– Jeg har fire store håp som kan drepe Superligaen

Ansvarlig redaktør Dag Langerød skriver med jevne mellomrom ned sine følelser i forbindelse med alt som skjer i United.

Her er hans kommentar tirsdag ettermiddag – etter et par døgn med Superliga-fokus.

Søndag og mandag var dager for følelser.

LES OGSÅ: – Jeg føler at de drar meg også ned i søla

Det er det fortsatt, siden jeg selv har vært United-supporter i cirka 40 år nå og også har dette som yrke og da også liv. United har egentlig vært hele livet siden 2011, da jeg fikk denne jobben. Selvsagt tenker man mye når noe sånt som dette skjer – både på jobben og det å være ren supporter.

Samtidig merker jeg nå at jeg ser enda mer på mulighetene for å få stoppet dette. Hva kan skje? Hva kan vi håpe på?

Det er noen ting som peker seg veldig ut for min del.

1. De 14 andre Premier League-klubbene

Jeg tror at pengene – på sikt – vil forflytte seg sammen med United, Liverpool og de største. De største TV-avtalene vil trolig være der de spiller.

I utgangspunktet kunne man tenke at det ga disse få klubbene en fordel.

MEN: Jeg har snakket nok med personer i United de siste årene – og også denne uka – til å vite at Premier League er ekstremt viktig for United, sportslig egentlig viktigst.

Eierne ser åpenbart for seg at begge deler er mulig, det er også rapportert at de mener at de skal kunne vinne frem i retten hvis de får knallharde reaksjoner, men for spillerne og trenerapparatet handler det egentlig mest om én ting: Å vinne Premier League igjen.

Hvis denne muligheten tas fra dem,  hvis de 14 andre Premier League-klubbene virkelig er villig til å sette hardt mot hardt, gamble litt på sin egen fremtid, så tror jeg at det kan være en gamechanger.

Slik jeg forstår reglene så kan nemlig de 14 andre klubbene nekte de seks utbryterne deltakelse i Superliga, og hvis de bryter ut så er en mulig reaksjon ekskludering fra Premier League.

Sånn sett var det godt å se at klubbene var så tydelig negative til dette som de var i sin uttalelse tirsdag ettermiddag.

LES OGSÅ: Enstemmig avvisning – oppfordrer klubbene om å trekke seg

Superliga i midtuka UTEN Premier League i helgene – det vil kunne flytte stolpene i denne saken langt, selv om det også krever at klubber som Everton, Leicester, Newcastle og de andre tør å utfordre de seks store – vel vitende om at en worst case er en fremtid også uten dem – og da også uten pengene disse drar med seg.

Men hvis de seks store forstår at de mister Premier League så tror jeg flere av dem vil kunne trekke seg.

Så gjenstår det å se om de 14 andre Premier League-klubbene virkelig tør og også kan ekskludere United og de fem andre utbryterne i England.

2. UEFAs landslagsnekt

Hvis UEFA virkelig kan nekte Superliga-spillere å spille for sine respektive landslag så ser jeg også det som en mulig gamechanger.

At Marcus Rashford som elsker England og landslaget mer enn de fleste skal måtte gjennomføre et fotballiv uten fotball-EM eller VM videre? Lite sannsynlig at det er en fremtid han ser for seg.

Det samme kan sies om Bruno Fernandes og en rekke andre spillere fra utbryterklubbene.

Så gjenstår det også her å se om UEFA virkelig kan hindre Superliga-spillere fra å spille på landslag, men dette vil åpenbart kunne skape problemer for klubbene og deres drøm om å samle alle de beste spillerne på ett sted.

3. PSG, Bayern, Dortmund, Sevilla, Lyon, Porto og de andre

12 klubber har gått for egoisme og grådighet. Ingen andre.

De 12 egoistene vil ha med seg tre stifterklubber til, og fem andre via et eller annet kvalifiseringssystem.

Nå settes lojaliteten til alle klubber i hele fotball-Europa på prøve.

