grunner. Han hadde spilt for United under den største klubbmanageren i britisk fotball, men først og fremst var han sønnen til Sir Alex. Håpet mitt var at Darren kunne fortelle om forholdet til faren. Ikke bare som tidligere spiller, men aller mest som familiemedlem. Det ga oss en mulighet til å komme under huden på Ferguson-familien. En åpen og ærlig Darren leverte mer enn vi hadde håpet på forhånd.  

VKTIG: Denne saken stod på trykk på united.no i november 2016, og vi har ikke endret tall, årstall eller slike ting, selv om dette nå altså er halvannet år siden. Darren Ferguson er nå manager for Doncaster.

– Boys, We Need to Talk

Både Sir Alex Ferguson og sønnen Darren ga, og i junior sitt tilfelle, gir fremdeles mange intervjuer i løpet av en sesong. Samtidig var begge to kjent for å verne om privatlivet.

Derfor er det svært sjelden at verken far eller sønn er særlig snakksalige om livet i familien Ferguson.

I dette intervjuet med United-Supporteren er det imidlertid en svært åpen og personlig Darren Ferguson som forteller om den første vanskelige tiden for faren i United, hvor tøft det var for familien da Darren spilte for United med faren som manager.

Og ikke minst; hvordan han måtte ta en av sine tyngste avgjørelser i livet for å redde forholdet til faren.

I dag, 22 år etter at Darren forlot United til fordel for Wolverhampton, er forholdet mellom far og sønn Ferguson det aller beste. Daglig snakker de sammen om familien, politikk og hverdagens trivialiteter.

Slik har det imidlertid ikke alltid vært.

Peter Schmeichel tok en dag sønnen Kasper til side og spurte hva sønnen ønsket av han da United-legendens sønn var i ferd med å slå gjennom hos byrivalen City.

– Jeg ønsker bare at du skal være pappa. Ikke treneren min, ikke mentoren eller rådgiveren min. Bare faren min, svarte Kasper.

– Jeg skulle ønske jeg hadde det på samme måte da jeg spilte for United, men det var naturligvis umulig. Jeg måtte forholde meg til at pappa var manager for United, og han måtte forholde seg til at jeg var en av spillerne og ikke sønnen hans. Det var ukomfortabelt for oss begge, sier Darren Ferguson til US.

Men det var ikke bare selve karrieren i United under faren som var vanskelig for Darren. Den 14 år gamle gutten var nemlig ikke videre begeistret da faren først fikk tilbudet fra United om å overta etter Ron Atkinson i november 1986.

– På den tiden bodde vi i Aberdeen og trivdes veldig godt der. Jeg husker fremdeles veldig godt den dagen pappa fortalte oss om jobben i United. Jeg satt på rommet mitt sammen med tvillingbroren min Jason da pappa kom inn døren på rommet vårt. Han hadde en litt alvorlig mine i ansiktet, et uttrykk han som regel hadde dersom det var noe viktig han skulle si til oss og som krevde at vi hørte etter, forteller Darren Ferguson.

– Gutter, jeg må snakke litt med dere, sa Alex Ferguson til sønnene sine og satte seg ned på sengekanten.

Ferguson senior har aldri vært kjent for å være en person som går rundt grøten, og denne novemberdagen i 1986 var intet unntak.

Beskjeden til sønnene var kort, men samtidig veldig tydelig. 
– Jeg har fått et tilbud fra Manchester United som jeg ikke kan si nei til, sa han.

Darren og tvillingbroren reagerte ulikt på farens budskap.

– Jeg var skuffet.

– For det første likte vi oss veldig godt i Aberdeen. Det var her jeg hadde vennene mine, jeg likte meg på skolen og hadde ikke lyst til å være noe annet sted. For det andre var jeg en stor Arsenal-fan, humrer Darren Ferguson.

Broren Jason var imidlertid langt mer positiv.

– For Jason var det mye enklere å akseptere at vi skulle flytte. Han var en stor Manchester United-supporter og han ble veldig oppglødd over at pappa skulle bli manager i favorittklubben hans, minnes Darren.

Men om de to 14-åringene reagerte noe ulikt på farens beskjed, skjønte de begge at dette var en jobb faren umulig kunne takke nei til.

