Mine tanker etter Valencia

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Mine tanker etter 2-1-tapet

Det positive først.

Marcus Rashford scoret igjen.

Vi skapte faktisk også et par muligheter etter corner. Det er ikke alltid det skjer.

Og så fikk vi igjen bekreftet hvem som er våre beste menn. En del av dem som startet onsdag er ikke det.

Og en annen viktig ting til med en gang:

Glem denne kampen.

Dette har, tror jeg, overhodet ingenting med det som skjer mot Liverpool å gjøre. Da vil vi nemlig bry oss.

Mot Valencia var det for mange enkeltspillere som ikke hadde rett innstilling – og 1. plassen var åpenbart ikke viktig nok for spillerne til virkelig å kjempe for – selv om den hadde gitt en gunstig seeding før trekningen av 8. delsfinalene.

Les også: Møter Porto eller storkanonene

Dermed ble det som den siste kampen i en Champions League-gruppe som vi har sett mange ganger før, også under Sir Alex. Jeg husker umiddelbart tap mot Macabi Haifa, Fenerbahce og Galatasaray – kamper da vi faktisk var blant Europas aller beste, men som ikke betød noe eller nok, hvor vi stilte med de nest beste og fikk gjennomgå.

Men tilbake til Valencia-kampen.

Jeg mener det var sesongverste på en del områder.

Ja, vi tapte for Brighton og West Ham, og var ikke gode mot Palace eller Southampton, men dette var fryktelig.

Da tenker jeg på generell innsats, innstilling og kvalitet – individuelt og kollektivt. 

Det var så svakt av så mange at jeg egentlig ikke orker å ta for meg alle enkeltspillerne dyptgående. At vi ble mer interessert etter et par bytter og reduseringen frikjenner ikke flere av de som startet kampen.

Jeg må likevel nevne noen.

Marcos Rojo skal egentlig ikke spille venstreback for United selv om han har spilt i samme posisjon i en VM-finale. Dog formildende at han spilte halvskadet.

Phil Jones liknet plutselig på den Phil Jones vi ikke er like glad i, Fred manglet overblikk, kvalitet og generell evne til å ta gode avgjørelser, Andreas Pereira provoserte meg der han småjogget rundt i 1. omgang og ikke gadd å gjøre jobben defensivt eller offensivt, Antonio Valencias grusomme takling – og passive backspill – var hoderystende og Paul Pogba var stort sett uinteressert. Det sier mye at Pogba egentlig virket mer interessert – og løp med mer intensitet i 91. minutt, da vi plutselig luktet en mulig utlikning, enn han gjorde de første 90.

Så må jeg legge til noe med Pogba.

Jeg har snakket med ulike personer rundt United den siste uka, og jeg er sjokkert over hva jeg er blitt fortalt.

Pogba mot Liverpool? Helt urealistisk, med mindre det er fullstendig skadekrise.

Pogba fra start under Mourinho igjen? Jeg sliter med å se det, i alle fall på kort sikt, med mindre de nevnte skadene gjør det umulig å komme utenom eller om spilleren selv kommer med noen innrømmelser internt.

Jeg kan ikke skrive nøyaktig hva jeg nå vet, men det går kun tilbake på Pogba selv og holdninger som ikke hører hjemme noe sted for en United-spiller.

Det er trist når vi som fans ikke blir overrasket. Mourinho sa det samme på pressekonferansen etter kampen, med tydelige stikk til de som startet.

Han var frustrert over at han måtte bytte innpå Young, Lingard og Rashford for å få litt vilje i laget, og jeg er så enig. Se hvor stor forskjell et par spillere som virkelig vil faktisk kan utgjøre.

Og én ting til:

Mange vil si at rammebetingelsene for for eksempel Fred og Pereira og kanskje Pogba og de andre var vanskelige – eller er vanskelige på grunn av Mourinhos taktikk og også laguttaket mot Valencia.

Jeg kan, bittelitt, forstå det.

Men hvis du faktisk så kampen så ser du så stor mangel på vilje, kvalitet og evne til å ta rette avgjørelser selv upresset at jeg legger den aller største skylden på spillerne. Å forsøke å frikjenne Pereira og Fred på grunn av taktikk eller laget blir helt feil når prestasjonene, individuelt, var som de var.

Helt til slutt om Valencia-kampen.

Jeg var glad Mason Greenwood og James Garner ble sittende på benken.

Jeg er helt uenig med dem som mener at de burde vært utpå der.

Jeg vil ikke at de gutta skal dyttes inn på et United-lag som ikke vil eller ikke henger sammen.

De skal ha positive opplevelser.

Så må de gjerne flyttes opp til benken i en ligakamp med våre beste menn, men det å dytte de utpå mot Valencia, med den gjengen vi brukte der, er jeg glad vi ikke gjorde.

Laget mot Liverpool

Men tilbake til Liverpool-kampen.

I utgangspunktet er de nå bedre enn oss både defensivt og offensivt i kollektivet, men i den kampen vil vi få se 11 spillere som vil.

Jeg blir ikke overrasket om vi taper, men jeg blir heller ikke overrasket om vi klarer å lage trøbbel for dem.

Jeg tror også, inntil det motsatte er bevist, at de fleste av spillerne Mourinho sier er skadet, vil være tilbake.

Sannsynligvis blir det Ashley Young og Luke Shaw på hver sin back, med Diogo Dalot som backup. Jeg blir i alle fall overrasket om Dalot spiller hvis de to andre er skadefrie.

Det heller vel mot Smalling og Jones i midtforsvaret.

På midten blir det i alle fall Nemanja Matic og Ander Herrera, og lengst frem er det åpenbart at det blir Jesse Lingard, Marcus Rashford og også Anthony Martial om han er skadefri.

Så er jeg spent på om sjefen velger Mata, Fellaini eller Lukaku som den siste offensive spilleren. Jeg er faktisk ikke komfortabel med noen av dem, siden motstanderen er et hissig og godtgående Liverpool-lag.

Forrige gang vi var på Anfield stoppet vi dem (0-0) med De Gea – Valencia, Smalling, Jones, Darmian – Matic, Herrera, Young – Mkhitaryan, Martial, Lukaku

For to år siden stoppet vi dem samme sted (også 0-0) med De Gea – Valencia, Smalling, Blind, Bailly, Young – Fellaini, Herrera, Pogba – Rashford, Zlatan

Det siste var altså en fembacks-linje, og kanskje er det den beste løsningen også denne gangen – for å få på de spillerne han helst vil ha. Da blir det fort: De Gea – Young, Bailly, Smalling, Jones, Shaw – Matic, Herrera, Lingard – Rashford, Martial.

Så skjønner alle at det uansett blir vanskelig.

Men det kan ikke sammenliknes med å spille mot Pep og City.

Husk at José Mourinho ikke har tapt mot Jürgen Klopp og Liverpool etter at han overtok United. Liverpool er også på tabelltopp. Jeg sitter med en følelse av at deres fans frykter denne kampen, fordi fallhøyden er så stor.

Samtidig vil poeng eller seier være en real opptur for oss.

Små forventninger, men mye i potten – jeg liker det utgangspunktet. Selv om jeg selvsagt – som alltid – frykter tap mot Liverpool mer enn jeg tør å håpe eller tro på seier.

Sånn har det alltid vært for meg – at frykten er større enn troen før avspark mot Liverpool.