På overtid av overgangsvinduet ble United faktisk enige med Paulo Dybala, som dermed skal bekle 10er-rollen i United kommende sesong.
Nei, det skjedde selvsagt ikke, men hva du sagt hvis det hadde skjedd?
Er det faktisk slik at du ikke er altfor fornøyd nå, men da hadde vært fornøyd?
Annonse
Er det slik at suksess står eller faller med overganger eller penger brukt på overgangsvinduet? I alle fall for dette United-laget? Beklager, men jeg ser den ikke.
Og jeg forstår faktisk ikke helt den skepsisen eller negativiteten som en del har til prosjekt Solskjær i skrivende stund. Eller sagt på en annen måte: Jeg forstår ikke at en del tror at de andre i topp 6-kampen er klart bedre eller bare bedre.
Hvor mange eksempler er det ikke på at det å hente mange, spesielt fra utlandet, er trøblete? Akkurat som de fleste av våre rivaler nå har gjort i sitt overgangsvindu.
Jeg har sett at noen har plassert United nede på 8. plass, bak Wolverhampton, Leicester, Everton eller til og med West Ham.
Wolverhampton var laget som var nærmest United forrige sesong. De hadde da en god sesong. Vi hadde en elendig sesong. Likevel var de ni poeng bak oss.
Nå har de hentet inn Crutone fra AC Milan, som vel blir back up for Raul Jimenez. Jesus Vallejo, stort stoppertalent fra Real Madrid er også på plass, og også Pedro Neto som spilte 45 minutter for Lazio i 2019 før han dro til England.
Hvis United hadde hentet Crutone, Neto og Vallejo? Da er jeg ganske sikker på at folk ville vært negative, men det er altså grunnen til at de kommer til å ta sjumilssteg – 10-20 poeng opp på tabellen?
Så skal jeg innrømme at jeg isolert sett liker det manager Nuno Espirito Santo har fått til. Jeg vet selvsagt også at de var spesielt gode mot de gode forrige sesong, men hva er sannsynligheten for at det fortsetter samtidig som de alltid slår de antatt dårligere – og leverer hver torsdag i Europa League?
Annonse
De skal altså bli 10-20 poeng bedre for å blande seg inn i topp 6-kampen.
Everton var 12 poeng bak United etter vår verste sesong på flere år, og avsluttet sesongen bra. Og så skal unge Moise Keane, Fabian Delph, Alex Iwobi og Jean-Philippe Gbamin være kvartetten som automatisk fungerer så bra at de tar 15-20 poeng og nærmer seg 70 poeng eller mer?
Hvis United hadde hentet disse så er jeg ganske sikker på at United-fans ville vært enda mer negative.
Jeg kunne gjort det samme med Leicester og West Ham, men jeg gidder ikke. Jeg ser det som fullstendig usannsynlig at de skal bli så stabilt gode at de røsker opp blant topp 6-lagene.
Eller er det slik at det er så åpenbart at United – som hadde en ganske så elendig sesong i 2018/19 faktisk skal bli enda dårligere i 2019/20? Er det virkelig det?
At det kaoset som var i 2018/19, med en gretten Mourinho, en Pogba som fikk og så mistet kapteinsbindet, masse uro i kulissene, en midtbanespiller på stopperplass (flere ganger)– en spillergruppe som mislikte spillestilen – en managersparking og til slutt en tropp som gikk fullstendig tom etter en veldig spesiell sesong – at det ligger at til like mye elendighet denne sesongen?
Nei, jeg beklager, jeg ser det bare ikke.
Jo da, jeg ser at vi er tynne på midtbanen, altfor tynne også etter min smak, og jeg må tilbake til noe jeg skrev 5. april – da jeg skrev om det viktigste som måtte skje i sommer.
Annonse
– En sentral midtbanespiller er viktigst, men hvis man ser på stallen vår slik den er i skrivende stund, så mener jeg at den nye spilleren må ha klare offensive kvaliteter. I systemet vårt nå så ser jeg altså mer etter en indreløper-type enn den rene defensive spilleren. I en midtbanetrio så trengs det mer kreativ kraft enn det vi nå har.
– Så vil selvsagt en eventuell Ander Herrera-exit endre på mye. Da må vi ha to mann inn her.
Så fikk vi altså ingen.
Vi startet forrige sesong med Pogba, Fred, Matic, McTominay, Pereira – og Marouane Fellaini og Ander Herrera.
Nå er bare de fem første igjen – og Matic har vært på nedadgående kurve gjennom hele fjorårssesongen – og uten at det var antydning til særlig bedring i sommerkampene.
