Mine tanker etter Wolves

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper. Her er hans tanker etter lørdagens 1-1-oppgjør mot Wolverhampton.

Mine tanker etter 1-1 mot Wolverhampton

Skuffet.

Veldig skuffet.

For første gang etter at vi startet med video i Supporterklubben så var jeg så skuffet at jeg ikke orket å legge ut mine umiddelbare videotanker lørdag kveld.

Kampen var som et vondt gufs fra en fortid vi fortsatt husker altfor godt. Spesielt mangelen på kreativitet mot etablert forsvar.

Jeg likte Fred, Paul Pogba og elsker at Luke Shaw ser ut som et splitter nytt 100-millionerskjøp, full av selvtillit – selv om Wolves fikk et par sjanser ved å komme seg forbi ham i denne kampen. David de Gea er også David de Gea, som jeg pleier å si. Heldigvis.

Samtidig vet jeg at vi ikke lenger er verdens beste lag.

Det er lenge siden vi også var best i England, og troen på at vi kunne bli det, for eksempel allerede denne sesongen, har handlet mer om håp enn ekte tro.

Dermed visste jeg også at denne siste United-formen, tre strake seirer borte, ikke kom til å fortsette inn i evigheten.

Så gode er vi nemlig ikke.

Utad snakkes det om å spille inn andre eller nye prinsipper i angrepsspillet, og det ville vært naivt å tro at alt det skulle fungere prikkfritt i kamp etter kamp etter 4-5 uker sammen på treningsfeltet. Med to kamper i uka så vil det komme skuffelser. Sånn sett var ikke dette overraskende, selv om det var skuffende.

Men det var overraskende at vi kun klarte å skape én eneste stor målsjanse. Derav den store skuffelsen.

Individuelt så overbeviste ikke Alexis Sánchez (fortsatt), Romelu Lukaku, Jesse Lingard eller Antonio Valencia, og som jeg skrev forrige gang: Sistnevntes form har vært urovekkende de siste ukene. Savnet av en ordentlig høyreving, mer balanse offensivt og dermed også enda flere trusler og flere strenger å spille på, er fortsatt også åpenbart i mine øyne.

Av ulike grunner ble ikke noen soleklare hull tettet i sommer. Dessverre så er det veldig synlig.

Det var igjen også synlig at vi ikke har verdens beste stopperpar.

Det var marginer med som vi gjorde at vi ikke slapp inn i Sveits, og spiller man på små marginer så vil de av og til gå mot oss.

Wolverhampton er også et veldig godt fotball-lag. Det er det faktisk viktig å presisere. Av og til har vi rotet oss bort mot lag som ikke er altfor gode, men Wolverhampton Wanderers er et godt fotballag, som mange vil få trøbbel med.

Så vet jeg at noen lurer på hva jeg da mener om José Mourinho, men som jeg skrev for et par uker siden: Jeg orker ikke den debatten etter hver opptur eller skuffelse. Jeg mener også den er feilplassert, all den tid jeg ikke ser et eneste åpenbart og virkelig aktuelt alternativ som sikkert vil gjøre oss bedre.

Dermed blir det for meg lite spennende å snakke om en Zidane, Jardim, Pochettino, Giggs eller andre.

Som jeg har skrevet mange ganger: Jeg mener at det er mange grunner til at vi de siste fem sesongene har blitt nummer 4, 5, 6 og 7 – før vi ble nummer to i Premier League forrige sesong. Jeg tror ikke det er noen quick fix.

Min mening er derfor fortsatt det jeg skrev for et par uker siden: Nå får vi la manageren, spillerne og trenerapparatet gjøre jobben sin så godt som de klarer. Så får vi se hvor vi er om noen måneder, både spillemessig og resultatmessig. Får vi fremgang? Ser vi bedring? Er det grunn til å tro på at dette utvikler seg videre?

Det er  ingenting som har endret seg i måten jeg ser situasjonen på.

Sommeren var skuffende, det var hårreisende at styret og eierne overprøvde manageren på overgangsfronten og med manageren så gjelder det jeg har sagt mange ganger de siste månedene:

Det som var godt nok forrige sesong er ikke godt nok denne sesongen.

Og foreløpig har det ikke blitt bedre enn forrige sesong.

Verken resultatmessig eller i stil.

Fire dårlige dager

Etter fem kamper hadde vi, etter mine vurderinger, spilt fire gode, to middels og fire dårlige omganger.

Jeg var heller ikke overimponert mot Young Boys, og har to middels omganger der. Mot Wolverhampton så registrerte jeg to dårlige omganger – fordi vi egentlig kun skapte én eneste ordentlig sjanse på hjemmebane (målet) og fordi det bare var rett og rimelig og fortjent at Wolverhampton fikk poeng totalt sett. Selv om Wolverhampton er et godt lag så var vår prestasjon altså for dårlig.

Totalt sett står vi altså, igjen etter mine subjektive vurderinger, nå med fire gode, fire middels og seks dårlige omganger til nå denne sesongen.

