Mine tanker etter Barcelona

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans dom etter Barcelona-kampen.

Mine tanker etter Barcelona borte

Det ble ille, veldig ille.

De siste 75 minuttene var klasseforskjellen enorm.

Likevel er det faktisk ikke mulig å oppsummere kampen uten å ta med et «men», et men som jeg også mener sterkt hører hjemme.

Fotballen vi spilte de første minuttene er egentlig den beste lille sekvensen med fotball vi har spilt under Ole Gunnar Solskjær. Det varte ikke lenge, men den var der. Borte mot Barcelona i en Champions League-kvartfinale.

Så fikk vi Young.

Så fikk vi De Gea.

Så fikk vi Messi, og da endret absolutt alt seg.

Det er faktisk min største skuffelse i kampen, at vi tabbet oss ut så tidlig. Jeg skulle ekstremt gjerne sett hvordan denne prestasjonen så ut hvis det stod 0-0 i for eksempel 40 eller 60 minutter før Barcelona fikk de to scoringene.

Fordi starten var bra.

Men, som nevnt, absolutt alt endrer seg, ikke minst mentalt, etter de to målene. Tenk deg hvor behagelig det da ble for Barcelona. Tenk på den frustrasjonen United-spillerne må ha løpt rundt med.

Sånn sett synes jeg faktisk det er vanskelig å være like kategorisk negativ som en del var og er etter kampen. Dette var et lite øyeblikk en ordentlig fotballkamp, men så ble alt ødelagt takket være to individuelle feil.

Selv om noen vil mene at Ashley Young aldri burde vært på banen, så mener jeg at de feilene kan ikke Ole Gunnar Solskjær lastes for.

De ble imidlertid enda en påminnelse over kvaliteten – eller mangelen på den – i United-laget.

Du kan ta dem på rekke og rad:

* Marcus Rashford alene med keeper etter 35 sekunder, men ikke mål. Avslutningen smalt i tverrligger og over. Det var ikke åpenbart at han skulle score, men det var en større sjanse enn begge de to Messi scoret på litt senere.

* Scott McTominay et ordentlig touch fra å komme alene med keeper, men var for dårlig. Kampuret viste fortsatt mindre enn tre minutter.

* Jesse Lingard centimetre fra å komme alene med keeper, men for dårlig touch i avgjørende situasjon. Da var det spilt seks minutter.

* Så Youngs feil og Messis briljanse.

* Så De Geas feil.

Kort oppsummert: Mangel på kvalitet, mangel på kvalitet, mangel på kvalitet, mangel på kvalitet og mangel på kvalitet vs. kvalitet.

Det er forståelig om mange er frustrerte, men at kampbildet blir som det blir på 3-0 sammenlagt, det var for meg ganske åpenbart.

Alle viste jo i forkant at Barcelona egentlig var et bedre lag enn United.

På 3-0 ble det håpløst å skulle vise noe annet.

Men hadde Rashford scoret – eller kvaliteten vår vært enda litt bedre offensivt i starten – eller hadde vi hatt en bedre back enn Ashley Young og en David de Gea på normalt nivå – så kunne vi faktisk ledet fortjent 1-0 etter 20 minutter. Ikke ligget under med to.

Samtidig var ingen av oss særlig overrasket over at dette skjedde.

Alle vet hva Messi er god for.

Alle vet også at det er mangler på kvalitet i United. Det er en grunn til at vi under flere ulike managere har slitt sånn de siste årene.

Så ja, det ble ille, men det hadde sine grunner og det handlet aller mest on manglende individuelle kvaliteter.

Det spennende er hva som skjer videre. Med United.

Ole Gunnar Solskjær snakket fredag om «tøffe valg» som må tas i sommer.

Der er vi nå ved kjernen.

• Hva mener han egentlig med det?
• Og hva slags backing får han for å gjøre tøffe valg?

Tøffe valg ut betyr nemlig ikke bare å la Antonio Valencia og Juan Matas kontrakter gå ut, droppe å gå all the way for å beholde Ander Herrera og kanskje selge Marcos Rojo eller eventuelt også Alexis Sánchez hvis noen vil ha ham.

Det vil være det minste United-fansen forventer.

Tøffe valg, hvis det virkelig ligger noe i de ordene, vil være en større overhaling, og å selge unna spillere som folk egentlig ikke forventer at man skal selge.

Det vil være et veldig tøft valg å eventuelt selge David de Gea allerede i sommer, hvis det er usikkerhet om han virkelig vil fortsette, for i stedet hente inn en god slump med penger som så igjen kan brukes på overhalingen.

Det vil være et tøft valg å si internt at X antall av disse stopperne ikke er gode nok – og så faktisk gjøre noe med det.

Det vil være et enormt tøft valg å ta å si at ok, Paul, du får gå til Real Madrid for 150 millioner pund (hvis de vil ha ham), fordi man heller vil bygge noe nytt.

Jeg sier ikke med dette at jeg vil det ene eller andre, det er egentlig ganske naivt å tro at vi skal bli veldig mye bedre hvis vi kvitter oss med et par av våre beste spillere, men det å ta tøffe valg er egentlig ikke å forlenge med Phil Jones og Ashley Young, som United allerede har gjort.

