Ansvarlig redaktør i Supporterklubben så tirsdagens kamp live på Old Trafford. Her er hans umiddelbare betraktninger.
Følelsen:
Hvordan overlevde vi den slutten?
Men det er så vanvittig stor forskjell på seier og uavgjort.
Annonse
Det er så vanvittig stor forskjell på å ha marginer med seg og i mot.
Det var så vanvittig deilig å ha fire strake seirer.
Det er herlig å komme tilbake og vinne etter at 1-0 ble til 1-1.
Og det er så deilig å være et topplag igjen.
Og de fem minuttene før 2-1-scoringen var det antydning til elektrisk stemning på Old Trafford.
Selve kampen:
Vi var ikke veldig gode i 1. omgang, men vi var heller ikke veldig dårlige. Det føltes ekstremt bittert å få 1-1 i sekken.
Jeg synes vi ble for smale offensivt i banen. Vi slet med å få frem Valencia, og Marouane Fellaini ble ofte mannen som skulle slå innleggene.
Annonse
Men vi kom tilbake, tok initiativet etter pause, fikk en fortjent ledelse, selv om jeg i denne perioden skrek på Adnan Januzaj. Vi trengte bredde, men fikk heldigvis målet.
Vi var egentlig også best i 90 minutter.
Så hadde vi flaks.
Det var i alle fall følelsen der jeg så sjansene til Stoke fra Stretford End, på motsatt side. Jo da, en stor, stor porsjon dyktighet var det, men også flaks.
Wayne Rooney:
Det var flere ok offensive prestasjoner, men uten Rooney manglet det veldig mye rytme i angrepsspillet.
Fellaini, Mata, Carrick og Herrera var alle bedre mot Hull enn i denne kampen.
Samhandlingen mellom midtbanen og Van Persie og Wilson var for dårlig.
Annonse
Det var for få løp i bakrom. Det var for lite bevegelighet.
Jeg satt med følelsen at forklaringen var Wayne Rooney. At han var borte.
Jeg kan bare håpe at onsdagens tester er positive, og at han er tilbake allerede mot Southampton.
Spissene:
Jeg ble skuffet.
Igjen.
Det er fortsatt 24 kamper igjen av sesongen. Sånn sett kan mye skje, men jeg synes faktisk at det er litt bekymringsfullt at Van Persie fortsatt ikke er bedre eller at Falcao virker langt, langt unna toppformen.
Det var interessant å se James Wilson fra start, men han er totalt sett også svak, selv om forventningene til gutten som ble 19 mandag er mye mindre enn forventningene til Van Persie.
Falcao var enda dårligere da han kom inn.
Van Persie var langt i fra briljant han, heller, men han var faktisk best av de tre spissene. Uten at det sa så mye onsdag. Det var helt middelmådig, men jeg kikket litt ekstra på ham. Han jobbet knallhardt over hele banen, gikk på flere sugende løp hjemover og var mer bevegelig enn Wilson lengst frem.
Så får vi se om han klarer å finne godtouchen og smartnessen som gjør at han kan nærme seg nivået fra de siste to sesongene.
Annonse
Jeg skjønner at en del av dere er usikre, men ikke undervurder selvtillitens betydning i fotballen også for verdensstjerner, og glem ikke hvordan andre spillere som er blitt avskrevet har klart å snu det.
Smalling og Rojo:
Nok en solid kamp.
Stoke har et innlegg mot en umarkert Stephen Ireland som ender i corner – og målet – i løpet av de første 90 minuttene. Chris Smalling og Marcos Rojo er meget solide i duellspillet, og trygge nok i pasningsspillet selv om Smalling vel la til 1-2 nye offensive pasningsfeil tirsdag kveld.
Baklengsmålet gir jeg til hele laget. Vi hadde vel fem mann på riktig side, og alle glemte alt annet enn Bojan.
Phil Jones:
Det blir uansett vanskelig for Jones å komme seg inn på laget.
Det virker jo som om Louis van Gaal vil ha en venstrebeint venstre midtstopper. I så fall er det Chris Smalling Jones må skvise ut hvis han skal komme inn på laget i favorittposisjonen sin.
Hvorfor tenker jeg på dette nå? Jo, fordi Jones egentlig er en av få spillere jeg ser kan bli absolutt verdensklasse hvis han får være skadefri i en periode.
Davd de Gea og Ashley Young:
Takk. Tusen takk!
Og mer Young:
Annonse
Hvis Hull-kampen var greit nok gjennomført i ny posisjon, så var Stoke-kampen et klart skritt fremover i uvant posisjon.
Ekstremt flink til å passere motspiller på kanten, selv om det ble for lite farlig etter det. Med et par små unntak hadde han også veldig god kontroll på sin back. Det var et par «tellefeil» i laget i 2. omgang, som gjorde at Stoke fikk angripe langs høyre, men så lenge United som lag lå rett så var Young god også der.
Job well done!
Før de fire siste kampene var jeg klar på at 10 poeng eller mer måtte til for at vi skulle kunne være fornøyde. Vi endte med 12 poeng, og har klatret inn i topp-4.
Hva da om man ser på kampene fremover?
Vi møter et Southampton borte som muligens er på vei nedover. Ett poeng etter forrige landslagspause er i alle fall ikke overbevisende.
Vi møter et Liverpool, som har slitt stort denne sesongen, hjemme.
Vi møter et Aston Villa på bortebane, men Villa Park er en favorittbane, og vi vinner som oftest der.
Deretter er det Newcastle hjemme, Tottenham borte og Stoke borte juleperioden.
Siden vi slo Arsenal borte så er det grunn til å håpe at vi blir hakket bedre borte også videre, og dermed må vi kunne håpe på minst 13 av 18 poeng. Det er noen tøffe kamper, der, men vi kan også vinne alle.
Fire på rad
Under David Moyes klarte vi fire på rad én eneste gang.
Under Sir Alex’ siste sesong vant vi én gang sju på rad i serien.
