8-2 mot Arsenal er ikke hverdagskost, selv for Manchester United. I en kamp som liknet på oppgjøret mot Tottenham, endte siste halvtimen også denne gang med rein overkjøring. Det var jevnt i en time (6-5 i sjanser).
5-3 i sjanser før pause, 3-1 i mål. Da fikk United godt betalt. 11-3 i sjanser etter hvilen og 5-1 i scoringer. Det vitner om et Arsenal-lag som ble kontra i senk og som gikk fullstendig opp i liminga.
Det er lett å la seg lure av resultatet. Det er selvsagt en maktdemonstrasjon, men husk at The Gunners manglet 6-7 fra førsteelleveren sin, i tillegg til at Fabregas og Nasri ikke er erstattet ennå. Pr i dag har ikke Arsenal den bredden i troppen som de hadde i fjor. Forsvarsspillet Arsenal som lag presterte, var under enhver kritikk, og holdt slett nivå. Da blir du avkledd mot et av Europas beste lag.
Mange vil si at Wenger spilte naivt. Med så mange fravær ville mange managere valgt en mer kynisk inngang til kampen. Wenger ville stort sett spille som vanlig. I tillegg gamblet han etter at de kom under. Han sendte mange i angrep og sto høyt med laget. Han manglet balanse i midtbaneleddet, både i antall og i typevalg. Det gikk fullstendig galt. Han gikk i samme fella som Redknapp uka før.
Annonse
Hva så med United? Igjen så vi et lag som stilte om lynraskt fra forsvar til angrep. Vi så glitrende motsatte bevegelser som skaper rom, vi så pasningsspill i lengderetningen og vi så fantastiske enkeltmannsprestasjoner. Noen av scoringene var rett og slett enorme, både langskudd og gjennomspill. Angrepsspillet til United holder verdensklasse når laget får rom å boltre seg i. Mottrekket mange lag vil benytte seg av, er å angripe med få spillere og sørge for alltid å ha mange folk på riktig side. Dette for å unngå kontringer i mot, der United akkurat nå er nådeløse. Det bobler av presisjon, eksplosivitet og løpskraft.
Etter min mening gjorde så å si samtlige en god kamp offensivt. Det blir ofte sånn når laget har flyt. Rooney var stor igjen. Kantspillerne glimrende, både når de lå langs krittet eller når de trakk inn i banen og Evra/Smalling ivaretok bredden. Anderson i perioder meget imponerende. Forspillet til 1-0 var kunst.
Defensivt imponerte ikke United. Det var ofte mye gress mellom bakre firer og midtbaneledd, som ga Arsenal en god del mellomrom. Evans hadde periodevis trøbbel, og det skadeskutte Arsenal-laget skapte en god del sjanser og enda flere halvsjanser. Jeg synes matchen ga en indikasjon på at Ferdinand/Vidic er svært viktige å få på plass, selv om Jones er en frisk tilvekst. I det minste må en av dem være på banen. De Gea vartet opp med flere gode redninger, men igjen slipper han inn et mål han må ta skylda for.
Etter tre runder er det alt for tidlig å trekke konklusjoner. City og United har sterke resultater og har bøtta inn mål. Mye kan likevel skje framover. Det er ikke sikkert det vil stå mellom de to lagene alene. Jeg har fortsatt mest tro på United. På grunn av en innarbeidet spillestil, vinnerkultur, klubbfølelse blant spillerne og kvaliteten på manageren. Så får vi se hvordan laget presterer i tida som kommer når motstander får første målet og/eller legger seg lavt – og spiller klokt og forsiktig. Spesielt bortekampene er jeg da spent på.
Enig eller uenig? Si din mening i kommentarfeltet under!