Fred kom litt senere tilbake i sommer enn de andre, og selv om han skal få – og fortjener en ny sjanse – så er det også sant at det ikke var noe i sommer som tydet på at han blir en helt ny spiller for oss.
Jeg ser alt det.
Det er imidlertid klare tegn som tyder på at Scott McTominay har tatt nye steg, han tok steg forrige sesong og han ser i alle fall ikke ut til å ha hatt vondt av sommeren.
Det er imidlertid en ærlig sak å konstatere at det å tro at han plutselig skal levere stabilt godt i 30+ kamper er en stor bør å legge på hans skuldre.
Så kreves det eventuelt også at Nemanja Matic klarer å heve seg – og Paul Pogba bør helst være litt mer av den gode Pogba enn den mindre entusiastiske utgaven vi av og til har sett av franskmannen.
Så ja – sett fra utsiden er vel alle enige om at midtbanen kan bli et område United vil slite med. Spesielt sammenliknet med noen av de andre.
Annonse
Det snakkes forresten mye om hva som skulle skje med en skade på Pogba. Vel, vi er tynne, det sier seg selv at det ikke vil være ideelt, men sannheten er også at Pogba generelt er relativt lite skadeplaget.
Jeg er mer spent på hvordan han eventuelt reagerer mentalt når vi er i tøffere perioder.
I tillegg sitter vi altså med Marcus Rashford, Anthony Martial, Daniel James, Mason Greenwood – og Jesse Lingard som våre mest offensive spillere.
Er det godt nok til å levere nok mål?
Tja, med tidligere sesonger friskt i minne så er det ingen garanti for at noen av dem når over 20 mål, men selv om en 20+-målscorer ville betydd mye – så er det flere måter å levere resultater på – i alle fall hvis et lag fungerer ok.
Så en viss usikkerhet, ja, men umulig, nei.
I 2010/11 hadde vi for eksempel Dimitar Berbatov akkurat på 20, men det var bare to mann til som nådde 10. Det ga likevel ligagull. To år før nådde Ronaldo 18 og Rooney 12, men ingen andre kom over 10. Det ga likevel ligagull. Det samme skjedde i 2006/07, kun to mann mellom 10 og 20 ligamål, men likevel masse mål og ligagull.
Men jo, det skal fungere, spesielt for Rashford og Martial, som er de to åpenbare spillerne som vi kan håpe leverer varene jevnlig.
Så skal jeg faktisk også legge til – noe naivt – at jeg gir Alexis Sánchez en bitteliten sjanse til å levere bedre. Det er noe i meg som sier at Uniteds nye stil vil passe ham bedre – selv om det da fortsatt gjenstår å se om han fortsetter med å spille fotball helt uten samhandling med resten – som det har vært de første 18 månedene hans i United-drakta.
Så tynt på midtbanen – og spørsmål på om det litt yngre på topp faktisk klarer å levere det som skal til – det er hovedspørsmålene knyttet til United. I alle fall i mine øyne.
Men jeg kjøper ikke at bare fordi Scott McTominay eller Nemanja Matic får en rolle sentralt på midten – eller Daniel James eller Mason Greenwood eller også Andreas Pereira får sjansen lengst frem – så er vi dødsdømt i kampen om topp-4 – eller dårligere enn Arsenal og Chelsea.
Slik jeg ser det laget: Klar forbedring defensivt, spørsmålstegn rundt midtbanen og et åpenbart spørsmål om det kommer nok mål offensivt?
Men fortsatt mer enn konkurransedyktig selv med Chelsea og Arsenal, som jeg kommer tilbake til.
Og:
Det virker som om vi nå har en rød tråd i veien videre, strategien.
Uansett hva man måtte mene om prisen på Maguire, så skal forsvaret med Wan-Bissaka, Lindelöf, Maguire og Shaw være en oppgradering.
I fjor slapp vi inn 54 mål. 10 lag var bedre.
Målet må være å komme ned til max 40 baklengs. Det virker ikke helt utenkelig og hvis vi klarer det så er det en del poeng å hente bare der.
Hvis David de Gea har en litt mer normal sesong – og altså er den keeperen han tross at stort sett har vært de siste årene – så betyr det faktisk også en del mindre baklengs – og dermed poeng.
Vi er bedre trent.
Jeg skal ikke snakke for alle om det, men det virket som om veldig mange var enige om at det var en plausibel forklaring på den totale formsvikten på tampen av sesongen.
Nå er vi bedre rustet på den fronten – men likevel så forholder folk seg til at United nok likner mer på laget som avsluttet sesongen med Solskjær enn det han hadde i starten?
