Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper. Her er hans vurderinger etter mandagens kamp.
Mine tanker etter 3-1-seieren
* En ganske så middels 1. omgang hvor vi slet litt mer defensivt enn normalt den siste tiden og heller ikke fikk til like mye offensivt, men stor nivåheving, total dominans og en meget fortjent seier etter de siste 45.
* Jeg skulle ønsket at 1. omgangen var bedre og at det var «game over» tidligere i 2. omgang, men det aller viktigste er at vi stort sett ser bra ut nå for tiden, og at vi var best enda en gang.
Annonse
* Jeg har ofte diskutert spillerbørsen til Bjarte Valen direkte med ham, ofte fordi jeg har følt at Phil Jones har fått for bra karakter sammenliknet med Marcos Rojo. Jones var imidlertid helt fantastisk mot Sunderland, og for å skille ham fra de andre så ga jeg ham faktisk selv en 9er på «Gi din spillerbørs her» på united.no. Se Valens spillerbørs etter Sunderland her.
* Paul Pogba og Zlatan Ibrahimovic var også strålende nok en gang. Jeg tåler lett noen rare feilpasninger (for genial?) fra Pogba, så lenge jeg får så mye spektakulært. Zlatans stabilitet på høyt nivå – og den generelle nivåhevingen han har vist etter en mer variabel start – er også nydelig.
* Det jeg egentlig liker best av alt er den selvtilliten og troen som nå er i spillergruppa.
* Angående selvtillit: Jeg ble både glad og lettet over at den lille skadepausen ikke ser ut til å ha satt Henrikh Mkhitaryan noe tilbake. Han var akkurat like positiv og god som før skaden da han kom innpå.
* Angående rykter: Jeg har null tro på at Anthony Martial kommer til å spille for noen andre enn United denne sesongen.
* For ett år siden tapte vi altså for Stoke på Boxing Day, etter å ha tapt for Bournemouth og Norwich og også røket ut av Champions League rett før det. Vi spilte åtte kamper på rad uten seier i november og desember, og mange ville ha manageren sparket. What a difference a year makes, heter det vel…
* Jeg må også gjenta meg selv nok en gang. Den godfølelsen som jeg nå har med United, den indre roen over at vi har rett manager, mange gode spillere, at vi traff med spillerkjøpene i sommer og at dette kommer til å bli bra, den står der fjellstøtt.
* Jeg ble overrasket over at Eric Bailly ikke var med blant de 18, og tok meg selv i å nesten håpe at han hadde pådratt seg en liten smell slik at han ender med å måtte melde forfall til Afrika-mesterskapet….bare for at han kan returnere for fullt for oss igjen midt i januar….
Annonse
* Bailly har imidlertid en vei å gå nå. Jeg er helt enig med Rob Dawson i Manchester Evening News som skriver at ni av 11 plasser i et toppet United-lag er klare. Den eneste usikkerheten er venstreback og venstrekant, selv om jeg personlig mener at Martial – i et toppet lag – bør starte på venstrekant. Ikke på grunn av hva han faktisk har vist, men på grunn av fart og potensial.
* Noen skulle nok gjerne sett mer av Timothy Fosu-Mensah også, men der er jeg ganske så rolig. Han er fortsatt bare 18 år gammel, og har masse tid foran seg. Antonio Valencia har vært strålende på høyreback, vi har Jones/Rojo/Smalling/Bailly som stopper-alternativer og selv om Fosu-Mensah kan spille defensiv midtbane så er han ikke en ny Michael Carrick. Fosu-Mensah har kun vært med blant de 18 sju ganger denne høsten, men jeg gjentar: Han er bare 18 år….alt må ikke skje nå for de yngste.
* Samtidig henger kanskje ikke det helt på greip når jeg skriver om Marcus Rashford. Han har bare så vidt fylt 19, men var kommet lenger på vei enn Fosu-Mensah. Derfor er jeg spent på hva som skjer videre med ham. Derfor ønsker jeg å se ham mer, og jeg er spent på hvordan han takler det å få mindre spilletid. Samtidig må det være fantastisk å kunne lære av Zlatan, og hvis unggutta tar vare på sjansene sine – spesielt på treningsfeltet – så har de alle muligheter til å lykkes på sikt.
* Mer angående Rashford: Zlatan fikk 90 minutter igjen mandag. Får han også 90 minutter mot Middlesbrough og West Ham med 48 timers mellomrom, eller blir det da et bytte? Hvis ikke bør vel Rashford fort få spilletid mot enten Reading i FA-cupen eller hjemme mot Hull i ligacupen – eller i begge.
* Som en bekjent skrev til meg på sms i går kveld: «Mourinho. Ett overgangsvindu, fire kjøp, fire suksesser. Well done!». Det er vanskelig å være uenig.
* Veien videre: Vi møter Middlesbrough, West Ham, Liverpool, Stoke, Hull, Leicester og Watford i de sju neste ligakampene. Vi kan ikke gjøre så mye annet enn å vinne våre kamper og så telle opp til slutt, men seks av de sju neste ligakampene går altså mot lag fra 10. plass og ned på tabellen. Det er altså muligheter…
* Og helt til slutt: Noen har forsøkt å devaluere Mkhitaryans mål fordi det egentlig skulle vært offside eller fordi han løp inn i offside unødvendig, men det blir helt skivebom i min bok. Er dommerteamet usikre så skal det vel gå til det angripendes lag fordel? Og hvor mange mål er det ikke som scores på grunn av marginer med fra dommerteamet? Skal man ta bort noe fra Rooneys brasse mot City fordi han skjøt delvis med leggen? Poenget må være at det Mkhitaryan gjør i øyeblikket – når situasjonen blir som den blir – er sensasjonelt bra, helt unikt, for historiebøkene og noe vi kommer til å snakke om og huske i lang, lang, lang tid.
