Tre rykket opp, fem tapte i playoff, tre fikk sparken og én danset i Praha

Før sesongen skrev vi en artikkel om at over 10% av managerne i Premier League/EFL (nivå 1-4) har bakgrunn fra Manchester United – 10 av 92 managere.

Her er en gjennomgang av hvordan det egentlig gikk med managerne med United-bakgrunn i de fire øverste divisjonene i 2022/23-sesongen.

To nye kom inn i løpet av sesongen, og de to gjorde det godt uten å rykke opp, men tre andre med United-bakgrunn rykket opp – én fra hver divisjon.Det ble noen nedrykk også, men da hadde managerne med United-kobling allerede fått sparken.

Premier League:

David Moyes (West Ham United)

Klarte ikke å følge opp fjorårssesongens sterke sjuendeplass, og en periode så det ut til at West Ham stod i fare for å rykke ned. Ja, de var faktisk på nedrykksplass da undertegnede var innom en tur i april, men de hadde da også noen kamper til gode på konkurrentene, og det endte til slutt med en relativt komfortabel 14. plass.

For Moyes’ del ble sesongen uansett en kjempeopptur, siden West Ham spilte seg frem til UEFA Conference League-finalen i Praha, og der endte det med Moyes-jubeldans i garderoben etter at United-supporter Jarrad Bowen scoret seiersmålet da West Ham vant 2-1 mot Fiorentina i finalen.

Moyes’ jubeldans:

The Championship:

Paul Heckingbottom (Sheffield United)

Paul Heckingbottom klarte aldri å komme seg gjennom nåløyet i United, og forlot klubben uten førstelagsopptredener, men neste sesong kan han lede sitt Sheffield United mot Manchester United.

Dette takket være et svært imponerende opprykk med Blades, hvor fansen i utgangspunktet hadde vært skeptiske til ham som en typisk «billigløsning» (spesielt siden han hadde feilet i både Leeds og Hibernian), men hvor han overgikk de flestes forventninger.

Det så en periode ut som om det ville bli i overkant spennende mot slutten, men de responderte på briljant vis under press, og endte til slutt 11 poeng foran Luton på tredjeplass, og 16 poeng foran Middlesbrough på fjerdeplass. De endte dermed på andreplass, bare slått av Vincent Kompanys Burnley. Neste sesong må de nok uansett leve med å være en av de største nedrykksfavorittene.

Michael Carrick (Middlesbrough)

Middlesbrough lå helt nede i bunnstriden da Chris Wilder fikk sparken, og inn kom selveste Michael Carrick for å være hovedtrener for et lag for første gang.

Det han hadde vist i sin midlertidige periode som United-sjef hadde vært lovende, og det han viste i Middlesbrough var definitivt lovende også. Han løftet dem fra nedrykksstrid til opprykkskamp, og en periode så det ikke utenkelig ut med direkte opprykk heller. Toppscorer Chuba Akpom snakket om at Carrick var manageren han alltid hadde drømt om å ha, og undertegnede var selv vitne til Carrick-feberen i Middlesbrough da Boro nedsablet Norwich 5-1.

Boro gikk inn i playoff med noen skader på nøkkelspillere, men de var likevel knepne favoritter mot Coventry, men det endte med Coventry-avansement etter et 0-1-tap på hjemmebane. En skuffende avslutning på sesongen, men en lovende start på managerkarrieren for Carrick, som nå må prøve å bygge et nytt vinnerlag før neste sesong.

Mark Robins (Coventry City)

Er dette mannen som har gjort den beste jobben på denne lista? Sannsynligvis er det det. Coventry har vært et eneste stort kaos i årevis, men Robins har stått fjellstøtt hele veien, og har ledet dem fra League Two til Championship uten at det har vært takket være økonomien. De har i lange perioder heller ikke hatt muligheten til å spille på hjemmebane, og også i 2022/23-sesongen ble de truet med å måtte flytte andre steder.