– Det var flere engelske toppklubber som hadde jaktet på far. Arsenal, Tottenham og Wolverhampton hadde alle vist konkret interesse, og flere andre klubber hadde far i kikkerten. Innerst inne visste vi at det bare ville bli et tidsspørsmål før han kom til å takke ja til en storklubb, og da Manchester United kom på banen ga svaret seg selv, sier Darren Ferguson.

Den tøffe starten

Ferguson hadde en formidabel jobb med å få United på rett spor. Klubben hadde riktignok vunnet FA-cupen to ganger under Ron Atkinson, men var langt unna ligatittelen som var klubbens store mål.

– Da far kom til United hadde klubben mange aldrende spillere, et speidernettverk som fungerte dårlig, og en tilhengerskare som var veldig utålmodig. Far skjønte raskt at det var mye som måtte gjøres, men han skjønte også at det ville ta tid.

– Hvordan opplevde dere i familien det presset som han ble utsatt for i begynnelsen av United-karrieren? 

– De første årene var tøffe for ham, den som sier noe annet lyger.

– Han har, heldigvis, alltid vært flink til å beskytte dem rundt seg uavhengig om det er familien eller spillere det er snakk om. For oss var han en fantastisk far, selv da det stormet som verst, sier Darren Ferguson.

I en periode da Ferguson senior slet tungt, viste imidlertid junior lovende takter på Uniteds ungdomslag og reservelag.

Alex Ferguson har vist at han aldri har vært redd for å slippe ungdommen til, ei heller sin egen sønn.

Darren hadde akkurat fylt 19 år da han fikk sin første obligatoriske kamp for United som innbytter borte mot Sheffield United 26. februar 1991, en kamp Manchester United forøvrig tapte 2-1.

– Da jeg nærmet meg førstelaget, satte vi oss ned og tok en lang prat sammen. Vi var begge enige om at det kunne bli en ubekvem situasjon om han skulle bli min manager, sier Darren Ferguson.

Og det var nettopp det som skjedde…

– Var verst for mamma

Etter å ha tapt ligagullet på målstreken til Leeds i 1992, fikk United fikk en katastrofal start på den påfølgende sesongen. De to første kampene endte med tap borte for Sheffield United og et meget stygt 0-3-nederlag hjemme mot Everton. Men i en tid da United famlet i bekmørke, viste Darren med all tydelighet at han ikke var på laget av familiære grunner.

Sakte men sikkert begynte United poengsankingen, og en ung Darren Fergsuson var svært delaktig i snuoperasjonen. Han spilte de første 15 ligakampene for United og storspilte i Bryan Robsons skadefravær.

Da det endelig løsnet skikkelig for United, med 3-0 hjeme mot Oldham, var imidlertid Ferguson ute av laget.

Det skulle vise seg at det var en tilnærmet umulig oppgave å spille seg inn igjen i førsteelleveren.

– Ince, Robson, McClair, Kanchelskis, Giggs, Sharpe, Cantona og siden Keane. Take your pick. Det var åpenbart at jeg hadde en lang vei frem til førstelaget igjen, men jeg følte også at jeg ikke fikk de sjansene jeg fortjente, sier Darren åpent.

Da United-manageren offentliggjorde troppen på et spillermøte, hendte det at han kunne si: «Denne uken er ikke Darren i troppen. Jeg tipper moren hans blir sint på meg».

Slike vitser var en del av Ferguson senior sin måte å takle den ubekvemme situasjonen på.

De fleste spillerne humret, men for Darren, Ferguson junior, fantes det ikke morsomt.

– Det var en tøff periode for oss begge. Jeg visste at jeg ikke kunne få noen særfordeler fordi jeg var managerens sønn, men flere ganger følte jeg at han var tøffere mot meg enn de andre spillerne, forteller Darren Ferguson.

Tiden med far og sønn som manager og spiller kunne blitt en meget kostbar lærepenge.

– Det var en tøff tid for hele familien selv om det gikk bra for United. Forholdet mellom oss to var blitt til et forhold mellom en manager og en spiller. Vi kunne ikke se på hverandre som far og sønn. Det var spesielt vanskelig for mor, sier Darren.

Til slutt tok en ung Darren Ferguson en meget voksen avgjørelse.

