Dette er vel første gang jeg håper United taper – at de mislykkes.
Annonse
Dette er vel også bortimot første gang at FIFA og UEFA – i mine øyne organisasjoner som det egentlig er veldig vanskelig å være positiv til – får min støtte til å slå så hardt tilbake som mulig er.
Jeg stoler ikke et eneste sekund på United og disse utbryterklubbene når de i sin felles uttalelse lover mer penger nedover i fotballpyramiden, at dette skal være til fotballens beste.
Dette handler kun om mest mulig penger, makt og kontroll til dem selv.
Jeg vil heller ikke spille mot Tottenham, Arsenal, Milan og Barcelona hvert eneste år.
Det er faktisk ganske så bra også av og til å få møte lag som Astana, Granada og Dinamo Zagreb, ikke minst for dem av oss som av og til reiser på turer for å se United på disse stedene – som det å være supporter også handler om.
Jeg ønsker ikke en lukket turnering.
Jeg ønsker faktisk muligheten for at United møter Leicester i siste ligakamp, taper den og så ender i Europa League eller også utenfor Europa hvis vi ikke er bedre.
Jeg var ekstremt glad da vi slo Leicester og klarte topp fire forrige sesong – fordi vi da viste oss så gode at vi fortjente å komme med i Champions League.
Annonse
Så skal vi altså gå inn i en liten lukket fotball-verdenen – heve oss over alle de andre i Europa.
Jeg føler faktisk at United som klubb drar meg også ned i søla med dette – og da tenker jeg selvsagt ikke bare på meg, men oss som supportere. Dette er ikke noe vi har bedt om eller blitt spurt om.
Nå assosieres imidlertid Uniteds navn med dette illojale forslaget som jeg mener vil skade fotballen totalt. Fotballen slik vi kjenner den kan dø. Da dras også jeg – som United-supporter – ned i søla.
Sånn sett så må jeg nesten bare beklage overfor alle andre klubber utenfor disse tolv.
Det kom voldsomme reaksjoner da dette ble kjent søndag, men selvsagt uten at det fikk konsekvenser. United og de andre bare kjørte på med sin pressemelding i løpet av natta.
Det understreker bare hvor lite vi supportere betyr.
Dette skjer også fra eiere som knapt brukte egne penger for å få kontroll over oss, som påførte oss en enorm gjeld, en gjeld som vi har betalt enormt med renter på, og eiere som bare har blitt rikere og rikere selv takket være United.
Dette er eiere vi aldri hører fra, som nesten ikke er å se på kamper og som jeg ikke tror er opptatt av hva Uniteds historie er, hvorfor vi er United, hvorfor vi er litt annerledes, eiere som er atskillig mindre opptatt av München og Sir Matt enn penger.
Annonse
Det er i alle fall eiere som er mindre opptatt av oss supportere.
Den første kampen jeg noensinne så på min første fotballreise til Manchester var ikke United. Det var Stockport – Bournemouth.
Hvert eneste år reiser jeg på tur til England for kun å se lavere divisjoner.
Jeg er høyst usikker på hvordan det kommer til å gå med Stockport, Bournemouth og ikke minst andre europeiske klubber av en ok størrelse hvis dette faktisk skjer. Fordelingsnøkkelen endres helt.
Jeg gråt da jeg leste Ingebrigt Steen Jensens bok om United og München-ulykken som en ung tenåring. Mye av vår historie er tuftet på Europa, serievinnercupen og Champions League. Én ting er München-ulykken, men vi var også det første engelske laget som ble med i Europa. Det går nesten ikke en dag uten at vi tenker tilbake på The Treble eller våre største europeiske triumfer, men nå skal vi gi blaffen i den historien – trekke oss ut, si farvel for alltid, til turneringene som har bidratt til at vi er som vi er.
Det verste er at vi fredag egentlig var enig med resten av foball-Europa om en ny Champions League. Det var en Champions League jeg selv ikke var veldig begeistret for, men den ga noe mer sikkerhet og mer penger til de største.
Så bestemte noen klubber seg for at det likevel ikke var nok.
De måtte ha mer penger, mer kontroll selv, mer makt.
Jeg har aldri fått selv eller lest så mange meldinger fra United-supportere som sier at hvis dette går gjennom er det slutt. Slutt som United-supporter.
Nå, like før 08.00 på morgenen, fikk jeg melding fra en som sa at han nå diskuterte frem og tilbake med medfans om hvilken klubb som var naturlig å holde med i stedet for United.
Det er der vi er – at det føles som et svik – både mot oss, klubben, historien, men også mot alle andre.
Annonse
Jeg er riktignok glad for at United er en rik klubb og har muligheter, men jeg er glad fordi det skjedde fordi vi ble best på et godt tidspunkt under Sir Alex.
Det var vår egen satsing, vår egen tro på egne talenter, satsing på akademiet som gjorde United til en helt unik klubb på 50- og 60-tallet.