Som om ikke det var nok, så ble de tre første hjemmekampene utsatt på grunn av at selve gressmatta ikke var god nok (den femte ble utsatt også på grunn av Dronning Elizabeths dødsfall), og Coventry lå fortsatt på sisteplass den 18. oktober. Men Robins fikk orden på Coventry igjen til tross for omstendighetene, og de klarte å komme seg til playoff. Der slo de Middlesbrough på imponerende vis, og dermed ble det playoff-finale.

Der møtte de Luton Town, som var favorittene i playoff etter en imponerende sesong, og der ble det straffekonkurranse. Der tapte Coventry – den største nedturen i Robins-epoken. Jobben han har gjort har uansett vært meget god, og dermed er det ikke utenkelig at Coventry kan være høyt oppe på tabellen også neste sesong selv om de trolig mister sine beste spillere i sommer.

Steve Bruce (West Bromwich Albion)

Steve Bruce startet sesongen som West Bromwich-manager, men ble ikke værende så lenge. Litt før midten av oktober hadde WBA fått nok, og Bruce fikk fyken.

Klubben lå da under nedrykksstreken, og de hadde bare vunnet én av de første 13 kampene av sesongen (1-8-4). Uten Bruce klatret de gradvis oppover på tabellen, men de klarte ikke å havne på playoff.

Bruce har etter WBA-jobben hintet litt om at han kanskje pensjonerer seg som manager, men vi blir vel samtidig ikke veldig overrasket om han prøver seg igjen et eller annet sted.

Paul Ince (Reading)

Paul Ince og Reading startet sesongen overraskende bra, men etter hvert sank de (som ventet) nedover på tabellen, og det ble ikke akkurat noe bedre da de i april (etter noen uker hvor det hadde vært forventet) ble trukket seks poeng på grunn av brudd på EFLs økonomiske reglement.

Resultatene var ikke gode heller, og Ince fikk sparken 11. april, og etterfølgeren Noel Hunt klarte ikke å hindre nedrykk for Reading.

Ince og Reading besøkte Old Trafford i januar, da Casemiro (x2) og Fred sendte Reading ut av FA-cupen.

Michael Appleton (Blackpool)

Appleton (som fikk to kamper for Manchester United) var denne sesongen tilbake i Blackpool – og det var ikke spesielt populært siden han hadde vært der en kort periode under det svært upopulære Oyston-eierskapet. Samtidig var det andre bekymringer i klubben enn bare manageren som gjorde at det ble en kamp for å unngå nedrykk, med salg av nøkkelspillere som en viktig faktor.

Akkurat idet ting begynte å se litt lysere ut med noen viktige signeringer, så fikk Appleton sparken i midten av januar. Inn kom rutinerte Mick McCarthy, men resultatene ble verre til tross for forbedret mannskap, og McCarthy fikk sparken i april. Blackpool-helt Stephen Dobbie klarte ikke å hindre nedrykket, og dermed blir det League One-fotball igjen.

League One:

Kieran McKenna (Ipswich Town)

McKenna viste lovende takter som Ipswich-sjef etter å ha tatt over midt i sesongen i fjor, og i sin første hele sesong ledet han traktorgutta til et etterlengtet opprykk fra nivå tre.

Opprykket ble sikret etter en 6-0-seier på hjemmebane i nest siste seriekamp.

I lange perioder av sesongen var Ipswich så bunnsolide at en knapt har sett maken på dette nivået, og i vår spilte de blant annet ni kamper på rad uten baklengsmål (og vant åtte av de kampene).

Forventningene er nå store til McKenna, og spørsmålet nå er hvordan de tar overgangen til nivå to.

Darren Ferguson (Peterborough United)

Da det så ut til at Peterborough ikke ville klare playoff denne sesongen, så hentet Posh-eier Darragh MacAnthony inn Darren Ferguson for fjerde (!) gang som manager – han har jo tross alt hatt stor suksess der tidligere, med hele fire opprykk med klubben.

Ferguson klarte å lede Peterborough til playoff på imponerende vis, og i den første semifinalekampen smadret de Sheffield Wednesday 4-0 hjemme på London Road.

