Mine tanker før finalen

Ansvarlig redaktør Dag Langerød skriver ned sine tanker om United før eller etter de fleste United-kamper.

Her er hans tanker før søndagens finale.

Mine tanker:

Da dommeren blåste av onsdag kveld var jeg fornøyd.

Det var bunnsolid.

Akkurat det jeg ønsket meg.

De av dere som så den videoen jeg la ut på Facebook rett etter kampen, vet allerede dette.

Etterpå har tankene som har surret inne i hodet kun handlet om søndagens ligacupfinale.

Hvem bør starte?

Og hvem bør i alle fall ikke starte?

Jeg mener at David de Gea, Antonio Valencia, Ander Herrera, Paul Pogba, Juan Mata og Zlatan Ibrahimovic er bombesikre på laget.

Jeg tror også Jose Mourinho ser det.

To uaktuelle

To førstelagsspillere kan også tas ut av diskusjonen, mener jeg også. Phil Jones’ og Wayne Rooneys skader gjør dem uaktuelle.

I Jones’ tilfelle sier det seg selv siden han tirsdag enda ikke var tilbake i trening. Rooney var tilbake tirsdag, men har dessverre ikke for vane å sprudle fra første spark etter skader. Han er ikke lenger heller en viktig brikke i førsteelleveren. Prestasjonene har stort sett – dessverre – ikke vært gode nok. Det sier sitt at vi må tilbake til september for å finne forrige gang han spilte 90 minutter i en ligakamp, eller at han kun har startet i to ligakamper etter 6. november.

Vi har også vist at vi ikke lenger er avhengig av Rooney. Vi vinner uten ham.

Rooney sendte torsdag kveld ut en pressemelding om at han blir i United. Personlig tar jeg gjerne 30 millioner pund for ham fra Kina til sommeren, hvis det er mulig, men det kan bli såpass mange kamper utover at jeg er glad for at han i alle fall blir med på reisen ut sesongen.

De fem bakerste

I midtforsvaret mener jeg enkelt og greit man bør bruke den duoen som kjenner hverandre best, og har spilt sammen mest nylig.

Det betyr Eric Bailly og Chris Smalling.

Jeg skal riktignok innrømme at jeg har et soft spot for Marcos Rojo. Han har en bedre pasningsfot enn begge de to, og var strålende sammen med Phil Jones.

Det er imidlertid nesten én måned siden den duoen spilte sammen, Jones er nå ute og Rojo har også spilt mindre enn både Smalling og Bailly i det siste.

Rojo har også spilt mindre med henholdsvis Bailly og Smalling, enn det de to sistnevnte har gjort med hverandre.

Bailly og Smalling fikk riktignok kjørt seg borte mot Chelsea i oktober, men de hadde en del kamper sammen i høst, og har nå fått noen kamper sammen igjen nå.

Jeg lever godt med det valget fra start søndag.

Mens jeg liker denne sesongens Rojo som stopper, så er jeg ikke like glad i ham som back.

Dermed står det egentlig kun mellom Daley Blind og Matteo Darmian på venstrebacken.

Darmian hadde rollen, men han mistet den.

Blinds spisskvaliteter, i det å lese spillet og pasningsfot/dødballfot (hvis ønsket) gir også laget noe Darmian ikke gir. Darmian er jevnt god, men uten de samme spisskvalitetene.

Blind inn, altså.

Spesielt siden han var god borte mot St. Etienne onsdag. Mourinho ordla seg vel også for bare noen uker siden på en måte som var til å forstå at Blind var inne i det som da var hans beste backrekke.

Sergio Romero har gjort sin jobb som backup-keeper bra, noe sju nuller på ni kamper sier en del om. Likevel er David de Gea mer spektakulær på sine beste dager, og det er ingen tvil i den posisjonen.

Antonio Valencia er også et sikkert valg på høyrebacken, selv om Ashley Young har gjort sakene sine godt i de to siste kampene. Man kan egentlig gi Young det at han har mer å spille på offensivt enn Valencia, som har sine faste «mønster» for å legge inn, men Valencia er mer krutt og eksplosivitet, større tempo og bedre defensivt i mine øyne. Jeg har også inntrykk av at motoren hans er bedre. Totalt sett blir det klar seier til Valencia.

De offensive

Lengst fram ville valget, hvis vi var skadefrie, vært enkelt: Ander Herrera og Paul Pogba på midten – og Juan Mata, Henrikh Mkhitaryan, Anthony Martial og Zlatan Ibrahimovic foran dem igjen.

Dessverre så er vi trolig ikke skadefri.