Bare det forteller ganske mye.

Og jeg gjentar: Det som var bra nok forrige sesong er ikke bra nok i 2018/19.

Men, med en relativt normal sesong videre så er det fortsatt 45-50 kamper igjen å spille. Det er lett å se at ligagullet, City og Liverpool virker en evighet unna, men det er faktisk lenge igjen. Det er mange mulige skuffelser og oppturer foran oss.

Hva med oss fans?

Likevel må jeg innom noe jeg har skrevet om før, og det er oss United-fans her i Skandinavia, som ser kamper i sofaen og så bruker mobil, nettbrett eller datamaskiner for å si sin mening.

Det er mye bra.

Men det er også en del jeg reagerer på.

Hva er det med enkelte – som faktisk holder med samme lag – som gjør at de sitter bak et tastatur og skjeller ut andre?

Beklager, men dette er en fanesak for meg, og jeg kommer aldri til å gi meg på det.

Det handler ikke om Mourinho inn eller ut eller Pogba inn eller ut eller om Alexis Sánchez er en flopp eller ikke. Det handler om en grunnleggende respekt for at andre faktisk kan mene noe annet, eller som etter Wolverhampton, en totalt grunnleggende mangel på respekt.

På Facebook-siden til en av lokalavdelingene våre så jeg lørdag at det i store bokstaver stod «SØPPEL, SØPPEL, SØPPEL, SØPPEL», kombinert med noen andre vurderinger, rett etter kampslutt.

Da jeg våknet opp søndag morgen og kikket på mobilen min så lå det en melding fra en bekjent om at jeg måtte sjekke Supporterklubbens Facebook-side og flere av innleggene der.

For å si det forsiktig så endte uenighet der med at folk kalte hverandre for det ene og det andre eller ba dem drive med noe annet – fordi de åpenbart (ifølge dem) ikke hadde peiling på noe.

På slutten av forrige uke måtte jeg selv dobbeltsjekke på 1881.no, om ungene mine lå med nummer der, etter at en person i flere mailer kalte meg psykopat, la til at han håpet at jeg kom til å brenne i helvete og understreket at jeg skulle tas hvis han så meg på åpen gåte.

Jeg tåler det veldig fint, men hva er det for noe med det samfunnet, eller deler av den supporterkulturen vi nå lever i, som gjør at noen tror det er greit å provosere eller hetse?

Jeg vet at jeg er blitt 45 år gammel, at times are changing, men grunnleggende nettvett og oppførsel gir jeg meg aldri på.

Jeg blir heller kalt dinosaur enn å godta en hverdag hvor folk skal få score poeng (eller likes) på utskjelling eller hetsing i sosiale medier.

Det er faktisk ikke kult å provosere, og aller minst sine egne. I min verden er det bare irriterende.

Jeg begynte denne saken med å skrive at jeg var veldig skuffet, men hva gjør jeg da? Skjeller ut alle som eventuelt våger å mene noe jeg ikke er helt enig i? Forteller alle hvor ræva alt er eller lukker jeg datamaskinen og finner noe annet å gjøre resten av kvelden for å tømme hodet?

For meg er lidenskapen til United noe av det kjæreste i livet, en slags livsstil, en svært viktig del av livet mitt. Pilarene i livet er vel egentlig familie, venner, jobb og Manchester United – hvorav de to siste altså egentlig er det samme i mitt tilfelle.

Hvis 14-åringen min kom hjem fra skolen med en 2er på en prøve så ville jeg ikke skreket ut «SØPPEL, SØPPEL, SØPPEL».

Hvis kona mi gjorde et eller annet jeg ikke likte så ville jeg ikke bedt henne om å leke med babiedokkene sine i stedet.

Hvis jeg møtte deg på en pub, og vi var uenige, så ville jeg ikke kalt deg en løk (eller andre ting), uansett om du var fullstendig uenig med meg.

For det er en stor forskjell mellom å være kritisk og respektløs.

Noen legger sikkert skylda på eierne, Ed Woodward, manageren, spillerne eller alle sammen for at atmosfæren også blant oss fans er blitt som den er blitt, men mye av det som foregår i sosiale medier eller ulike fora må den enkelte supporter selv ta ansvar for.

Det er et paradoks at noen fans kritiserte José Mourinho (rettmessig, mener jeg) for å ha bidratt til den negative stemningen rundt United i sommer, men så selv bruker hver eneste skuffelse på banen til å skape negativ stemning.

Så håper jeg virkelig at dere som leser dette forstår at det tross alt er snakk om et lite fåtall. Sånn sett får de egentlig mer oppmerksomhet enn det de fortjener, men jeg mener sterkt at vi aldri skal godta en kultur hvor det blir kult å score poeng på å provosere eller hetse.

Vi har ikke verdens beste fotballag lenger, men vi har noen av verden beste fans.

Tenk på det, tell til hundre eller lukk datamaskinen neste gang du blir så skuffet at du ikke klarer å være like god.

Ellers: