Ansvarlig redaktør, Dag Langerød, skriver ned sine tanker umiddelbart etter de fleste United-kamper.
Her er hans vurdering etter ett poeng på Villa Park.
Følelsen nå:
Skuffelse.
Annonse
To poeng rotet bort.
Men vi fortjente ikke å vinne.
I etterpåklokskapens navn – Louis van Gaal gjorde noen gale valg.
Men hvis vi stikker fingeren i jorda – etter prestasjonene mot Southampton, Liverpool og Aston Villa bør vi være meget fornøyd med sju av ni mulige poeng.
Vi er rett og slett ikke veldig gode for tiden.
Laguttaket:
Jeg hater egentlig å være veldig etterpåklok. Jeg er tross alt en sofasynser. Av og til vet jeg riktignok bittelitt, men som oftest vet jeg egentlig ingenting annet enn alle andre. Jeg er langt i fra en UEFA pro trener, jeg ser ikke spillerne hver dag og har liten oversikt over den store planen Van Gaal har lagt for fremtiden.
Men:
Annonse
Det var heller ikke noen bombe at United kom til å dominere banespillet mot Villa, de fleste kunne forutse det, og da burde Carricks klokhet og pasningskvalitet vært å finne på midtbanen av allerede fra start av.
Nå endte i stedet Wayne Rooney som ballfordeler på midten, og selv om alle liker flotte crosspasninger til Antonio Valencia, så er jeg 100 prosent klar på at Rooneys kvaliteter er misbrukt som den type midtbanespiller han var i denne kampen.
Rooney har ekstremkvaliteter lengst frem i banen, både som tilrettelegger og avslutter, men kom seg nesten aldri inn i de posisjonene mot Villa. Vi hadde i flere perioder ballbesittelse på om lag 80 prosent, men en gjennombruddskraft på nesten 0 prosent.
Med Fletcher fra start måtte Rooney delvis ta den ballfordeler-rollen han tok eller hadde fått fra Van Gaal. Med Carrick sentralt på midten fra start av burde hans oppgave vært å støtte opp om angrepet på en helt annen måte enn han gjorde.
Hvis jeg skal være dønn ærlig så mener jeg at valget med å bruke Carrick lengst bak og Rooney som ballfordeler, ødela for Uniteds sjanser til å vinne. Jeg synes også Rooney burde vært dyttet atskillig høyere i banen også etter at Carrick kom inn.
Ansvaret for dette ligger helt klart hos manageren, som igjen også valgte en trebackslinje. United har imidlertid ikke vært gode i systemet etter sommerkampene, og når United ikke er bedre i det så er det et ekstremt frustrerende system å spille så fort man havner under i en kamp.
Systemvalget:
Sju ganger har United gått på banen i en trebackslinje denne sesongen, og min vurdering av de kampene er at vi ikke har spilt én eneste virkelig god kamp i formasjonen, uansett om vi kaller det 3-5-2, 3-4-1-2 eller hva. Foruten noe ekstra ballbesittelse, som ikke gjør oss farligere, så har jeg også til gode å se lengre perioder med godt spill i formasjonen. United har ikke vært best spillemessig i noen av de sju kampene.
Annonse
De sju kampene med tre bak:
United – Swansea 1-2 (tap etter en jevn kamp) Sunderland – United 1-1 (U etter en jevn kamp) Burnley – United 0-0 (U etter en jevn kamp) Arsenal – United 1-2 (Heldig seier) Southampton – United 1-2 (heldig seier) United – Liverpool 3-0 (Klar seier, men ikke overbevisende spill) Aston Villa – United 1-1 (U etter jevn kamp)
De 10 kampene med fire mann bak:
United – QPR 4-0 (En klar og fortjent seier) Leicester – United 5-3 (60 veldig gode minutter. Så kollaps) United – West Ham 2-1 (Først klart best, så rødt og seier med nød og neppe) United – Everton 2-1 (best, men avgjørende redninger av De Gea ga seier) WBA – United 2-2 (U etter jevn kamp) United – Chelsea 1-1 (U etter jevn kamp) City – United 1-0 (Tap etter ganske jevn kamp. God avslutning) United – Palace 1-0 (Fortjent seier) United – Hull 3-0 (Fortjent seier) United – Stoke 2-1 (Fortjent seier, men kaos på overtid ga rart inntrykk)
Med denne vurderingen i mente er det vanskelig å skjønne hvorfor det har vært så viktig å gå tilbake til trebackslinja i de siste kampene.
