Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker umiddelbart etter de fleste United-kamper.
Her er hans skriverier fra lørdag kveld.
Hovedtanken:
Det var overhodet ikke pent.
Annonse
Vi var mer ute å kjøre i denne kampen enn i noen andre kamper denne sesongen.
Men David de Geas redninger, marginer med på ledermålet og så et godt nok kontringsspill da Arsenal som vanlig ble desperate, holdt til tre poeng.
Og som jeg sa etter Crystal Palace-kampen sist: Det aller, aller viktigste nå var og er tre poeng. Det handler så vanvittig mye om tre poeng. Jeg forstår de som velger å bekymre seg over deler av spillet, men for meg handler dette om en helt annen tilnærming.
Og da blir det litt hakk i plata fra meg.
I 462 dager hadde Arsenal vært ubeseiret på hjemmebane i Premier League.
Så vinner vi på det som helt klart var kampen vi har hatt minst kontroll i denne sesongen.
Og sjansemessig var det ikke SÅ ille.
Arsenal har en haug med muligheter, og også 3-4 virkelig store sjanser. Men vi hadde også to mutters alene med keeper, vi hadde marginer med på ledermålet, og til og med da vi hang i reipene før pause så kom det etter hvert muligheter.
Annonse
Chris Smalling med en helt umarkert volley (bom) etter corner.
I tillegg til at vi feilaktig ble avblåst for offside da Rooney og Van Persie skulle fått komme to mot én.
Og Jack Wilshere – rødt kort? Jeg vet i alle fall at avisene mandag fortsatt ville vært fulle av kritikk av Wayne Rooney om vår kaptein hadde gjort det samme.
Jeg prøver alltid ikke å irritere meg over dekningen av United, men klarte det ikke helt lørdag.
Husker du Ivanovic og sutringen da han ikke fikk straffe på Old Trafford for holding i feltet? En Ivanovic som selv bruker alle tjuvtriks i hver kamp? Da kunne ikke TV2 få nok tid til å diskutere det. Daily Mail ville starte en kampanje mot holding og det var ikke måte på hvor ille dette var.
Men det er noen regler for United-spillere og andre regler for de andre. Det får vi bare leve med. Vi er størst. Vi selger mest aviser og gir mest klikk. Vi er den klubben flest bryr seg om, på godt eller vondt. Akkurat der er vi i en helt egen klasse. Ingen andre er i nærheten.
Men dette handlet, som skrevet, om tre poeng.
Vi er der vi skal være.
Annonse
For det er nettopp tabellplassering det handler om nå. Ikke gull. Det handler om å komme seg inn i Champions League, slik at vi kan tjene mest mulig penger og være enda mer attraktive for verdens aller, aller beste spillere ved neste korsvei.
I alle våre fire siste seirer, mot Arsenal, Palace, Everton og West Ham er det så vidt vi har klart å ro det i land, selv om det har vært ulike type kamper og ulike grunner til at det har skjedd.
Fortsatt synes jeg vi mangler en del tempo i spillet vårt. Vi er ikke dyktig nok med ball, og da tenker jeg både på pasningskvalitet og bevegelser. Vi står fortsatt for mye stille når vi spiller fotball, og derfor sliter vi av og til voldsomt med å komme oss ut av egen halvdel.
Men, og det er nesten litt kjedelig å gjenta det, vi har hatt så vanvittig mye skader denne sesongen. Forsvarsproblemene har vært spesielt ille, men vi reiste til Emirates og vant mot et hjemmelag som hadde gått 462 dager uten hjemmetap selv om vi brukte Paddy McNair og Tyler Blackett i forsvarsrekka.
Du kommer faktisk ikke unna at det er knallsterkt.
Og alternativet? Se åtte plasser ned på tabellen. Det er hva situasjonen hadde vært om det hadde blitt uavgjort mot Palace og tap mot Arsenal.
Så jo, nå handler det om å ta de poengene man kan ta.
Så er jeg ganske så sikker på at spillet blir bedre igjen. Sånn har det alltid vært, selv om en del nok ikke husker alle de knepne seirene under Sir Alex hvor vi heller ikke spilte veldig bra.
Ellers:
David de Gea: For en vanvittig positiv utvikling han har hatt i form, selv om det også er en stor dose udyktighet fra Jack Wilshere å ikke score på sin gigantsjanse.
Annonse
Ashley Young: Spilleren flere av dere som leser dette elsker å hate eller hetse, men han fortjener skryt. Masse skryt. Hadde spilt 15 minutter med fotball siden august før dette innhoppet. Med det i tankene: Strålende, Ashley, strålende.
Marouane Fellaini: Nok en god kamp. Rett og slett. En periode klarte vi kun å få til noe på Arsenals halvdel fordi han tok ned ballen med styrken sin. Sannheten nå: Han er blitt den spilleren vi pleide å se i Everton. Og pasningen til Di Maria før 2-0 – Beautiful!
Mitt laguttak: Jeg var litt inne på det, da jeg begynte det hele med å si at jeg egentlig «trodde Van Gaal ville spille med den formasjonen i storkamper som denne», men jeg er usikker på om laget mitt hadde vunnet. Jeg ville ikke valgt Fellaini, og jeg synes han var meget god i flere av spillets faser igjen, og jeg er usikker på om Ander Herrera kunne gjort jobben like bra.
Ángel Di María: DET nedtaket på De Geas utkast. DEN finta, DET rykket og DE to Arsenal-spillerne som lå igjen langt bak. Det var like nydelig som det var svakt å bomme mutters alene med Arsenals tredjekeeper to minutter på overtid. Jeg hadde klikket i vinkel om Arsenal så hadde fått 2-2 etterpå.
Robin van Persie: Ikke veldig bra, men heller ikke lett når Arsenal har ballen så mye som de hadde den. Men det er en annen ting: Han tok cornere, og det er jeg glad for. Jeg husker hvor effektivt det var for to sesonger siden, og Di Maria har ikke truffet like bra i det siste. La gjerne Van Persie slå cornerne, er min tanke.
Louis van Gaal: Hvor ofte er det han har reist seg etter scoring? Jeg kan ikke huske det, men det var godt å se og forsterket egentlig bare godfølelsen etter 2-0-målet.
Arsenal: Kjipt at det er seks måneder til vi skal møte dem igjen, men greit å vite at vi har dem hjemme i nest siste serierunde. Kan fort være en uhyre viktig kamp.
Topp 4-børs:
Chelsea 32 poeng City 24 poeng Vi har 19 Arsenal, Everton og Tottenham har 17 Og Liverpool har 14.
Sånn sett er vi i god rute, selv om vi alle vet at avstanden bakover kunne vært enda større.
Storkamper:
Annonse
Husker du hvor vonde de var i fjor? Jeg grøsser bare ved tanken på hjemmekampene mot City og Liverpool, men nå er vi i stående igjen. Fortjent uavgjort mot Chelsea, nær poeng med ti mann også borte mot City, og nå seier igjen borte mot Arsenal. Sånn sett er vi med i toppdansen igjen, noe som er ekstremt viktig.
Neste kamp:
Hull. Hjemme. Et Hull vi slo ganske greit da vi under Giggs møtte dem med James Wilson og Tom Lawrence fra start i mai. Ok, troppen deres ser kanskje noe bedre ut siden den gangen, men for å forenkle veldig: Det er fortsatt Hull. Det er ikke noe poeng i overanalysere. Vi skal vinne. Uansett hvilke skader vi har, og uansett hvilke 11 Van Gaal velger å bruke.
