Oppsummering fra USA
United.no forlater USA. Det er på tide med en liten oppsummering.
– Vi har bare vært her i en uke, men det føles ut som vi har vært på reisefot i over to måneder, sa en engelsk journalist til meg for noen dager siden.
Vi var på vei fra Kansas City til Houston. Fyren hadde egentlig rett, for oppholdet har vært preget av så mye reisevirksomhet, taxi- og løpeturer mellom pressekonferanser, kamper og treninger at det har vært liten tid til å tenke.
Det har gått i et høyt tempo hele veien. Men Gud så morsomt det har vært!
Nå, som kofferten er pakket og passet er funnet fram, rekker vi en liten oppsummering før gaten til flyet mitt stenger.
Philadelphia
Varmen traff ansiktet med et smell da jeg kom ut av flyplassen. Sydenturen i juni hadde lite å stille opp med sammenliknet med temperaturen i Philadelphia. Varmen kom selvsagt ikke som en overraskelse, men at det var så hett og klamt…!
Likevel kom jeg meg ganske fort til hektene. På den åpne treningen i Chester slo jeg av en lengre prat med Ex-Red Paddy Crerand i skyggen. Som nevnt tidligere er han en fantastisk mann.
Jeg har truffet på Paddy en del ganger i løpet av turen, og like sjokkert, blid og oppgitt har har vært hver gang jeg har truffet ham.
– Du er på tur i USA, ja. Jeg gir opp, du er gal, smilte han hjertelig.
Kansas City
Den mest tilbaketrukne byen på veien. Et småsjarmerende sted, men jeg legger neppe ferien min der med det første.
Pressekonferansen der kommer jeg imidlertid aldri til å glemme. Gospelkor i rommet ved siden av og grillmat til Fergie og Edwin van der Sar var utvilsomt spesielt!
Vi i media ble plassert så høyt som det var mulig på Arrowhead Stadium. I tillegg hørte vi ingen lyd fra det som skjedde ute på stadionet. Det som ble sagt over høytalerne fikk vi riktignok med oss, og derfor ble nasjonalsangene en merkverdig seanse. Lyden hang nemlig så langt etter at da publikum hørte den amerikanske, fikk vi den britiske inn i presseboksen. Dermed fikk vi en versjon med begge sangene samtidig.
Sjeldent har jeg opplevd noe såpass lattermildt i en sånn setting.
Houston
Luftfuktigheten i Houston overgikk Philadelphia både en og to ganger. Det var rett og slett umulig å ikke svette hvis man bare ruslet utenfor hotelldøren.
Men Texas største by var både trivelig og vakker, men ølet Arrogant Bastard anbefales ikke. Det ble selvsagt kjøpt ene og alene på grunn av navnet.
Medietilbudet var noe begrenset i Houston, men vi fikk i det minste utdelt en T-skjorte og caps fra MLS. Det var i hvert fall noe..
Og nettverket på Reliant Stadium var en skandale, men da hjalp det på at jeg fikk noen ord med Mame Biram Diouf og Mike Phelan etter kampen.
Småsnacks – best og verst
Beste stadion: Reliant Stadium. Stor, men likevel ganske intim. God utsikt fra presseboksen.
Best mat servert til pressen: Houston. Jeg håper United skal spille her igjen en gang..
Verste mat: Kansas. Er ingen stor tilhenger av rå kylling.
Størst uvitenhet: Den kvinnelige journalisten i Philadelphia. Jeg og et par til sto med båndopptakerne våre rundt ansiktet til Edwin van der Sar etter kampen. Hun dyttet etter hvert sin mot hollenderen, og da veterankeeperen var ferdig, stilte hun følgende betimelige spørsmål; «hvem var han der, egentlig?»
Flest timer bak rattet: United We Stand-redaktør Andy Mitten. Kjørte innom de fleste byer i mellom kampene. Overnattet blant annet hos Ex-Red Gordon Hill.
Den mest latterlige: Pressesjefen til MLS. «Se, her kommer mine gode venner». Det var tydelig at United-spillerne ikke tenkte det samme om ham.
Den blideste: Paddy Crerand. Alltid hyggelig mot alle han møter.
Mest stilte spørsmål: «Hvor mye synes du fotballen i USA har utviklet seg de siste årene, Sir Alex?». Manageren svarte på dette minst 50 ganger.
Mest skremmende opplevelse: Da taxisjåføren på vei til trening i Philadelphia ble arrestert av en sint politimann.
Nei, nå er det på tide å logge av. Vi snakkes igjen i Norge!
Følg Jon Martin Henriksen på Twitter.