Hvis alle klarer å se fordelene ved å stå utenfor, isolere United og de andre elleve og heller tro på egen liga og videre europacuper via UEFA-regi så er det åpenbart at Superligaen kommer til å gå på en enorm smell.

Med så mye penger i spill så spørs det imidlertid om absolutt alle andre klarer å stå utenfor hvis de får muligheten til å bli med inn. Det er nok av eiere med ulike motiver i europeisk fotball allerede, selv om jeg tror på tysk fotball og eierstrukturene der.

4. Den massive motstanden vår må bare fortsette

Det gjelder meg, deg, Supporterklubben, andre supporterklubber, andre klubber, eksperter, ligaer, UEFA, FIFA og alle – vi og de må ikke slippe opp.

Fordømmelsen må være massiv også videre – da det ikke minst vil kunne være en stor trigger for både punkt 1, punkt 2 og punkt 3 som allerede er nevnt.

Personlig mener jeg også at det er viktig at vi står sammen. Desto flere som er medlemmer hos oss, MUST og enhver annen motstander, jo sterkere blir den motstanden.

Og et par andre viktige ting…

Aller viktigst: Hvilke(t) TV-selskaper selger sjela si til dette? Dette gjelder selvsagt over hele verden, men jeg sliter virkelig med å se at Sky Sports, BT Sports eller BBC blir med på Superligaen i England.

Implisitt i alle disse punktene ligger det også et slags femte viktige punkt. Det går på videre fordømmelse fra spesielt spillere, managere og andre allerede tilknyttet disse storklubbene.

Jeg er for eksempel svært spent på hvordan Ole Gunnar Solskjær ordlegger seg om dette på fredagens pressekonferanse. Dette er nemlig en sak hvor man kan tape også på å si ingenting eller lite. Derfor er jeg spent på hva Solskjær mener, spesielt siden jeg innbiller meg at han misliker dette.

Bruno Fernandes ga et glimt mandag mens Marcus Rashford markerte sin uvilje mot dette tirsdag. James Milner sa også klart ifra hva han mente i forbindelse med Liverpools kamp mandag.

Britiske myndigheter har også kastet seg på. Jeg synes det er vanskelig å legge mitt håp på dem, men det var en liten tanke som slo meg om at kanskje, kanskje kan det være noen muligheter for å endre kravene til eiere for eksempel i England, selv om det er på lang sikt og selv om det virker bortimot umulig å virkelig ramme Uniteds eiere nå som vi er et aksjeselskap på New York-børsen.

Det er også viktig å huske på én ting oppi alt dette – mår man er som mest frustrert: Superligaen er ikke min idé, ikke Supporterklubbens, ikke Rashfords idé, ei heller Ole Gunnar Solskjærs, Sir Alex Fergusons eller en idé til noen av dem vi elsker med vårt kjære United.

Så vidt jeg vet så stemmer rapportene om at verken Solskjær eller spillerne egentlig var informert før Burnley-kampen søndag.

Dette handler om noen få topper i utvalgte klubber som tror de kan kuppe fotballen, optimalisere profitt og gjøre det helt uten å bry seg om noen andre – det jeg allerede skrev en del om mandag formiddag.

Det betyr at vi skal være krystallklar i motstanden vår mot eierne og også klubben på et overordnet nivå – men jeg mener det er for tidlig å gi opp United.

Det er jo nå vi skal vise oss frem, vise at vi som supportere kan utgjøre en forskjell. Vi gir ikke opp når det blir vanskelig, i alle fall ikke nå som det fortsatt er flere muligheter som muligens kan stanse dette.

Jeg er kanskje naiv, men jeg tror fortsatt sterkt på at det er mulig å stanse dette – og hvis det skjer så vil det også være på grunn av deg og alle oss.

Selv om United har skuffet, selv om dette alltid vil være en skamplett, selv om Glazers igjen har vist sitt sanne ansikt og selv om vi skulle ønske dem dit peppern gror så vil det være en stor seier for oss alle sammen – og da mener jeg at det også kan være god plass til et godt liv videre med den delen av United som jeg alltid har elsket.