Det gode:
Falcao: Bedre enn James Wilson var det i sine starter, og det selv om han ikke ble brukt i det hele tatt før pause. Falcao har fortsatt visse mangler, men han har også klare kvaliteter. To mål på fire kamper fra start er også ganske bra for en spiss som tross alt har slitt med store skadeproblemer i 2014. Uansett, det er for tidlig å dømme. Han må få være skadefri over lengre tid og også få sjansen i førsteelleveren over lengre tid før man faktisk kan dømme ham. Som jeg skriver nesten hver gang – det er stor forskjell mellom å starte og å komme innpå de siste 10-20 minuttene.
Angel Di Maria: Veldig lysten på å utgjøre en forskjell. Egentlig for stor lyst, og gikk rett på flere dårlige avslutninger. Det tåler vi imidlertid lett. Blir en klar tilvekst når han nå er skadefri igjen.
Rafael: Bare på benken, men yes, yes, yes.
Det andre mindre gode:
Jonny Evans: Beklager Jonny, men jeg følger de aller fleste her. Inntrykket er nå at du ikke er den samme spilleren du var. Men, og dette blir som med Falcao: Husk at Jonny Evans har slitt med skader i år. Han har kommet tilbake til et United-lag som spillemessig ikke har vært veldig gode, etter at han gikk ut i skadeperioden med skadet selvtillit etter et par dårlige kamper. Å dømme ham nedenom og hjem for alltid blir bare tull.
Annonse
Bortetrøbbel: Vi var veldig gode i én time borte mot Leicester, og vi avsluttet bra borte mot City med en mann mindre. Men så? Utenom det er det vel vanskelig å finne flere sammenhengende gode perioder med spill på bortebane denne sesongen. Det er ikke veldig hyggelig å tenke på før en juleperiode med tre bortekamper på få dager.
Ellers:
Jeg la merke til at mange synes Ashley Young gjorde en god kamp. Jeg synes han var grei nok, men synes faktisk ikke det var så mye mer enn middels på han, heller. Det sier imidlertid sitt om manges prestasjoner at de fleste mener Young var én av de positive.
Det store spørsmålet:
Hvor gode er vi egentlig?
Den voldsomme skuffelsen mot Villa kommer selvsagt av at vi hadde seks seirer på rad. Seks seirer som vi alle må være ærlig å innrømme at ikke bare har vært overbevisende.
Sånn sett har noen heldige seirer skapt ekstra forventninger.
For meg er situasjonen uendret. Vi kan slå de fleste, men vi kan også tape for de dårligste. Vi har vært best i sju kamper så langt denne sesonger, men har altså spilt jevnt med eller vært dårligere enn motstanderen i 10 kamper. Så står vi med ni seirer, fem uavgjorte og tre tap.
Villa-skuffelsen handler imidlertid om at vi burde slå dem med 11 mot 11, i alle fall burde skapt mer 11 mot 10, men at jeg mener det ble gjort feil i denne kampen.
Men selv de beste gjør feil.
Og så langt er det én ting jeg er veldig sikker på. Vi har en vinnerskalle som sjef. Og den staheten han viser med trebackslinja er nettopp en del av det som gjør ham til en vinnerskalle, og er altså noe vi kommer til å tjene på i det lange løp.
