Mine tanker etter WBA

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker før og/eller etter de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter WBA.

Stilen og kampen:

For en helg.

United-seier.

Samtidig som City, Chelsea, Arsenal, Tottenham og Liverpool ikke vant.

Bedre kan det nesten ikke bli.

Jeg var også fornøyd nok med prestasjonen mot WBA.

Jeg sammenlikner da ikke med det som ble vist mot CSKA Moskva, men det som ble vist i ukene før. Jeg legger så til i regnestykket at WBA (eller de fleste lag som ledes av Tony Pulis, om du vil…) er et av ligaens aller mest vrange lag å møte, og mye bedre defensivt enn det CSKA for eksempel var.

Det betød at de sperret av den tidlige oppspillsmuligheten på kantene, som vi brukte så effektivt mot CSKA. Det betød også at de hadde enda bedre kontroll i bakrommet enn CSKA hadde, og som en konsekvens av det igjen så ble det noen flere pasninger frem og tilbake på midtbanen.

De pasningene var imidlertid forståelige, ettersom vi lette etter rom og pasningsalternativer.

Vi så imidlertid fortsatt klare tegn på et mer direkte og angrepsvillig United. Backene ble igjen ofte med som offensive alternativer, og midtstopperne var ikke redde for å støte opp eller gå frem i rom for å skape uro for motstanderen. Akkurat som mot CSKA. Det var ikke like offensivt som mot CSKA, men det var et tydelig forsøk. En tydelig forskjell fra en del tidligere kamper denne sesongen.

Min mening er også at det ble avgjørende.

Først på 1-0, da Jesse Lingard scoret. La du merke til at det var Chris Smalling som i forkant tok med seg ball langt inn på WBAs halvdel da det var rom der?

Så på 2-0, da straffen kom etter at Daley Blind støtet, vant ballen og innbytter Ander Herrera spilte gjennom Anthony Martial med en direkte gjennombruddspasning.

To mål, begge etter positive involveringer av hver vår midtstopper, altså.

Jeg kom til 2-3 store sjanser før pause, i tillegg til 5-6 nesten-muligheter. Så var det ikke så mye mer enn 2-3 sjanser (hvorav to mål) etter pause, men igjen så var det 3-4 såkalte nesten-muligheter. Det betyr om lag fem store sjanser, og bortimot ti tilløp til gode sjanser. WBA hadde én eneste sjanse i hele kampen, selv om sjansen Berahino fikk var gigantisk.

Så kan man innvende at om Lingard ikke hadde satt 1-0, så hadde dette fort endt 0-0. Samtidig blir det, for meg, et helt feil utgangspunkt. Kvalitet vil alltid kunne avgjøre fotballkamper, og Lingards nedtak – og plasseringen i hjørnet – var ren og skjær kvalitet.

Jeg synes faktisk at Louis van Gaal fortjener litt ros nå.

United var mer direkte mot WBA. Akkurat som mot CSKA. Jeg kan ikke tolke det på annen måte enn en liten endring – eller at spillerne omsider har skjønt at det er det han har ønsket hele veien. Det er mer «attack, attack, attack». Backene er, som skrevet, med langt oppe mye oftere, Rooney og Martial truer sentralt mot stopperne, selv om jeg personlig synes Rooney ble litt for dyp i perioder mot WBA. Bastian Schweinsteiger truer også med en del offensive løp, selv om han ikke fikk ball på noen av de løpene mot WBA. Det slås også mye mer mot bakrom og på gjennombruddsløp. Vi er blitt mer offensive. Uten at det har gått på bekostning av dominansen vår eller antall sjanser mot.

Det som ble 0-0 i flere kamper på rad har dermed blitt 1-0 og 2-0.

Det er en gigantisk forskjell.

Nå har vi også spilt så godt som én tredel av sesongen, og vi kan avgjøre gullkampen på egen hånd om vi holder det gående. Det skal Van Gaal også ha skryt for. Jeg gjentar det jeg ofte sier. 7. plass ble til 4. plass ble til det som akkurat nå er gullkamp. Usikkerhet bakerst er blitt til defensiv trygghet, og United har i stadig større grad begynt å dominere mot motstanderne. Nå har det også vært tegn på offensiv utvikling i de to siste kampene, selv om vi er langt unna å kunne tro at det er en varig endring. Akkurat nå, før vi ser om spillerne kommer seg gjennom landskampene uten skader, er det imidlertid liten grunn til å klage. På noe.

Så snur det fort.

En kjapp klisje – ingenting blir så fort historie som en fotballkamp. For en uke siden virket det som om mange hadde mistet troen. Nå har en del av de negative stemmene stilnet.

Det er forståelig, all den tid vi faktisk ser bedre ut. Akkurat nå i alle fall.

Spillerne:

Den største positive beholdningen for meg var Bastian Schweinsteiger. Han har variert i starten og det har vært stilt noen spørsmål om ham, men det er kvalitet i det meste han foretar seg. Han er god med kula, og han er god uten kula. Han er også fysisk sterk, gir alt i duellene og er vrien å ta seg forbi. Det føles slemt å ta det opp, men tenk et drøyt år tilbake hvor Tom Cleverley og Darren Fletcher (ikke ett vondt ord om noen av dem) spilte i ligaen for oss, og tenk så et sekund på hvor mye bedre vi er sentralt på midtbanen nå.

Så var selvsagt Chris Smalling igjen god. Jeg synes Daley Blind også fortjener ros, og Marcos Rojo. Ashley Young hadde en del uheldige involveringer med ball offensivt, men det går ikke an å gi ham særlig minus for det defensive. Jeg synes 5-tallet på lesernes spillerbørs for ham var lavt, selv om han hadde noen veldig synlig offensive feil. Michael Carrick ble satt litt i skyggen av Schweinsteiger i denne, men har en god egenskap ved at han hele tiden leter etter gjennombrudd med pasningene sine, selv om det ble mange bom mot WBA.

Wayne Rooney ser klart bedre ut i 10er-rollen, og med Martial ved siden av seg, og Jesse Lingards entusiasme, løpsvillighet og kvalitet har vært viktig så lenge Memphis har slitt. Anthony Martial var ikke fantastisk denne gangen, heller, men skaffet en straffe og hadde også en annen stor sjanse i kampen. Alt kan likevel skje når han får ballen, selv om det har blitt litt flere bom enn vellykkede forsøk de siste kampene. Den følelsen, at alt kan skje, er deilig. Juan Mata løper mye og forsøker hele tiden å finne rom i og rundt motstanderens backrekke, selv om han har hatt kamper hvor han var mer synlig.

David de Gea hadde ikke noe å gjøre, og er nok glad at han slapp å plukke headingen til Berahino ut av nettet på 25-årsdagen sin.

Likevel en meget fortjent seier, i en kamp hvor vi avsluttet med en debutant, to nye mann på backene og uten Wayne Rooney. Da er det også forståelig at avslutningen ikke ble like imponerende som de første 60-70 minuttene.

I tillegg ble det altså poengtap på rivalene våre.

Da er det, i mine øyne, ingen grunn til å være noe annet enn fornøyd.