Mine tanker etter 2-2

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker umiddelbart etter de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter 2-2-kampen på The Hawthorns.

Positiv eller negativ?

Nå har vi fans to alternativer, slik jeg ser det.

Du kan være negativ.

Du kan tenke på pengene som er brukt, og på de få poengene som er kommet inn på det som egentlig var en meget overkommelig seriestart.

Du kan begynne å riste på hodet av Van Gaal, fastslå at han er for passiv på benken, at han velger feil spillere, bytter rart eller bruker «rare» systemer eller at han i alle fall skifter for mye på systemene som brukes. Og hvilken kamp hadde egentlig Van Gaal sett siden han etterpå mente at det var «vår beste kamp hittil i sesongen».

Du kan stille spørsmål om hvorfor WBA (og andre) scorer så mange mål på så få sjanser mot United, og hvorfor superstjernene våre trenger så mange sjanser for å score så få mål. Kort sagt: Du kan stille spørsmål ved det meste.

Ellers så kan du være positivt.

Ja, faktisk, positiv.

Nei, vi gjør ingen stor kamp mot WBA. Det kan alle være enig i, men tenk et lite sekund: Vi var tross alt klart best, og det etter en kamp hvor både enkeltspillere og vi som lag langt i fra er gode nok. To av de 11 (Jones og Herrera) mandag kveld var også akkurat tilbake fra skade, mens én annen (Januzaj) sesongdebuterte.  Hva sier det deg? Det sier i alle fall meg at potensialet er skyhøyt.

Nei, vi er ikke der enda. Vi hadde håpet vi var der, vi hadde jo håpet vi var der i august, men i virkeligheten tar dessverre ting tid. Akkurat som Louis van Gaal varslet.

Det er umulig å si når vi klarer å ta de neste stegene, men sannheten er fortsatt at det har vært veldig mye nytt på veldig kort tid. Selvtilliten – og den er ekstremt viktig – er langt ifra på topp. Samtidig viser all nyere historie at Louis van Gaal faktisk er en manager som etter hver klarer å få lagene sine til å fungere sammen. Han gjorde det med «lille» AZ i Nederland, og han gjorde det med Bayern München – ett Bayern-lag som da faktisk bare hadde tatt seriegull én gang på de tre årene før han kom. Han gjorde det også med Nederland.

Men for å rippe opp i alt det som var for dårlig mandag.

1. omgang:

Det ble en marerittstart. WBA scoret et nydelig mål på sin første sjanse, og la seg dypt etter det. Det ble stort sett power play mot ni eller 10  WBA-spillere mindre enn 30 meter fra eget mål.

Det håndterte vi dårlig.

Adnan Januzaj tok ikke vare på sjansen han fikk. Robin van Persie hadde nok en kamp på det nivået han faktisk er på for tiden (og det er ikke toppnivå). Juan Mata blir også håpløst ineffektiv i dette United-systemet når han ikke får rom å jobbe i, og med 10 WBA-spillere rundt egen 16-meter så ble det lite rom. Slik kampen ble kunne han egentlig vært byttet ut allerede midtveis i 1. omgang . Ander Herrera rotet også merkelig mye med ball, og var dermed også under pari selv om det er bittelitt formildende at han akkurat var tilbake etter skade.

Januzajs svake spill ødela lenge også for Rafaels offensive kraft, og som lag gikk det litt for tregt og med for lite bevegelse.

United hadde egentlig bare ett våpen, og det var (som vanlig) Angel Di Maria, men det var også alt.

Men husk: Til tross for at fire av de fem mest offensive spillerne i laget vårt hadde en under pari-dag på jobben, så dominerte vi ganske stort også før pause. Defensivt slapp vi også kun til en sjanse, selv om spillerne i enkeltsituasjoner ikke opptrer tillitsvekkende.

2. omgang:

Noe måtte gjøres, og Fellaini-grepet var forståelig. Det var mye power play før pause, det trengtes flere alternativer i boksen enn en svak Van Persie. Så skal jeg innrømme at jeg også tenkte at: «Fellaini? Falcaos smartness og hodestyrke må vel være å foretrekke i boksen?». Fellaini scoret imidlertid et nydelig mål, og leverte et godt innhopp.

Vi dominerte lenge enda mer i 2. omgang enn vi gjorde før hvilen. Januzaj var fortsatt ikke god, men han og Rafael klarte å skape litt trøbbel på høyresiden. Fellaini skapte ekstra trøkk i boksen, og det handlet en stund om når vi skulle ta ledelsen.

Så sprakk det bak. Med elendig press på midtbanen og en grumsete offsidelinje blir du straffet i alle Premier League-kamper. Du blir faktisk straffet også mot lag som MK Dons.

Da mistet vi det litt igjen.

Hva som skjer er jeg usikker på. I de andre kampene har vi sluknet etter en times spill. Nå sluknet vi delvis etter 66 minutter, men klarte å presse inn utlikningen siden WBA med ledelse i perioder la seg dypere med hele laget for å forsvare de tre poengene.

Man kan altså stille spørsmål ved prestasjonene til offensive spillere som Robin van Persie, Juan Mata, Adnan Januzaj og Ander Herrera.

Man kan stille spørsmål ved hva det er som gjør at Di Maria ser ut til å miste nesten all futt etter en drøy time, selv om han nok også ble hemmet av en smell i låret. Jo, det hjalp ikke at Argentina var i Asia forrige uke, men han har mistet futten etter en times spill i så godt som alle kamper.

Men kan stille spørsmål ved hvordan vi fremstår som lag etter 0-1, siden det bare er Di Maria som så ut til å kunne skape noe.

Forsvarsspillet forut for 2-1-målet var også grusomt – i alle ledd – og heller ikke veldig bra før 1-0-målet – selv om Sessegnon fikk drømmetreff.