Så var det mye av den samme tankegangen som gjorde oss til det beste laget i verden på 90-tallet. Det gjorde oss rike.
Nå skal vi så bli en del av en europeisk elite, som hever seg over de andre, ved å kreve sin rett til alltid å være sikret mest penger og være best bare på grunn av at vi nå er store.
Ideelt sett, for Joel Glazer, så ender ikke United – Burnley 3-1 etter to sene scoringer. Den ender 4-0 etter at det egentlig ikke er noen spenning – fordi United skal være så store at de andre utenfor disse 12-15 stifterklubbene ikke har en sjanse.
Så er ikke dette min beste kommentar. Jeg beklager det. Tankene mine flyr veldig nå. Hva det betyr for meg selv som United-supporter er jeg usikker på. Jeg er United, men akkurat nå er jeg bare veldig skuffet over klubben min. Jeg er trist på fotballens vegne.
Som nevnt: Jeg får bare beklage overfor de andre klubbene.
– Football without fans is nothing, står det også på et banner på Old Trafford.
Ed Woodward har også snakket om fansens betydning hver gang han er i prat med supportergrupperinger.
Så skjer dette – uten at vi er tatt med i diskusjonene, selv om vi som gruppe virker å være massivt imot. Det sier dessverre alt om de som styrer United, hva de er ute etter.
Dessverre tror jeg det er en kalkulert risiko fra deres side.
De tenker ikke på George, Brian eller Stewart i Manchester, eller Dag eller Lars eller Morten i Norge – som har en ekte kjærlighet til United, skapte over mange år, skapt fra et fellesskap med andre supportere, skapt takket være historien vår, jernebane-røttene, de tøffe 20- og 30-årene, Sir Matt, München, George Best, Sir Bobby, nedrykket på 70-tallet, den herlige fotballen da vi slo tilbake, vingspillet, de tøffe 80-årene og så Sir Alex og verdensherredømme igjen.
Annonse
De tenker kun på United som en global franchiche, og jeg utelukker ikke at hvis de lykkes så er Old Trafford full av fans også om 10, 20 eller 30 år. TV-tallene er sikkert også gigantiske, men det er ikke nødvendigvis på grunn av George, Brian, Stewart eller alle som har vært der til nå.
Det bryr de seg imidlertid ikke om så lenge pengene renner inn.
Inntektene fra kampdag er heller ikke det viktigste for United, men TV-rettighetene og sponsoravtaler er det. Fortsatt vekst er det, inntekter er det, profitt er det viktigste.
Mot det – med disse eierne – taper dessverre historie, supportere, bakgrunn og annen lidenskap.
Så er det ofte motstand mot nye ting, men dette handler ikke om Bokløv-stilen eller ikke i hoppbakken eller skøyting på ski – dette handler, i mine øyne, om hvorfor man ble glad i fotballen.
Hvor gøy hadde det vært som fotballspiller selv om du bare møte naboklubben hver helg? Levde vi ikke som unge for også å spille i Norway Cup eller få en tur utenlands og møte andre klubber?
Hvor gøy er det å vinne 5-0 hele tiden? Har ikke hemmeligheten med Premier League nettopp vært Leicesters ligagull og at man sjelden før sesong har klart å tippe den kommende seriemesteren? Fordelingsnøkkelen i Premier League har sikret det, men for Joel Glazer har det selvsagt vært vondt å se at United ikke alltid er i Champions League fordi det gir mindre penger i kassa.
Hva kan man da gjøre? Jo, kikke på amerikansk idrett, se hvordan man sikrer mest mulig penger til seg selv hvert eneste år – fordi man mener at man er så store at man har en rett til disse pengene – at det er man selv som skaper det aller meste av disse verdiene.
Det er – for meg – egoisme av verste sort med et utgangspunkt som kun dreier seg om penger fra eiere som kun har vært opptatt av penger.
Det sier så mye når vi supportere føler så sterkt som det virker som vi gjør, at vi faktisk vil slutte å følge United, melde oss ut av Supporterklubben eller aldri reise til Old Trafford mer.
Derfor heier jeg på både UEFA og Premier League i kampen om dette.
Men jeg håper virkelig dere ikke gir oss opp nå. Hjelp oss. Vær United. Så får vi se hva vi sammen får til for å påvirke dette.
Det er likevel, som jeg begynte med, nesten så jeg håper at United straffes på hardeste vis – uten at jeg vet hva det kan være, men dette føles selvpåført og er så i klinsj med hva vi supportere ønsker at jeg verken kommer til å gråte over poengstraff eller utkastelse eller andre voldsomme straffereaksjoner.
Det er faktisk ikke alltid at United er viktigst, og nå er vi i mine øyne ikke det. Vi, som klubb, har et ansvar utover oss selv, og når eierne ikke ser ut til å ta det ansvaret så må vi som Supportere – som misliker dette – si klart i fra om at dette faktisk ikke er greit.