Som mange nok fikk med seg, så ble de smadret like mye i en ellevill returkamp, og det ble ekstraomganger etter et sent utligningsmål. Der scoret lagene hvert sitt mål, og så ble det tap i straffekonkurransen. Ferguson & co følte seg nok litt snytt siden Sheffield Wednesday skulle fått et rødt kort mens Peterborough ledet i ekstraomgangene, men tap ble det altså uansett.

Til tross for playoffnederlaget, så fikk Ferguson fornyet kontrakt i Peterborough, og kommer altså til å gjøre et nytt forsøk neste sesong.

League Two:

Richie Wellens (Leyton Orient)

Det gikk ikke så godt for Wellens i verken Salford City eller Doncaster Rovers etter at han forlot Swindon Town noen måneder etter å ha ledet Wiltshire-klubben til opprykk fra League Two.

Han trengte altså å gjøre det godt da han i vår fikk Leyton Orient-jobben, for om han hadde feilet igjen, ville det ikke sett helt bra ut på CV-en.

Wellens fikk heller et nytt opprykk han kunne legge inn der etter en svært imponerende sesong. Leyton Orient hadde en utrolig start på sesongen (9-1-0 på de første ti kampene), og fikk luke allerede i september, og ble stort sett værende på toppen hele sesongen. De endte tolv poeng foran fjerdeplassen som ikke gir direkte opprykk. Utrolig imponerende med tanke på at Leyton Orient forrige sesong var forferdelig svake, og fremstod som et nedrykkslag i lange perioder.

Richies sønn Charlie Wellens har vært i United-systemet de siste årene, men forlater nå klubben når kontrakten går ut.

Mark Hughes (Bradford City)

I sin første hele sesong som Bradford-manager så var Bradford en av opprykksfavorittene, men de klarte ikke helt å leve opp til forventningene.

Prestasjonene på hjemmebane var ikke gode nok, men borteformen reddet en playoffplass (6. plass), men der ble det tap i semifinalen mot Carlisle United (som vant opprykksfinalen også).

Hughes har nok et håp om opprykk neste sesong også, men 2023/24-sesongen blir beintøff i League Two. Ikke bare fordi enkelte klubber som allerede var der er ventet å bli gode, men det kommer også lag med soleklare opprykksambisjoner ned fra League One, og ikke minst opp fra non-league (Wrexham og Notts County).

Hughes’ status hos Bradford-fansen er ikke veldig høy nå, og han kommer nok under press om ikke Bradford starter brukbart neste sesong – spesielt hjemme på Valley Parade.

Neil Wood (Salford City)

I alle de tre foregående sesongene etter opprykket fra non-league, så hadde Salford City vært med i kampen om playoff – men havnet utenfor til slutt.

Denne sesongen fikk Neil Wood sjansen, og den tidligere sjefen for United-reservene klarte i motsetning til forgjengerne å sikre en playoffplass for Salford. 

De kunne fort havnet i opprykksfinalen også etter to tøffe playoffsemifinaler mot Stockport, men de tapte den avgjørende straffekonkurransen, og dermed blir det en ny sesong i League Two. Salford har opprykksambisjoner, men som nevnt over: konkurransen neste sesong kommer nok ikke til å bli mindre tøff den kommende sesongen.

Salford City scoret for øvrig flest mål av alle lag i League Two, og underholdningsfaktoren var ofte stor, spesielt når de spilte på bortebane.

PS. Da Brendan Rodgers fikk sparken fra Leicester 2. april, så tok det åtte dager før de fikk hentet inn Dean Smith som etterfølgeren. I mellomtiden ble skuta styrt av Mike Stowell og Adam Sadler, og sistnevnte var i United-akademiet noen år på nittitallet.

De ledet revene i to kamper, begge på hjemmebane, og begge kampene endte med skuffende tap. Først 1-2 mot Aston Villa etter en sen Villa-scoring, og så 0-1 mot Bournemouth.