Legg til at Phil Jones og Marcos Rojo spilte sammen for første gang, etter at Jones hadde vært ute med skade i over 40 dager. Det er ganske lenge, og uansett hva noen måtte tro så er det ikke gjort bare på et par treninger å skape en ny, gigantisk forsvarsduo.

Jeg har selv mast om at Adnan Januzaj måtte få sjansen, men dessverre grep han altså ikke den muligheten han fikk. Det var rart å se på. Han gjorde feil jeg ikke har sett av ham på lenge, og jeg tør faktisk å men nøyaktig hva som skjedde. Han ble stresset. Han ble usikker. Han visste at dette var sjansen hans, ville mye, men det knøt seg. Det hjalp selvsagt kke at United måtte jage kampen.

Men selv om så mye var dårlig, så var vi altså klart best. Ikke glem det.

Global Sports Media har en ballbesittelse på 58-42 i hele kampen til United. Etter 12 minutters spill i 2. omgang var den på 80-20 i omgangen. Vi vinner cornerstatistikken 11-0, og har 9-5 i skudd mot mål. Foruten målene var i alle fall tre av våre andre skudd også på mål. WBA hadde ingen skudd på mål utenom målene.

I såkalte «antall angrep», viser statistikken 72-44 til oss – det er altså antall ganger United og WBA tar med seg ballen inn på motstanderens halvdel. På siste tredel viser samme tall 46-27.

Men jo, jeg ville byttet ut de fleste av de tallene med et seiersmål

Og jo, du kan velge å være utelukkende negativ.

Jeg skjønner i alle fall godt at skuffelsen sitter i. Det gjør den i alle fall hos meg, og det var ikke fordi jeg samtidig tapte 150 kroner på oddsen.

Jeg sitter likevel med en generell positiv følelse for laget. Kanskje feilaktig, men jeg ser muligheter her.

I fjor lekte de beste seg mot oss etter hvert, men jeg kan faktisk se for meg at dette laget slår Chelsea.

Noen vil nok mene at jeg er i United-ørska mi igjen eller at jeg ikke kan eller tør å skrive annet, men nei, det handler ikke om. Selv om Chelsea er Premier Leagues beste for tiden og Mourinho er en slu, slu rev i sånne toppkamper så tror jeg vi har en fair sjanse til å slå dem.

Laget mot Chelsea:

La den bakre femmeren få fortsette. Gi dem tillit.

Robin van Persie har nå spilt hver eneste kamp i to måneder etter at han fikk en lengre ferie etter VM, men er fortsatt for dårlig. Falcao bør foretrekkes mot Chelsea, hvis det bare skal spilles med en midtspiss, selv om jeg ikke har den store troen på at Van Gaal faktisk følger meg på den.

Fortsett også med Adnan Januzaj. Vis ham at det ikke er farlig å ha enn svak kamp. Du høster som oftest som du sår. Her handler det mye om tillit.

Jeg er usikker på hvor nær Michael Carrick er god nok form til å starte mot Chelsea, men synes vel egentlig at Blind og Herrera må matches videre. Juan Mata er imidlertid heller ikke i toppform, og min erfaring i disse storkampene er at Mourinho på bortebane prioriterer det defensive og heller satser på å vinne kampen på kontringer etter feil av motstander. Derfor kan Mata ofres mot dem. Jeg tviler på at Chelsea gir bort mye rom.  Carrick kan ikke være så mye dårligere, selv uten kamptrening, og hans rutine og spilleforståelse kan også bidra mye til den defensive balansen.

Man vil uansett kunne ha Di Maria, Januzaj, Herrera og Falcao som klare offensive valg, samtidig som Carricks spilleforståelse og rutine kan bli viktig i det defensive.

Hvis han da ikke skifter tilbake til 3-4-1-2-systemet? Det ga suksess mot de beste i VM for Van Gaal, og United lyktes godt med det mot de beste i sommer.

Da blir det fort Smalling (eller Evans) inn  med Jones og Rojo i treeren bak.

Daley Blind dyttes kanskje ut som venstre vingback, mens Carrick og Herrera tar den sentrale midtbanen.

Januzaj vurderes vel da for svak defensivt til høyrekanten, så den ender hos Rafael (eller Valencia).

Så blir det Di Maria, Falcao og Van Persie som de tre lengst framme, selv om jeg også i denne formasjonen gjerne kunne gitt Janzuaj sjansen på bekostning av Van Persie.

Én ting er imidlertid sikkert: Wayne Rooney har ingen grunn til å frykte for plassen sin. Han går rett inn på laget mot City når suspensjonen hans er over.

Andre småting:

* David de Gea: har vært passiv inne i eget felt tidligere i sesongen, men var klart mer på hugget som bakerste mann og på kanten av 16-meteren i denne kampen.

* Langpasningene: Du har sikkert lagt merke til hvor direkte vi er, og hvor mye vi leter etter en åpning i bakrom. Det er bare Burnley som har slått flere langpasninger enn United denne sesongen. Samtidig er det bare Arsenal som har hatt mer ballbesittelse…

* Hands og straffe? Jeg ville blitt rasende om vi hadde fått straffe mot oss i samme situasjon. Den holdingen av Fellaini ser vi på alle dødballer – uansett lag – så det ville også vært knallhardt dømt. Ja, vi kunne fått straffe på en av disse, men så lenge dommerne følger reglene som de er nå, så er det greit å ikke dømme i slike situasjoner.

* Topp 4-kampen: Chelsea og City har fått luke, men vi er bare ett poeng bak Liverpool og vi er ett poeng foran Arsenal og Tottenham. Southampton og West Ham er også med der oppe, men det er vel fortsatt få som tror at de vil være med helt til slutt.