Mine tanker etter Watford

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper. Her er hans tanker etter søndagens 2-0-tap mot Watford.

Mine tanker etter Watford

Svært skuffende.

For meg – den største skuffelsen denne sesongen.

Mer skuffende enn tapene mot for eksempel West Ham, Bournemouth og Newcastle var det.

Fordi det så lenge var så dårlig.

Fordi det kom i en ellers ok periode, etter to og en halv måned uten ligatap – og reale oppturer mot både Tottenham og Manchester City (selv om jeg vet at det er andre type kamper, ja)

Og fordi det kom da førsteelleveren vår så ganske så bra ut. Mange av gutta hadde også fått hvile i midtuka,  og jeg synes egentlig ikke at Watford var så gode.

Så så jeg at noen i sosiale medier spurte: Nå bør vel det få noen konsekvenser for Ole Gunnar Solskjær!

Nei, det trenger faktisk ikke det. Og for å gjenta meg selv: Jeg har ingen tro på at det får konsekvenser.

Jeg skal ikke la dette igjen bli en like lang avhandling som tidligere om manageren, men det er et par ting jeg vil nevne.

De som trenger mer om min mening får lese flere av de lange kommentarene jeg har skrevet tidligere i sesongen.

For de av dere som ønsker at jeg skal se «lyset» og endre tanker om det viktigste: Beklager, det er ikke sånn det fungerer.

1) Mitt utgangspunkt er at det er lagt en langtidsplan. Den er viktigere enn alt annet som nå skjer i klubben.

Det betyr at jeg mener det er viktigere å bygge en ny kultur og et nytt lag med tanke på det som skjer om for eksempel to år enn det som skjer fra kamp til kamp nå.

Derfor ropte jeg ikke spesielt høyt etter at vi slo Manchester City eller tapte mot Watford.

Jo da, skuffelsen var enorm søndag ettermiddag, men vi visste at vi med en tynnere stall og en yngre tropp kom til å være utsatt denne høsten og trolig også mye av sesongen, avhengig av skader og eventuelle kjøp i januar. Vi visste at vi kom til å måtte tåle noen smeller, at dette laget er et lappeteppe med spillere fra fem ulike managere (!!) og at det tar tid å bygge en helt ny kultur med det utgangspunktet.

Mange roser Leicester eller Chelsea eller hva som helst annet som fungerer bra, men det United vil, det er å vinne ligaen igjen. Vi har ikke vært i nærheten, og jeg tror ikke vi ville vært i nærheten med flere storkjøp og kjappe løsninger helt uten en langsiktig tenkning.

Derfor endrer ikke dette ene tapet noe som helst, selv om julemiddagene kanskje ikke smaker like godt som de eller kunne gjort.

Det viktigste er nemlig satt i gang – en langtidsplan, byggingen av en ny kultur.

2) Jeg aksepterer veldig greit at noen mener at Ole Gunnar Solskjær ikke er rett mann for United, at det er bedre alternativer, at han ikke burde fått jobben.

Det er en helt fair mening.

Jeg mener som nevnt at det han har igangsatt er det klokeste for klubben på lang sikt, men jeg aksepterer lett at andre har et annet utgangspunkt.

Så forstår jeg også at noen, spesielt etter skuffelser som den vi fikk søndag, stiller spørsmål, også om Ole Gunnar Solskjær, men for meg – og for de som tenker ganske likt som meg – så tror jeg at det føles som veldig hakk i plata å hele tiden skulle diskutere manageren etter en svak prestasjon.

Et hovedspørsmål: Hvorfor er United der vi nå er? Er det fordi det bare har vært feil manager siden Sir Alex eller handler det om dypere problemer? Derfor blir jeg av og til provosert over det ekstreme fokuset på å skifte manager. Tror noen virkelig at det vil fikse de grunnleggende problemene i United?

Jeg tror ikke det.

Og det blir i alle fall for enkelt å gå fra hyllest for to uker siden (etter seirene mot City og Spurs) til spørsmål om posisjonen hans nå, hvis noen har vært der. Det blir for populistisk, i alle fall for meg.

Men: Det betyr ikke at jeg nødvendigvis tror på at Solskjær er rett mann til å lede oss til ligagull 21, men jeg mener han er rett mann for å forsøke å bygge noe nytt. Så får tiden vise hvordan dette utvikler seg. Med «tid» så tenker jeg egentlig ikke denne sesongen, men minst etter enda et sommervindu.

Jeg gjentar det jeg har hørt – og det vi i Supporterklubben hadde en større sak om i forrige medlemsblad: Den retningen som klubben har valgt har stor backing både fra ledelsen og eiere. Så vidt vi har skjønt så er støtten og troen på prosjekt Solskjær mye større enn en del kanskje tror eller vil tro.

Så er det fritt frem for ikke å tro på det, det er fritt frem for alle å hele tiden spørre om «NÅ må da Solskjær sparkes» eller «NÅ må da Solskjær diskuteres» på sosiale medier. Sånn er jo verden blitt.

Selv kan jeg ikke si noe annet enn jeg har sagt hele veien, og det samme har vel også vært sagt fra de mer pålitelige United-journalistene: Støtten til prosjekt Solskjær internt er stor.

Personlig er mitt inntrykk at det må en total kollaps til resultatmessig for at det skal endre seg, og da blir del to av dette: Er vi vitne til en total kollaps?

Nei, det er vi ikke, slik jeg ser det.

I alle fall ikke nå.