Og bare for å gjenta det: Vi var elendige i sesongavslutningen, men likevel var det kun to lag som var bedre enn United etter at United-manageren kom inn i desember.
Til tross for grusomhetene på tampen av sesongen så tok Solskjærs United åtte poeng mer enn Tottenham og ti poeng mer enn Everton og Leicester.
Nå er forsvaret klart forsterket siden den gangen, vi er bedre trent og har fått jobbet videre med den nye stilen, men det kommer altså til å gå til helvete?
Beklager, men jeg ser det bare ikke.
Det virker også å være en ganske så bevisst stil, en mye mer offensiv stil som spillergruppa virker positivt innstilt til.
Basert på det vi har sett i sommer – synes jeg det virker som om spillergruppa fremstår veldig lojale til prosjektet.
Selv om jeg drømte litt – både om Eriksen og Dybala – at de ville til oss – så elsker jeg at vi faktisk sa nei så fort vi skjønte at de ikke nødvendigvis var altfor giret på det.
Det er ekstremt sterke signaler til omverdenen og gruppa, gode signaler.
Så skulle jeg altså gjerne hatt et par midtbanespillere, men vi ser ut til å ha tettet noen hull. Så ble det ikke alle nå, men det ble noen. Vi får tette videre i de neste vinduene.
Samtidig har vi unggutter som ligger an til å få den sjansen mange ønsker at de skal få.
Litt merkelig: En del klager hvis vi ikke slipper til unggutta. En del klager også hvis vi ikke kjøper «alt». Da blir det vanskelig.
Men det viktigste for meg er faktisk at det nå er staket ut en vei, og at den følges. Med mindre det foregår noe bak murene på Carrington som jeg ikke har hørt et nyss om, så er det også, som nevnt, en lojalitet og en positivitet i gruppa, som er som natt og dag fra situasjonen for ett år siden.
Sånt betyr mye.
Det tror i alle fall jeg.
Så skal jeg banne litt i kjerka: Liverpool! Liverpool. De ventet ett år på å få Naby Keita, fordi det var han de ville ha. Da de ikke fikk kjøpt Virgil van Dijk fra Southampton på sommeren, så tok de ikke nummer to på lista – de ventet.
Det er å ha en klar bevissthet om hvor man vil.
Nå, mer enn noen gang før de siste årene, så kan det også argumenteres for at det er en rød tråd og klar strategi om hvordan vi ønsker å fremstå som klubb, og valgene som følger med det..
Da mener jeg at det faktisk bør hylles – selv om vi alle forstår at vi ikke kommer til å vinne ligaen. Det kommer vi nemlig ikke til å gjøre. Vi kommer heller ikke til å ta 2. plassen, og sannsynligvis blir også 3. plassen tøff – siden Tottenham har jobbet så godt over så mange år med Mauricio Pochettino.
Men jeg setter oss foran Chelsea og foran Arsenal.
Jeg synes det er atskillig flere spørsmål rundt Chelseas sesong enn det er foran Uniteds. Frank Lampard gjorde en god jobb i Derby, slik vi selv fikk merke da de slo oss ut av ligacupen forrige sesong, men dette er noe annet. Eden Hazard, kanskje Premier Leagues beste enkeltspiller, er borte.
Jeg skal ikke late som om jeg er Chelsea-ekspert, men dette er vel en mulig 11er mot United.
Igjen, jeg beklager, men det er noe her jeg rett og slett ikke forstår? Skal det Arsenal-laget virkelig være veldig mye bedre denne sesongen enn de var i fjor?
Igjen: Jeg ville ikke byttet bort våre 11 beste mot Arsenals beste.
Jo da, Emery har en sesong bak seg, selvsagt kan det bli bedre og mer stabilt, men i den grad man vektlegger Uniteds sesongavslutning så kommer ikke akkurat Arsenal heller veldig godt ut av sin avslutning forrige sesong.
Arsenals forsvar er også dårligere enn vårt forsvar, jeg ville ikke byttet ut McTominay eller Pogba for Xhaka eller Guendouzi og selv om de vel i Aubameyang har den målgarantisten vi ikke har – og har et offensiv register som ser bedre ut enn vårt – så sliter jeg med å se at dette åpenbart skal havne i deres favør.
Akkurat som jeg føler en del undervurderer oss så er det nok noen som mener at jeg undervurderer de andre her, men jeg er dønn ærlig når jeg tror at vi har en veldig god sjanse til 4. plass, og at dette blir en utrolig spennende sesong – med ingredienser til å bli en sesong vi kommer til å elske.