Mine tanker før Zorya

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker med jevne mellomrom.

Her er hans vurderinger om den siste uka.

Om United – Zorya:

Det er helt greit om Mourinho velger å toppe litt denne uka. Etter Stoke-kampen er det landslagspause, og da er det uansett en liten pause for en del av spillerne.

Ellers: Vi må gå i strupen på dem. Min tankegang er kanskje litt forhistorisk, men vi møter et Zorya nesten utelukkende med ukrainske spillere, en del av dem ganske unge, og dette er den klart største kampen i karrieren deres. Påvirker sånt? Er de kanskje litt spente og usikre? Selvsagt. Og da må vi sette oss i respekt fra første spark på ballen. Om det ikke er som i gamle dager, da motstanderne dro i Megastoren på Old Trafford før kamp, så skal man ikke undervurdere det mentale i en kamp som denne.

Om United – Leicester:

Litt sent dette her (vært på reportasjetur for medlemsmagasinet…), og ikke spesielt nytenkende. Likevel: En svært bra kamp. Jeg synes, som jeg skrev etter Northampton-kampen, at den første halvtimen der også var slik jeg ønsker å se United. Men det var Northampton. Dette var noe annet.

Nå klarte vi å være direkte, bevegelige og ikke minst aggressive også mot en kvalifisert motstander. Jeg elsker måten vi turte å støte høyt på, bevegeligheten og den offensive innstillingen vi viste i de fleste roller.

De som kom inn:

Det er snakket mye om at vi har så fantastisk stall, men jeg har ofte blitt skuffet når rutinerte landslagsspillere, som har sittet på benken, har fått sjansen.

Nå kom Ander Herrera og Juan Mata inn på laget, og de tok vare på sjansen sin. Daley Blind løste også venstreback-rollen bedre enn det Luke Shaw har gjort tidligere i år, og det sier mye om hans prestasjon.

Og Rooney manglet:

Ja, og det var rett å vrake ham.

Samtidig føler jeg ingen stor glede over at vi var så gode uten Rooney. Jeg var veldig glad på vegne av de som kom inn, men for meg er det egentlig ett fett om vi presterer som best med eller uten Rooney så lenge vi faktisk presterer.

Ser at folk har ønsket at Rooney ble skadet eller at han tok seg selv ut av laget, men det blir helt feil i min bok.

Jose Mourinho har, rett eller ikke, ment at Rooney har skullet spille, og den avgjørelsen er det portugiseren som eventuelt må få gjennomgå for.

Skulle Rooney ta ut seg selv? Skulle han nekte å spille for en manager som faktisk mener at han burde spille? Jeg synes bare det å skrive de setningene viser hvor feil en slik tankegang er.

Samtidig, dette var én kamp uten Rooney, en bra kamp, men kanskje hadde vi feid Leicester av banen også med ham. Poenget er at det er altfor tidlig å dømme og mene noe som helst.

Å vrake Rooney var imidlertid rett, kun basert på form hittil i sesongen. Så var det godt å se at de som kom inn og hele laget gjorde det bra. Det er også lov å mene at det har sammenheng med vrakingen av Rooney, men jeg synes litt for ofte at vi leter etter syndebukker når det ikke fungerer, og personlig synes jeg det blir altfor enkelt å skylde på en eller få enkeltspillere når vi i et par kamper ikke har fungert som lag- selv om jeg støttet avgjørelsen om å vrake Rooney.

Jeg bommet ordentlig

Før Leicester-kampen kommenterte jeg litt av mulighetene til Mourinho i laguttaket, men på venstrebacken manglet Daley Blind som et alternativ. Fordi jeg ikke trodde at han ble vurdert der. Årsaken til det var hvilke valg Mourinho har gjort i den posisjonen i tidligere klubber.

Men:

Simon Eriksen kom raskt med en kommentar i kommentarfeltet om at hvis ingen av de rene alternativene til Luke Shaw var gode nok, så hvorfor ikke se på Daley Blind som faktisk kan påføre motstanderen en del trøbbel. Godt tenkt, Simon, og det svarte jeg også positivt på.

