Mine tanker etter WBA

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans reaksjoner etter WBA-kampen.

Mine tanker etter 2-1-seieren:

Noen av dere så kanskje videoen jeg la ut rett etter kampslutt i går.

Der var jeg litt irritert, blant annet på studio i norske TV2, og jeg begynner med å utdype det hele her.

Det var altså Simen Stamsø Møller som så gjerne skulle sett Marcus Rashford i Manchester City, slik at han ble trent og utviklet av Pep Guardiola.

Så stilte de også spørsmål ved om Rashford spilte nok.

Da rant det over for meg.

Manchester City spiller fantastisk fotball, og Pep Guardiola er kanskje verdens beste fotballtrener. Men å mene at Rashford ville kunne blitt så utrolig mye bedre i City enn hos oss?

Faktum, vil jeg påstå, er at Rashford aldri ville fått sjansen i City under Guardiola.

Pep Guardiola og City har brukt en del milliarder på å hente sine stjerner. Så har han satt dem sammen, på briljant vis.

Men Manchester City har og har lenge hatt noen fantastiske talenter. Under Guardiola så har de faktisk ikke sluppet til. Phil Foden, kanskje det største talentet jeg har sett på noen år i hele England, har fått åtte minutter med Premier League-fotball denne sesongen, etter at City gikk opp til 3-0 mot Tottenham i helga.

Det er alt.

I fjor fikk Aleix Garcia noen kamper. Kelechi Ihenacho fikk det også, men dette er spillere som er hentet til klubben fordi de var stortalenter andre steder.

Og hva gjorde City med Ihenacho, som ble sammenliknet med Rashford?

Jo, de solgte ham unna.

Fordi de ikke hadde tid til å la ham utvikle seg videre hos dem, fordi de mente det var mer rett å kjøpe noe som var enda bedre fra en annen klubb.

Og å begynne å snakke om at utviklingen til Rashford hadde vært så mye bedre i en annen klubb?

Jeg vil tippe at ingen av de som satt i TV2-studioet ante hvem Rashford var for to år siden. Ikke altfor mange United-fans visste heller det da. Så tok han Premier League med storm, slet litt mer i fjor, men hele tiden – HELE TIDEN – har han egentlig utviklet seg.

Husk på at han akkurat har fylt 20 år.

For to måneder siden var han tenåring, så å snakke om mer spilletid eller «tenk om han kunne vært hos Pep» – nei, spar meg.

I sin første hele sesong i United, Jose Mourinhos første, var det ingen utespillere som var på banen i flere Premier League-kamper enn Rashford. Denne sesongen er det bare Romelu Lukaku av våre offensive spillere som har spilt mer.

Og jeg gjentar: Hadde Rashford vært i City, ville antakeligvis ingen av oss fortsatt visst hvem han var. Fordi City slipper ikke lenger til unggutta som har vært i klubben siden de var små.

Så snakk gjerne om Citys fantastiske fotball, TV2 og andre, men det er en enorm forskjell i måten man foredler talenter på i United og City.

Forresten, når jeg først er i gang.

Paul Pogba fikk tre kampers karantene for den greia mot Arsenal. Så kvestet Harry Kane og Dele Alli hver sin City-spiller uten at de røk ut. Det var uendelig mye styggere enn Pogbas, og så skal de slippe unna?

Men greit, til WBA-kampen.

Jeg sa en del på videoen rett etter kampslutt, og mener mye av det samme fortsatt, så jeg skal være ganske konkret her.

I 70 minutter var det en perfekt bortekamp.

Perfekt, fordi vi var effektive og kontrollerte uten at vi virkelig måtte ta i midt inne i et vanskelig kamp-program.

Husk også at dette WBA-laget den siste måneden hadde tatt poeng fra både Tottenham og Liverpool, og selv City vant bare 3-2 på the Hawthorns.

Så slapp vi oss (enda) litt mer ned, de fikk reduseringen sin og da vet man selvsagt at det blir kaos.

Det virket unødvendig.

Det siste kvarteret, kaoset, da vi leder og har noe å tape, det er noe av de verste øyeblikkene jeg personlig har som fotballfan. På 0-0 så er det alltid håp, men når vi leder og sliter – da er det bare frykt.

Samtidig bør det ikke overraske veldig.

Dette United-laget er godt, men det er ikke så godt at vi kan gjøre som vi vil. Vi ble også dype, vi ble dårligere med ball og med 2-1 – og flere innlegg inn i felt – så handlet dette mye om det mentale. Da hjelper det ikke nødvendigvis om vi har de beste spillerne eller det beste laget eller om vi ønsker å avslutte på en annen måte.

Men heldigvis, vi holdt unna.

Det betyr at vi står med tre strake borteseirer, mot Watford, Arsenal og WBA, noe som er atskillig bedre enn tre tap på de fire siste bortekampene før det igjen.

Vi vant også uten Paul Pogba, i en kamp som var et potensielt bananskall.

Jeg synes Chris Smalling var strålende. Jeg synes også Phil Jones, Ashley Young og Antonio Valencia fortjener skryt, og delvis også Nemanja Matic – selv om jeg ikke helt så at han var den soleklart beste som det ble hevdet fra noen engelske eksperter.

Flere av de offensive spillerne var ok eller bra før pause, men jeg synes hele gjengen, Rashford, Lukaku, Mata og Lingard forsvant utover i 2. omgang.

Jeg må likevel trekke frem Rashfords nydelige innlegg og Lukakus fantastiske heading til 1-0. Det er akkurat slik det skal være. I kamper mot dårligere lag så er det den ekstra kvaliteten som skal avgjøre til vår fordel, og det innlegget og den headingen var ren og skjær kvalitet.

Jesse Lingard også – vi har slitt litt på bortebane denne sesongen, men nå har han vært avgjørende for tre strake seirer på bortebane. Nydelig, Jesse.

Antonio Valencias smell var en stor strek i regningen, hvis han må stå over juleprogrammet.

Jeg håper han kjente på problemet tidlig nok til at så ikke skjer. Han spiller selvsagt ikke mot Bristol City, og jeg er spent på hva Mourinho gjør om han også må stå over Leicester-kampen på lille julaften.

Blir det Young på høyreback og Shaw på venstre?

Personlig er jeg i alle fall ikke altfor glad i Marcos Rojo som back.

Så er det nok av andre alternativer: Matteo Darmian kan komme fra intet til sin foretrukne høyrebackrolle, Daley Blind kan ta Youngs venstrebackrolle og også Victor Lindelöf har jo spilt en del høyreback før, blant annet da Sverige vant U21-EM.

Mitt tips vil være Shaw mot Bristol City i Ligacupen, men jeg er fortsatt usikker på om Mourinho vurderer Shaw som startmateriale i Premier League.

I en runde da rivalene våre vant var det også viktig å vinne. Vi har nå åtte poeng ned til 5. plass og også sju ned til Liverpool på 4. plass.

Og nå kommer vår viktigste offensive spiller, Paul Pogba, tilbake.

Da kan United-fansen, som så vanlig var briljant på bortebane, kanskje få enda mer grunn til å synge.