Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper. Her er hans vurdering etter seieren mot QPR.
Det aller beste:
Den sentrale midtbanen.
Daley Blind viste akkurat det jeg ønsket og håpet. Han var så trygg i pasningsspillet som han har værrt for Nederland, kom mer med sentralt i banen enn på vingback-posisjonen han har spilt i der og viste tegn på stor spilleforståelse i måten han stod høyt for å bryte og vinne tilbake ballen. Så får det heller være at han ble litt lett i noen av duellene. Så deilig var det nemlig å se en sentral midtbanespiller som spilte på ett touch til en medspiller i steden for å rote det til.
Annonse
Ander Herrera viste at det vi så litt av i sommer i USA kke bare var en sommerflørt.
Plutselig hadde vi en midtbane med pasningskvalitet og intelligens. Vi hadde en midtbane som gjorde riktige valg, og som også var glimrende som ballvinnere. Hvor bra nivå de kan levere på er vanskelig å si etter en kamp mot QPR, men det var oppløftende nok til at det både gledet og ga tro og håp om det som kommer videre.
Det (nesten) aller beste:
Jeg kan ikke bare skrive om Angel Di Maria i denne spalten, eller, kanskje jeg kan det? Men for å gjøre det kort: Nei, alt var ikke perfekt. Det var noen stygge ballmist, og jeg har sett ham bedre i mange andre kamper. Likevel er det kvalitet på et så høyt nivå at han er en nytelse å se på. Rett og slett. La oss være ærlige: Det er ikke mange spillere vi har som Old Trafford møter med et forventningsfullt brøl hver gang de får ballen. Di Maria er en slik spiller. Men i fare for å bruke opp adjektivene allerede etter mindre enn to hele kamper, så tror jeg det er best å stoppe der.
Eller: For en herlig assist til Matas mål. For selvsagt var det en pasning og ikke et skudd. Han er jo et geni!
Det som også gledet:
Annonse
Tyler Blackett ligger vel tynt an så fort de andre midtstopperne er skadefrie, men jeg er imponert. Han kommer egentlig fra ingenting, men har gått inn og blitt en stødig nok brikke på A-laget etter bare noen uker. Og hvis noen skulle være uenig så husk en ting – det er IKKE Tyler Blacketts skyld at vi bare har fem poeng av 12 mulige til nå.
Rafael. Akkurat som vi ønsker å se ham. Full av entusiasme, aktiv offensiv og solid nok defensiv. Jeg likte faktisk også at han ble byttet ut. Vi får matche ham litt rolig nå. Alle husker hvordan han slet gjennom hele forrige sesong etter at han da skadet seg i Community Shield-seieren mot Wigan. Vi ønsker ingen reprise, men derimot en Rafael som får ut 2012/13-sesongen igjen denne sesongen.
Det som var mindre bra:
David de Gea. Jeg synes han har vært for passiv som bakerste mann tidligere i sesongen. Nå gikk han ut og bommet helt i en situasjon som ville ført til baklengsmål i fjor – da alt slik ble straffet.
I 2. omgang var det et par eksempler på dårlig samarbeid med Jonny Evans. Pasningene fra Evans var for korte, men jeg lurte like mye på om det var De Gea som igjen var for passiv og at det var det som skapte problemene.
Kombinasjonen av at han har vært litt for glad i streken så langt i sesongen, og så den store bommen og deretter mangelen på samhandling med Evans får meg til å lure på om vi egentlig la merke til De Geas store svakhet – selv om jeg ikke har tenkt særlig på problemstillingen tidligere.
Jeg vet ikke. Forhåpentligvis var det bare snakk om en stor bom, og at det skapte litt usikkerhet senere i kampen.
Annonse
Jonny Evans: I nevnte situasjoner med De Gea. Uansett hva De Gea gjør, så satte han laget i fare med de korte tilbakespillene. Dette er egentlig enkelt. Avklar i forkant nøyaktig hvordan han vil ha tilbakespillene sine, og så gjør man som han ønsker.
Robin van Persie: Hakket bedre enn han har vært, men det sier ikke så mye. Fortsatt for dårlig. Med tanke på at Juan Matas bevegelighet skapte mye for de andre, så er Van Persie den som ligger nærmest en vraking hvis man skal se på prestasjon så langt i sesongen. Samtidig må vi ikke glemme at han først var tilbake i Manchester i august etter sin utvidede VM-ferie, og han kunne vel ikke trene helt for fullt de første ukene. Forhåpentligvis ser vi bedring i hver kamp utover.
En liten bekymring:
Før QPR-kampen vil jeg faktisk påstå at foruten Angel Di Marias debut mot Burnley, så var Januzajs lille innhopp som kantspiller mot Swansea det beste og det mest uforutsigbare i Uniteds angrepsspill så langt i sesongen. Rooney var ok og Mata og Van Persie var svake i de første kampene. Nå skal Falcao også få spilletid, og jeg er ganske klar på at Januzaj helst bør gis en offensiv rolle rundt spissen. Nå har han fått to innhopp på sentral midtbane, men da ofrer man det han er best på – å drible, skape ubalanse og det spesielle.
Jeg håper veldig at Van Gaal er enig – selv om vi bare spiller en kamp i uka utover.
Nye United:
Den tittelen ble brukt under søndagens kamp, og det er forståelig. Debuter til Rojo, Blind og Falcao. Herreras første hele kamp. Rafaels første kamp for sesongen. Di Marias første på Old Trafford. Luke Shaw nærmer seg førstelaget ved å være på benken.
Bare der ramset jeg opp sju spillere som egentlig ikke har vært med til nå, så ja, nye United? Greit nok for meg.
Rolig, rolig, rolig:
Å friskmelde United nå? Nei, den går jeg ikke med på. Jo da, det er grunn til å håpe på at det vonde ligger bak oss. Såpass mye positivt var det, men vi har vunnet én av fire kamper mot Swansea, Sunderland, Burnley og QPR. Vi har vært dårlig i tre av de fire kampene. Vi skapte nesten ikke sjanser i de tre første kampene, og dette var altså bare én kamp. Mot QPR – et QPR-lag som også tapte 4-0 borte mot Tottenham i sin første bortekamp.
Annonse
Fjorårssesongen bør også fungere som en påminnelse om at United ikke handler om 1 x 90 minutter på toppnivå. Vi må levere igjen og igjen og igjen. Gi meg full pott mot Leicester, West Ham, Everton og WBA den neste måneden SÅ kan vi diskutere det. Og legger du tiseirer i de to neste kampene etter der igjen, mot Chelsea og City, så skal jeg holde munn med å leke gledesdreper denne sesongen.
Neste kamp:
Leicester borte: Tror du det blir lett? Glem det. Leicester har tatt poeng hjemme fra både Everton og Arsenal så langt i sesongen. Det eneste tapet kom borte mot Chelsea, og det kom faktisk etter at de skapte flere gode sjanser på 0-0.
Legg til at de kun tapte én av sine siste 26 seriekamper da de rykket opp forrige sesong, så får man en motstander som kun har tapt for Chelsea og ett annet lag på sine siste 30 seriekamper, og samtidig tatt poeng fra både Everton og Arsenal de siste ukene.
Så lett? Nei, det blir «nye Uniteds» første virkelige test.
