Ja, Robin van Persie har hatt klippekort. Det er mange av dere som har sagt det, og det er sant. Til hans forsvar skal det imidlertid sies at ingen av utfordrerne har vært særlig gode.
Falcao har ikke vært seg selv.
Og selv om James Wilsons fart og avslutteregenskaper er spennende, så er det fortsatt mange mangler i hans spill.
I etterpåklokskapens navn burde Wayne Rooney vært dyttet opp tidligere, men samtidig kan vi ikke glemme at vi slet fælt med skader og Ander Herrera selv akkurat sa at han har måttet tilpasse seg litt for å være den spilleren han nå er for United. Det er altså ingen garanti for at mer Herrera, Rooney som spiss og mindre Van Persie ville gitt bedre spill eller enda bedre resultater også i høst.
Annonse
Det er også viktig å huske at uansett hvor lite spennende fotball United serverte, så har Van Gaals menn plukket jevnt godt med poeng gjennom hele sesongen.
Nå har Van Persie vært ute med skade etter tapet mot Swansea 21. februar. I hans fravær har United vunnet alle fire seriekamper, men også røket ut av FA-cupen etter et hjemmetap mot Arsenal. De to siste kampene har imidlertid vært bortimot årsbeste. Først samtlige 90 minutter mot Tottenham. Mot London–laget ble de første 45 brukt til å avgjøre kampen. Så ble Tottenhams håp om et comeback drept på forbilledlig vis de siste 45. Så fikk vi 45 meget gode minutter før hvilen og seier borte mot et Liverpool som stod uten tap i serien på tre måneder.
Før sistnevnte kamp nevnte Louis van Gaal at van Persie var tilbake i løpetrening, og han vil nok ikke være altfor langt unna en retur når Aston Villa venter om snaut to uker, lørdag 4. april.
Marcos Rojo har fort også fått to kamper i beina etter sin nylige skade, og Luke Shaw har kanskje også fått en landskamp for England.
Men hvis de 11 Louis van Gaal har brukt fra start i de to siste kampene er skadefrie, bør laguttaket bli enkelt nok.
De må få fortsette.
Glem for et lite øyeblikk seirene mot Liverpool og Tottenham. Så tenker du tilbake på de andre virkelig gode omgangene eller kampene United har gitt oss denne sesongen. Vanskelig, ikke sant? Ok, 1. omgangen borte mot Tottenham, og seirene mot Newcastle, Hull og QPR var overbevisende nok. Før kollapsen mot Leicester så det også bra ut, og 1. omgangene mot West Ham og Everton var positive. Vi spilte også jevnt med Chelsea, og slo Liverpool klart hjemme selv om resultatet var bedre enn prestasjonen.
Men så?
Annonse
Da har jeg nevnt fem kamper og noen omganger. Legger man til Spurs- og Liverpool-kampen kommer man opp i sju kamper og noen få enkeltomganger av totalt 36 tellende kamper hittil.
Det sier sitt om det for ofte har vært for dårlig.
Det har altså fungert defensivt og offensivt, og sånt skal man ikke tukle med.
Robin van Persie får dermed vise seg frem på treningene i et håp om at han kan ta Falcaos plass på benken. For første gang under Louis van Gaal må han finne seg i at han ikke er god nok for førsteelleveren. Det må Van Gaal også innse.
Angel Di Maria kan gjøre det så bra han bare vil for Argentina, men mot Aston Villa får han finne seg i en plass på benken. Noen vil nok argumentere hardt for at en god landskamp og nyvunnet selvtillit bør kunne gi ham en plass fra start igjen, men jeg er uenig. Da gjør man et valg basert på det vi overhodet ikke har sett på lenge i United, mens man ofrer noe som faktisk har fungert.
Det samme gjelder Marcos Rojo og Luke Shaw. De må nøye seg med benkeplass.
Så er jeg fortsatt ekstremt spent.
Jeg har ikke tatt noe for gitt, og selv om hjemmeformen vår har vært god så er jeg også uhyre spent før Aston Villa-kampen. Én ting er det å slå topplag som Tottenham og Liverpool. Noe annet er det å møte et lag alle forventer at vi skal slå, og som selv ikke har noe å tape.
Annonse
Troen på at vi skal klare topp-4 er imidlertid større enn noen gang hos meg. Vi ser ut til å ha funnet formen på rett tid. Vi har tatt viktige poeng fra to av våre største utfordrere, og vi er såpass gode at vi fort kan slå alle andre også i serieinnspurten.
I alle fall hvis Louis van Gaal fortsetter med de samme 11.