Noe inni meg drømmer om at alt som skjedde fra 25. minutt og ut onsdag kveld var et taktisk spill, siden vi da ledet 4-0 sammenlagt og seieren var sikret, et taktisk lureri for å ta første stikk mot Southampton.

Samtidig vet jeg jo at det ikke var det.

Det er sannsynligvis overveiende fare for at Mkhitaryan og også Michael Carrick må stå over.

Det endrer mye.

Alternativene, siden jeg allerede har tatt bort Rooney, er Marcus Rashford, Jesse Lingard og Marouane Fellaini.

Personlig heller jeg faktisk mot Lingard.

Jeg synes ikke han har vært veldig god i det siste, men han løper nesten hele tiden. Han skaper uro, selv om teknikken ikke alltid henger med.

Uten Mkhitaryan – og med Zlatan og Martial – så vil vi egentlig kun ha Mata som løper, og jeg foretrekker da Lingard foran Rashford, kun på grunn av bevegelighet.

Det taler også til Lingards fordel at han har flere gode opplevelser bak seg på Wembley. Han var faktisk vært god i sine fire siste kamper på Wembley. De to siste, for England mot henholdsvis Spania og Malta, imponerte han meg i. I Community Shield scoret han så et strålende mål, og i FA-cupfinalen ble han den store helten med seiersmålet.

Tilfeldigheter, kanskje, men kanskje ikke, så Lingard går inn på laget for meg i Mkhitaryan-rollen.

Så kan han og Juan Mata bytte på uten at laget blir skadelidende av det.

Det betyr at Marcus Rashford må nøye seg med en plass på benken som joker. Det betyr også at Ashley Young, som grunnet ok form nesten kunne vært et alternativ også på høyrekanten, må finne seg i å være der.

Det betyr også at Marouane Fellaini kun blir en innytter denne gangen.

Jeg ønsker at vi starter i 4-2-3-1, om en kan kalle formasjonen det, med kun to såkalte rene sentrale midtbanespillere (Herrera og Pogba). Det er derfor Lingard «vinner» blant annet mot Fellaini og en 4-3-2-1-formasjon, med tre mer normale midtbanespillere.

Men – hvis Mkhitaryan blir frisk så forsvinner selvsagt Lingard ut.

Så har jeg grublet litt over hva jeg ville gjort om Michael Carrick rekker søndagens kamp. Ville jeg da endret til mer 4-3-2-1 – med Carrick, Pogba og Herrera sentralt, med Pogba i den klart mest offensive rollen.

Tja, jeg ville i alle fall skjønt det valget lett.

Men så er det noe med det å spille med en 4-2-3-1-formasjon med en 10er-liknende rolle, Lingard, Wembley og også det faktum at han som oftest er den som raskest får slengt ukvemsord etter seg av en del United-fans.

Jeg unner gutten hver eneste positive opplevelse, og jeg mener faktisk dønn ærlig at han gir dette United-laget noe en del andre ikke gir. Jeg tar det for gitt at Mourinho mener det samme, selv om en del av dere nok er uenige med meg i det. Det er en grunn til at han har spilt A-landskamper for England og 23 kamper for United denne sesongen.

Noe av kritikken er fortjent, mye av de er ikke det.

Så er et argument for en skadefri Carrick at de gangene jeg har sett Southampton denne sesongen så har de vist kvaliteter på overganger. Med Carrick, Herrera og Pogba blir det litt mer defensiv trygghet.

Da vi slo Southampton 2-0 hjemme i august, stilte vi forresten med følgende 11:

De Gea – Valencia, Bailly, Blind, Shaw – Fellaini, Pogba – Mata, Rooney, Martial – Zlatan

Jeg tar ingenting for gitt, men vi er selvsagt favoritter før denne kampen. Vi har også vært såpass solide over lang tid nå at jeg reiser mot Wembley med en god ro i kroppen.

Southampton har riktignok kunnet lade opp til kampen i fred og ro i to uker. Før det vant de 4-0 borte mot Sunderland i «generalprøven» etter å ha tapt sine tre siste kamper før det igjen. Det er altså vanskelig å bli klok på dem, selv om vi selvsagt skal være på vakt mot Manolo Gabbiadini, som har startet Southamptom-karrieren med tre mål på to kamper. Målene har også vært flotte, men vi snakker overhodet ikke om noe overmenneske.

Leverer vi som vi vet vi kan så har vi en strålende sjanse til å vinne vårt tredje strake trofé på Wembley.

Uansett om Mourinho velger «mitt» lag eller noe annet.

Merk: Shaw, Schweinsteiger og Fosu-Mensah er ikke vurdert da jeg, basert på det vi har sett hittil i sesongen, ser det som helt usannsynlig at noen av de får sjansen fra start i en kamp av denne størrelsen.