Watford ble i stedet (dessverre) bare mer av det samme som vi har sett, selv om det er skuffende nok i seg selv – altså at vi ikke ser ut til å ta steg i kamper mot lag vi skal være bedre enn, det som gjerne blir omtalt som spill mot etablert forsvar.

Men dette var altså det første ligatapet siden 2. november. Det kom etter fire seirer og to uavgjorte i alle turneringer og 14-5 i målforskjell på de seks kampene i alle turneringer før dette.

Det er ikke en kollaps.

Tre seirer og tre uavgjorte på de seks Premier League-kampene før dette var ikke kollaps.

BILDET: Uniteds siste 16 kamper – ni seirer, fire uavgjorte, tre tap

Så nei, for å gjenta meg selv for n’te gang:

Min forståelse av situasjonen er at Ole Gunnar Solskjærs posisjon som United-manager er bunnsolid fortsatt.

Min forståelse av situasjonen er at de som tror noe annet tar kraftig feil eller undervurderer det som faktisk er satt i gang.

Min forståelse av situasjonen er at den totale kollapsen som må til for at det skal bli en endring på dette utgangspunktet, den er fortsatt langt, langt unna.

Så kan jeg selvsagt ta feil, men inntil jeg hører noe annet så tror jeg faktisk sterkt på det utgangspunktet for Uniteds vei videre.

Tilbake til søndagens kamp.

De første 70 minuttene var fryktelige, og jeg er glad Ole Gunnar Solskjær på pressekonferansen etterpå sa at tempoet var som på hans egen avskjedskamp. Det var strykkarakter til mange av de involverte. Det manglet det meste. Det virket nesten som om vi bare var til stede, sparket ballen litt rundt og var fornøyde med oss selv.

Vi løp atskillig mindre enn vi har gjort i det siste.

Jeg lurer på det mentale – om vi til tross for alt trøbbelet denne sesongen likevel klarte å fortelle oss selv at «dette kom til å gå greit, vi er jo så gode og de er jo ikke så gode». Kanskje ikke alle, men i alle fall noen av spillerne og det er dette jeg mener med å bygge en ny kultur: Det tar tid å fjerne de uvanene som har vært der over fem-seks år allerede.

Så har jeg sett at det er to måter å vurdere kampen på, og begge er vel like riktige.

1) Det var elendig, altfor dårlig.

2) Det var to individuelle feil som ødela. Totalt sett skapte vi faktisk mest.

Begge deler er rett, slik jeg vurderer det, men det betyr uansett at det var for dårlig totalt sett.

Før pause var det egentlig bare en ordentlig sjanse i kampen, den Lingard lobbet over.

Så gjorde David de Gea det som alene er verdt bunnkarakter på børsen, og Aaron Wan-Bissaka fulgte opp med en taklingsfeil som ga straffe og 2-0.

Vi ble ikke bra før Paul Pogba kom innpå, forresten et helt nydelig comeback fra franskmannens side, selv om det føles rart å skrive det etter et 2-0-tap mot bunnlaget.

To ganger, fra egen banehalvdel, spilte han fri lagkamerater alene med keeper. Det er kanskje det han er best på i hele verden – å se de mulighetene og så levere på det. Vi skapte også 3-4 andre store sjanser det siste kvarteret, men uten å få uttelling.

Totalt sett blir det en laber oppsummering:

* For dårlig eget spill så lenge det stod 0-0
* For dårlige foran motstanderens mål
* Individuelle tabber og feil valg i egen 16-meter.

Og det altså mot bunnlaget.

Som vanlig blir det da en klappjakt på syndebukker, en klappjakt jeg misliker stort. Vi sviktet nemlig kollektivt i de 70 minuttene vi ikke var gode, og det var ikke mange av de som startet denne kampen som kom spesielt godt ut av den første drøye timen. Flere av de «beste» var egentlig dårligst, uten at jeg trenger å nevne navn. Alle for én, én for alle, selv om det  ikke så slik ut på banen søndag.

Så hva nå?

Vi pleier ofte å snakke om at måten et lag slår tilbake på er det som til en viss grad viser hva som virkelig bor i laget. Nå er det Newcastle hjemme torsdag og Burnley borte lørdag.

Så vet man aldri med dette United-laget, men jeg forventer noe helt annet mot Newcastle torsdag. Fra start av.

Vi kommer til å få se mer av Paul Pogba.

Han fikk en halvtime nå. Da vil jeg fort tro at vi får 60-70 minutter fra start mot Newcastle. Selv om han var det eneste positive mot Watford så håper jeg virkelig for hans skyld at de andre også melder seg på igjen torsdag. Pogba er aller best i et velfungerende lag.

Jeg forventer også en del andre endringer.

Ikke nødvendigvis av den grunnen noen av dere mener tenker – altså, at flere av dem som spilte mot Watford ikke fortjener ny tillit – men fordi det er mindre enn 49 timer fra kampen mot Newcastle blåses av til bortekampen mot Burnley blåses i gang. Det er for lite til at man kan hente seg helt inn igjen fysisk.

Det lukter mer spilletid på flere av de som er nærmest en plass på laget, for eksempel Mason Greenwood. Kanskje får unggutten sjansen mot Newcastle hjemme, mens Martial får bortekampen i Burnley.

Jeg er i alle fall spent på hvordan troppen brukes i disse to kampene. Det vil gi oss en del svar på hvordan trenerteamet vurderer troppen.

Så får vi se om det blir noen flere svar om prosjekt Solskjær også i løpet av jula, om det blir en god dose med ytterligere frustrasjon eller om det blir «Glade Jul», og «Rockin’ Around The Christmas Tree» for oss United-fans i de neste kampene.