Tolv tanker etter 4-0 i Europa

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med mye av det som skjer rundt United.

Her er hans umiddelbare tanker etter 4-0-seieren mot Real Sociedad.

1. Ole Gunnar Solskjær fikk perfekt betalt for satsingen sin med å stille ganske så sterkt i Spania.

Nå handler det om å slå Newcastle søndag, og så sette opp en hel treningsuke hvor fokuset egentlig kun er Chelsea søndagen deretter igjen.

Det betyr ikke at det bare blir reserver og unggutter i returkampen mot Real Sociedad, men siden man kan bytte fem mann i Europa så kan man sende utpå et lag man er trygg på at kontrollerer dette inn – og så heller bytte ut de mest sentrale spillerne i det startlaget når man har nådd timen – slik at det for noen spillere mest blir en bra treningsøkt.

2. Jeg mener dette var den beste enkeltkampen Bruno Fernandes har hatt for oss.

Én ting var de to målene, og at han tre ganger sendte medspillere alene med keeper, men etter forrige kamp så klaget jeg på risikovurderingen hans og kvaliteten i det han gjorde når han tok risiko.

Torsdag var begge deler spot on.

Samtidig er det mest imponerende med 26-åringen verken målene eller at han kunne endt med fem-seks målpoeng i kampen hvis lagkameratene hadde levert, men det er arbeidsinnsatsen. Selv på 3-0, da kampen var avgjort, jaget han fremover og ville ha mer.

Så vet jeg at det etter hvert ble store rom for United å angripe i, men dette var så godt som perfekt gjennomført av Fernandes.

3. Angående perfekt: Jeg vil nesten si det samme om Dean Henderson.

Nei, det var ikke så mye å gjøre.

En redning på nærmest stolpe tidlig, men ellers gikk jo avslutningene til spanjolene som oftest utenfor eller i blokka vår. Det vi endelig fikk på ordentlig vis torsdag kveld var en Henderson som skilte seg klart fra David de Gea.

Han var flere ganger ute og plukket ballen i feltet, også selv om det var en del spillere rundt, og han var også tredje sist på 3-0-scoringen. Det var også Henderson som sendte Marcus Rashford alene gjennom etter to minutter. Han kunne altså fått målgivende.

Jeg mener altså at han torsdag for første gang ordentlig viste hva han kan gi som vi vet David de Gea ikke gir, og selv om jeg ikke tror det skjer så var den prestasjonen egentlig nok i mitt hode til å fortjene å stå også mot Newcastle søndag.

Det var akkurat det man ønsker av en moderne United-keeper.

Henderson har forresten nå holdt nullen i fire av sine seks siste hele kamper for United.

4. Eric Bailly må ta på sin kappe at han to ganger gjorde feil de første to minuttene, slik at vi kunne fått verst mulig start på kampen.

Hvis Victor Lindelöf hadde gjort det samme så ville han vært merket for resten av kampen. Da hadde det ikke hatt noe å si hva han gjorde i de resterende 91 minuttene på banen.

5. Samtidig var følelsen igjen med Bailly og en meget god Maguire – som ofret seg i dueller, var godt posisjonert og tok ansvar – at de to nok står bedre til hverandre enn Lindelöf og Maguire gjør det.

Så får vi se hva fremtiden bringer.

Bailly er for mye skadet, men hvis Maguire får en annen type makker så kan mye kanskje naturlig løse seg.

6. Vi fikk Marcus Rashford på sitt beste og sitt verste.

Jeg skal innrømme at jeg forbannet ham litt i sofaen der jeg satt når han klarte å misbruke den gigantsjansen han fikk da Bruno rullet ballen over til ham, men ved den store sjansen etter to minutter så var det han som brøt seg frem til en sjanse alene med keeper, det skal han ha ros for selv om det ble bom.

Det var også et flott fremspill til Bruno før 1-0, og selv om det var Rashford på sitt beste og verste så var han uansett en konstant trussel.

Hvis han bare lærer seg å løfte ballen alene med keeper eller finner noen flere avslutningsteknikker, hvis han bare får litt mer selvtillit alene med keeper, så blir det absolutt toppklasse også der.

Jeg synes i alle fall valgene han gjorde torsdag stort sett var ganske så gode. Så handler det om å være smart i spillet og valgene sine stabilt utover.

7. Jeg har nevnt/skrevet det før, men Scott McTominay har lagt til seg en ny gigantisk pluss i spillet sitt.

Måten han nå, også i ganske trange posisjoner, klarer å vende bort motstander og så bruker de lange beina og hurtigheten sin på små flater til å stikke unna dem og sette opp medspillere, er blitt et angrepsvåpen.

I denne kampen synes jeg også at han igjen var ganske god til å finne/ta plass i mellomrommet, slik at vi ofte lignet bittelitt grann mer på 4-1-1-3-1 enn en ren 4-2-3-1, med to holdende midtbanespillere.

8. Så var det digg at da McTominay, som hadde vært den beste midtbanespilleren til da, gikk ut, så tok Fred bare over alt.