Men tøffe valg handler også om det som kommer inn.

Hvor mye støtte får Solskjær?

100 millioner pund? For lite. Det skjønner alle.

200 millioner pund? Antakeligvis også for lite, slik prisnivået er i dag.

300 millioner pund? Tja, hvis målsettingen er så raskt som overhodet mulig å nærme seg toppen så må det antakeligvis brukes i den størrelsesordenen – og kanskje, kanskje må man altså også bytte ut noen av spillerne som nå er nøkkelspillere og også bruke pengene man får inn for dem.

Det vil være tøffe valg i en klubb og et lag som ikke har kjempet om de største titlene på seks år nå.

Det skal sies at jeg faktisk ikke tror på en stor overhaling før jeg virkelig ser det. Vi snakker tross alt om en klubb som ble nummer to i Premier League forrige sesong, og kun valgte å hente inn Fred og unge Diogo Dalot for å ta ytterligere steg.

Så vet jeg at noen gjerne skulle likt å lese at jeg mente noe veldig konkret. For eksempel: Ut med han eller inn med ham, men det er så vanskelig når man står på utsiden uten å vite hva som er mulig, og uten å vite for eksempel hva David de Gea og Paul Pogba eller hvem som helst andre virkelig tenker.

Ja, jeg vet det er mange rykter, men jeg vet også at mye ikke har rot i virkeligheten.

Angående Paul Pogba: Fantastisk på sitt beste, men fortsatt for ustabil. I alle fall for dette United-laget, slik det fremstår nå.

Selv om jeg lett forstår manges frustrasjon med ham, så utelukker jeg ikke at et enda bedre United, et mer balansert United med mer kvalitet vil være en veldig mye bedre plass å være for franskmannen.

Jeg kan derfor forstå at Solskjærs klare mål er å legge til rette for at han oftere får frem sin beste side.

Men: Det kan ikke være slik at det alltid skal være rykter rundt fremtiden hans. Hvis ikke Solskjær får vite at Pogba faktisk vil være med på dette videre, og det gjør han eventuelt ved å skrive under på en ny langtidskontrakt – så kan det godt hende at det beste vil være å cashe inn.

Det samme med David de Gea, egentlig.

Det skal imidlertid sies at jeg er blant dem som mener at verdens aller beste fotballspillere, som også har levert, fortjener en svimlende lønn. Sånn sett så mener jeg at De Gea har gjort seg fortjent til å være verdens best betalte keeper, selv om han ikke har vært like glitrende denne sesongen som før.

Men: Hvis han ikke vil binde seg til prosjekt Solskjær på lang sikt så kan det kanskje være like greit å cashe inn 80-120 millioner pund for å sende ham til PSG allerede nå. Hvis det faktisk er mulig å få en sum i den størrelsesordenen. I alle fall hvis sannsynligheten for at han drar gratis neste sommer er stor.

Det er å ta disse avgjørelsene som vil være tøffe avgjørelser.

Sannheten, mener jeg, er også at Jesse Lingard produserer for lite målpoeng til å ha den rollen han har i et lag som sikter helt mot toppen. Anthony Martial har masse X-faktor, men er mildt sagt også variabel og har sine mangler, og så blir det spennende å se hva slags rolle Romelu Lukaku får i fremtidens United.

Han ble jo hentet for å være midtspiss, men det er lett å se argumenter for at Rashford nå er førstevalget på topp og Lukakus rolle har uten tvil endret seg fra han ble hentet under Mourinho til Solskjær nå er manager.

Jeg mener ikke med det at de skal selges.

Jeg stiller mer spørsmålstegnet ved posisjonene deres i en United-tropp som skal bygges for å ta det neste steget.

En United-tropp som skal bygges for å kunne ta Barcelona over to kamper i Champions League eller faktisk ta 90-100 poeng i Premier League. En United-tropp som må være blant de beste i verden både med kvalitet og mentalitet.

Det er den ikke nå.

Så kan det absolutt hende at jeg tar feil, at hvis United treffer med et par forsvarere, et par midtbanespillere og en høyrekant – at det kan endre mye.

Marcus Rashford har jo utviklet seg. Det samme har Luke Shaw, vår kanskje beste spiller denne sesongen, og alle vet også hva Pogba kan og hva Martial kan utrette med selvtillit.

Fred har også vokst de siste ukene, og selv om han var svært variabel mot Barcelona tirsdag så synes jeg igjen at jeg så noe der.

Jesse Lingard gjorde faktisk en god kamp med ball rettvendt og var vel involvert i alt vi skapte i starten selv om det ble en håpløs kamp ellers for ham jagende nærmest alene på topp da vi falt bakpå i presset vårt.

Verdien av egenproduserte spillere er også enorm i en stall, så selvsagt skal Lingard fortsette i United.

Men tøffe valg betyr faktisk noe. Det kan ikke bare være ord. Det må få en konsekvens. Det viste tirsdagens kamp veldig tydelig.

Så vet jeg at det ikke er mulig å endre på alt i løpet av én liten sommer, men de første tøffe valgene må tas allerede nå.

Over til deg Ole Gunnar Solskjær, Ed Woodward og Glazers.