Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper.
Her er hans tanker etter 4-0-seieren mot Norwich.
Mine tanker:
Det var stor forskjell i 2. omgang. Men det var også en forskjell før pause.
Annonse
Det er min oppsummering av vår første kamp med Ryan Giggs.
Samtidig må jeg innrømme at det som lørdag var et stort glis og en deilig sinnsro i kroppen, endte med litt blandede følelser hvis man ser på hva som skjedde hele helga.
Vi hadde ballen i om lag 70 prosent av tiden før pause. Vi dominerte banespillet, men vi skapte så godt som ingenting. Jeg registrerte at en del var misfornøyde med det. At forventningene var høyere. Jeg kan lett være enig i at sluttproduktet ikke var bra nok, men jeg står på at det faktisk var en klar forskjell fra tidligere kamper. Også fra de kampene vi har vunnet greit mot Newcastle, Aston Villa og slike lag.
Vi var mer positive. Vi stod høyere i banen. Vi flyttet opp flere spillere, også den sentrale midtbanen, noe som igjen førte til at vi vant flere dueller og andreballer og gjerne også i gunstigere posisjoner enn før. Dermed opprettholdt vi trøkket nesten hele tiden.
Så er vi selvsagt heldige med at pasningen i forkant av straffesparket går helt frem, men etterpå var det aldri tvil.
Jeg er også ganske klar å at det faktisk var straffe. Det så ut som en soleklar straffe før man hadde sett reprisene, og jeg synes ikke reprisene viser at det ikke var straffe, heller.
Det beste med 2. omgangen – at vi bare kjører på. Man kan innvende at det var «lett å gjøre det» når man fikk både 2-0 og 3-0, men nei, det var en annen innstilling enn tidligere. Det var mer positivitet. Og det gikk ikke på bekostning av det defensive.
Annonse
Nei, Norwich var ikke veldig gode, men dette ble en god, gammel United-kamp.
Og hvis misnøyen over 1. omgangen fortsatt henger i hos noen, så vil jeg påpeke at det er sjelden man storspiller i 90 hele minutter. Vi dominerte før pause, og fikk faktisk en scoring. Så lekte vi oss etterpå. Skal ikke det være bra nok?
Før pause så vi ut som et Barcelona eller Bayern München som hadde en mindre god dag på jobben. Etter pause så vi ut som gode, gamle United. Med den sesongen vi har bak oss så kan vi leve godt med begge deler.
Det var også deilig å høre Giggsy si rett ut etterpå at han ikke var fornøyd med det han så før pause. Det også vitner om en annen innstilling. David Moyes ville nok heller trukket frem det positive i at vi hadde ballen så mye.
WELL DONE: Giggs imponerte før, under, og etter kampen.
Spillerne:
Det tok 78 minutter før Norwich fikk en sjanse. Det skal forsvarsrekka ha sin del av æren for. Jeg likte spesielt Nemanja Vidic.
På midtbanen skal jeg ikke si at Michael Carrick sprudlet, men han traff bedre med pasningene. Min enkle og kanskje feilaktige vurdering: Det var flere alternativer å spille til. Dermed ble det enklere å lykkes. Legg til en annen mental innstilling hos spillerne, som man kan like eller ikke like, så fører det fort til en bedre prestasjon enn det vi har sett.
Tom Cleverley var tydelig rusten etter lite spilletid i det siste. Han er fortsatt heller ingen avslutter, men jeg nekter å kritisere etter denne kampen. Jeg forventer imidlertid at han ser skarpere ut allerede i neste kamp, om han får sjansen.
Annonse
På topp likte jeg arbeidsfordelingen som var tydelig før pause. Danny Welbeck var ekstremt bevegelig til begge kanter, og ble egentlig et godt oppspillspunkt.
Jeg kunne også nevnt flere andre, som Valencia eller Evra, men nøyer meg med å fastslå at innstillingen var mer positiv fra alle.
Helgas lille skuffelse:
Nå snakker romantikeren i meg, og han snakker med litt frykt.
Er det virkelig ikke en sjanse for at Giggsy kan få jobben permanent? Alt han har gjort den første snaue uka har vist at han forstår United, og han fremstår som en fullblods manager.
Om han har den taktiske dimensjonen i seg som de aller tøffeste kampene gjerne krever, det vet jeg ikke. Det er jo også derfor Louis van Gaal trolig får jobben. Han har «been there, done that».
Men hva så med Giggsy? Blir han så veldig mye bedre utrustet til å ta jobben ved å jobbe med van Gaal i et par år enn han allerede er etter å ha jobbet med Sir Alex hele livet? Gjør to-tre år under Van Gaal den store forskjellen fra slik han tenker nå?
Jeg er usikker.
KLAR: Trenger Giggs virkelig mer erfaring før han kan lede United?
Jeg er nemlig usikker på hvor mye bedre manager han er om to-tre år enn nå, og om to-tre år kan plutselig en Jürgen Klopp eller andre være vel så strålende kandidater. Burde Giggsy, hvis Van Gaal eller andre kommer, faktisk egentlig dra et annet sted for å få konkret erfaring som hovedmanager?
Nei, det er et eller annet her jeg ikke helt liker her. Jeg føler ikke helt at jeg klarer å sette ord på det. Jeg klarer ikke å tenke helt klart, og det er ekstremt synd at vi ikke har igjen én skikkelig toppkamp som Giggs, Scholes, Butt og Neville kunne bryne seg på.
– Var Marouane Fellaini bare «uheldig» som ikke kom med på benken, og vil han spille en rolle i de neste kampene slik Giggsy sa?
– Er det plass til Juan Mata også fra start?
– Og Adnan Januzaj? Giggsy kan mer enn de fleste relatere til det å være ung og få sjansen. Nå var Januzaj helt ute. Får vi se ham fra start på en av kantene mot Sunderland eller Hull?
Javier Hernandez:
Han burde selvsagt scoret da han kom alene med keeper, men dette handler ikke om det. Dette handler om at mitt store ankepunkt mot ham har vært kvaliteten i det han gjør i selve spillet. Men, for å være helt ærlig, jeg synes faktisk Chicharito har levert på ganske så bra nivå spillemessig hver eneste gang han har kommet inn i det siste. Også under David Moyes. Det gleder meg stort.
Juan Mata:
På benken. Jeg kan forstå avgjørelsen, all den tid Giggs valgte Wayne Rooney og Danny Welbeck på topp og en ganske så normal 4-4-2-formasjon. Jeg kan også forstå at han ble skuffet over vrakingen.
Likevel er det egentlig én ting jeg husker bedre enn begge målene og det som burde vært en assist til Chicharito – og det er smilet da han kom innpå.
SMIL: Juan Mata storkoste seg gjennom Giggs første kamp som manager.
Hvor mange ville ikke stått der halvgretne og fortsatt skuffet over at de ikke hadde fått starte?
Ingenting jeg har sett av Mata eller lest om ham så langt tyder imidlertid på at han er en slik spiller. Jeg synes det er helt fantastisk, rørende, faktisk, og jeg er sikker på at den positive tankegangen hans bidro til at han var så god da han kom innpå.