Han hadde vært god frem til det, men stod virkelig frem utover i 2. omgang. Fremspillet før 3-0 var også magisk, prikken over i-en.

9. Daniel James.

Nei, jeg skriver ikke mer i tittelen på punktet for her handler det om flere ting, også følelser.

Hver gang han tas ut på laget – noe som har skjedd åtte ganger i år – så er det en stor andel United-supportere som føler at de bare må fortelle hele verden hvor ræva han er.

Mitt inntrykk er at mange supportere er overbevist om at en 18-åring som aldri hadde spilt for klubben før torsdag, Amad Diallo, er så mye bedre.

De glemmer helt at Ole Gunnar Solskjær vet nøyaktig hva han får med James.

Nei, waliseren er ikke verdens beste tekniske fotballspiller, men hvis Solskjær forteller ham hva han skal gjøre – så gjør han det. Han løper i tillegg hele kampen, er helhjertet defensivt og er raskere enn de fleste når han får hodet vendt riktig vei mot mål.

Spør de fleste fotballtrenere om hva de ønsker seg fra spillerne sine så vil mange svare: Spillere som du vet hva du får fra hver eneste uke, og mye av det grunnleggende med James leverer han hver eneste gang han får sjansen.

Nå har Daniel James også scoret fire mål på sine siste sju starter eller innhopp for United. Det er ett mål i snitt per 90-minutter, hvis man ser på spilletid.

Så ja, det er mange som er bedre enn Daniel James, men han kan faktisk spille en viktig rolle i dette laget.

Han er ikke ræva.

Legg til at frem til coronaen stoppet oss tilskuere fra å reise på kamper så var Daniel James helt strålende med oss supportere.

Hvis du stilte opp utenfor The Lowry da laget ankom så var sjansen stor for at to mann stoppet for i alle fall å skrive et par autografer på veien inn. De fleste United-spillere går rett forbi, gidder ikke å bruke et sekund en gang på oss supportere akkurat der, men Mata og James stoppet gjerne – slik at de skapte øyeblikk som aldri vil glemmes av dem som fikk en autograf, et smil eller et bilde.

Det står det også respekt av.

Det betyr også noe.

Vi kommer garantert til å få flere dårlige kamper igjen av ham, men alle leverer innimellom dårlige kamper. Jeg synes han fortjener bedre enn å ha den negativiteten og kniven på strupen fra så mange supportere som han faktisk har. Han spiller en rolle i den troppen vi nå har, som handler om så utrolig mye mer enn de elleve beste.

Så får vi se hva slags rolle han får fremover, eller om han også blir brukt til å skaffe til veie midler eller som motvekt i en eller annen bytteavtale på sikt.

Jeg ga ham selv «bare» en 7er på børsen selv i går.

Jeg synes han ble løpende imellom i hele 1. omgang, og det tok 57 minutter før jeg registrerte hans første ordentlig positive offensive bidrag, men den siste halvtimen var gnistrende, og også avgjørende for at United nå egentlig er videre i Europa bare halvveis mot Real Sociedad.

10. Torsdagskvelder i Europa er blitt et skjellsord, men dette var da veldig gøy og det ble ikke noe verre av at vi også fikk se Amad Diallo.

Med mindre vi roter oss bort fra start neste torsdag så er det naturlig å tenke at han minst får en halvtime da – og at kanskje Shola Shoretire kan få samme innhopp i den kampen som Diallo fikk her.

11. Hvor på veien forsvant egentlig kliniskheten i Mason Greenwoods avslutninger?

Gi den gutten en scoring, gi den gutten litt selvtillit igjen. De siste månedene har det vært så mange ok situasjoner, men hvor han gang på gang har forhastet seg eller stresset for mye i avslutningsøyeblikket. Dermed har den store styrken hans fra gjennombruddet blitt litt borte, selv om han har tatt steg som fotballspiller i samme periode.

12. Littegrann om det store bildet.

Jeg vet at fotball handler om følelser, og at man lever seg inn i enkeltkamper, oppturene og skuffelsene.

Det litt større bildet nå er imidlertid at United på det siste drøye året har spilt 63 fotballkamper. 40 av dem er vunnet, 13 har endt med uavgjort og 10 er tapt.

United har scoret 140 mål på de 63 kampene.

Hvis man skulle omgjort alt det til poeng så vil det være 2,11 poeng per kamp, og 2,22 mål fremover per kamp.

På Solskjærs 65 første kamper som United-manager før det det ble det 32 seirer, 14 uavgjorte og 19 tap, noe som betyr 1,69 poeng per kamp. United scoret på de 65 kampene 101 mål, noe som betyr 1,55 mål per kamp.

Så 1,55 mål per kamp i cirka hans første halvpart av United-karrieren så langt er blitt til 2,22 i andre halvdel. 1,69 poeng per kamp i første halvdel er blitt til godt over 2 nå i andre halvdel.

Det er faktisk en enorm fremgang.

Det ligger i bunn, selv om gullkamp 12. januar nå er blitt til en kamp om 2. plass i Premier League midt i februar.