– Da jeg dro til Wolverhampton var det det beste for oss begge. Det var fantastisk å spille for United og være en del av klubben, men det var kommet til et punkt der det var ukomfortabelt for oss begge. Jeg ville for alt i verden ikke ødelegge forholdet til min far, sier Darren Ferguson.

Selv om Darren føler at han ikke fikk den spilletiden han fortjente er han på ingen måte bitter.

– Far gjorde det han mente var rett for United, og er det en ting man aldri kan utsette på måten han har ledet Manchester United på, er det at han alltid har satt klubben fremst, sier Ferguson junior.

– Far tar seg tid til alle

Darren fikk en turbulent tid i Wolves, med hyppige managerskifter, og dro videre til Wrexham via et kort opphold i den nederlandske klubben Sparta Rotterdam. Mens han spilte for det walisiske laget, begynte han trenerutdanningen.

Akkurat som faren, endte Darren opp som manager i ung alder. Ikke i Wrexham slik de fleste hadde regnet med, men i Peterborough United.

I et 90 minutters langt jobbintervju med Peterborough-formann Darragh MacAnthony ble ikke Darrens familierelasjoner til Alex Ferguson nevnt med ett eneste ord.

Da skjønte den da 35 år gamle Darren Ferguson at han var kommet til en klubb som ville satse på ham for den han var, og ikke fordi han var sønnen til en av verdens mest berømte managere.

Fergusons første jobb var å redde plassen, noe han klarte med glans. Året etter rykket Peterborough direkte opp i League One, og den påfølgende sesongen videre til Championship.

Intet mindre enn en fantastisk prestasjon.

Media var kjapt ute med å trekke sammenligninger til faren, og alt så rosenrødt ut for Darren.

Men så fulgte to tøffe år.

Etter en vanskelig start på det nest øverste nivået mistet Ferguson jobben i Peterborough. Kort tid etter tok han over Preston, et “eventyr” som fikk en sørgelig slutt da Ferguson fikk sparken med den gamle storklubben på jumboplass i Championship.

Stridsøksen med hans tidligere klubb Peterborough ble imidlertid ettertrykkelig begravet, for 12. januar i år var Ferguson tilbake som manager i Peterborough.
På ny utførte Ferguson underverker med klubben. Han ledet Peterborough til Play Off og vant finalen på Old Trafford av alle plasser. I 2015 overtok ham Doncaster Rovers.

Nå er Darren Ferguson blitt noen år og mange erfaringer rikere. Men fremdeles setter han stor pris på å høste av andre managers erfaringer.

Det er imidlertid, og kanskje noe overraskende, heller sjelden han ringer sin berømte far for å få gode råd.

– Det hender jeg ber ham om råd, men det er sjelden.

– Jeg har ingen særfordeler der. Pappa tar seg tid til å snakke med alle managere. Der er han ganske unik. For han er det kollegiale samholdet utrolig viktig til tross for den tøffe konkurransen i dagens fotball.

– Jeg snakker med ham daglig, men som regel om helt andre ting enn fotball. Han er først og fremst far og ikke mentor for meg.

– Jeg spør like gjerne David Moyes eller Walter Smith om råd når det gjelder jobben, sier Darren Ferguson, vel vitende om at han aldri vil risikere det gode forholdet til faren igjen

Mamma har betydd alt

Mens Alex Ferguson har blitt en av verdens mest respekterte managere, og sønnen Darren har hatt sin karriere, er det lett å glemme hvem som har vært limet i Ferguson-familien.

Darren understreker imidlertid at både han og faren er veldig klar over Cathys betydning for dem begge.

– Mamma har vært en fantastisk støtte for pappa i alle disse årene, både når det har gått dårlig og når det har gått bra, kanskje spesielt når det har gått bra. Det har ikke alltid vært like enkelt å være gift med en mann som hun må dele med offentligheten, men hun klager aldri og er ekstremt lojal mot familien, sier han.

– Din far omtales bare som “The Boss”, selv av spillere som har forlatt Manchester United, men er det grunn til å tro at det er en annen som er den virkelige sjefen på hjemmebane?

– Det spørsmålet tror jeg det er best at jeg ikke svarer på, ler han.

– Men jeg kan si såpass at pappa aldri hadde klart dette uten støtten fra henne, legger Darren til. 

Fotnote: Denne artikkelen er en bearbeidet versjon av den som stod på trykk i United-Supporterens Ferguson-bilag høsten 2011.