Så fikk du heldigvis rett i vurderingen din. Mourinho tenkte likt, og vi fikk alle en bedre helg takket være det.

Medlemmene – Langerød 1-0

Men et lite treff også til meg…

Siden jeg bommet på Blind så var det greit at jeg tross alt kom med et råtips på at Jesse Lingard kom til å starte.

Forresten, la Jesse Lingard leke seg i sosiale medier.

Personlig synes jeg de fleste spillerne er gørrkjedelige og kun gjør og sier det de blir fortalt så at noen bryter bare bittelitt med det er forfriskende. Kjør på, Jesse.

Medlemmene – Langerød 1- 0,5.

Blind vs. Shaw:

Ja, veldig tabloid å nevne problemstillingen, men når  Blinds fotballklokskap gjør at han aldri slapp Riyad Mahrez forbi seg,  Premier Leagues beste spiller fra forrige sesong, mannen med nærfinter og rykk som kan lure og har lurt de fleste, ja, da er det rett og slett fantastisk.

Spesielt fordi han ser muligheter, pasningsalternativer og løsninger fremover på banen som få andre United-spillere gjør, og også fordi han kan slå noen ganske så ok cornere i ny og ne. Se også på Blind når han ikke har ballen. Han står ikke back. Hvis motstanderens ving trekker ned så følger Blind med opp og blir enda et angrepsvåpen offensivt. Han leser spillet bedre enn nesten alle, og selv om han hadde blitt vraket i et par kamper så gikk han likevel til kampen tilsynelatende fortsatt med full tro på egne ferdigheter.

Så er det lett å fastslå at han gjerne skulle vært litt kjappere eller litt fysisk sterkere, men om Blind presterer som mot Leicester så er han vel et vel så godt alternativ som Luke Shaw…..

….Eller?

Og uansett – kan vi alle være enige i at Blind er en viktig spiller i troppen? Og om han skulle spille en middels eller dårlig kamp – fortjener han da å være på et nivå nå hvor man ikke slakter ham og hva han har i United å gjøre? Følelsen min er nemlig at tålmodigheten med ham er svært, svært liten. Noen spillere kan gjøre veldig mye rart før de får høre det ordentlig, men Blind er på motsatt side av skalaen. Ufortjent, etter min mening.

Conte vs. Mourinho:

Oi, det var ikke måte på hvor krise det var i United. Det var bare å åpne en engelsk avis eller nettavis for å få bevis på det. Nesten alt handlet om United da vi tapte tre strake.

Nå har Chelsea og Antonio Conte tatt ett poeng av ni mulige på de siste tre kampene, men hvor mye oppmerksomhet får det?

Jeg bare nevner det siden det sier mye om hvor store United er, og hvordan fokus alltid vil være på United.

Det betyr imidlertid ikke at vi som er fans bør svelge alt av overskrifter eller tusle ned den samme veien som alle avisene gjør det når det eventuelt butte litt.

Som Oli Winton skrev det på united.no: Litt tålmodighet, takk….

Det beste lyktes ikke….:

2-0-scoringen var nydelig, alle pasningene, gjennombruddet og Juan Matas avslutning.

Likevel er det greit å huske at selv om vi gikk til pause med 4-0, så bommet vi faktisk på det flotteste forsøket – da Paul Pogba løftet ballen over forsvarsrekka, Zlatan tok ned på brystet og avsluttet like over på hel volley.

Hadde den gått under tverrliggeren ville det blitt et mål for historiebøkene, men jeg tar uansett med seg forsøket en god stund til.

6-2 i sjanser…

Og 4-1 i mål. 6-2 i sjanser betyr klart best, overbevisende og gir en fortjent seier. Fire mål på seks klare sjanser er imidlertid i overkant, og med normal uttelling ville dette fort kun vært 2-0 eller 2-1.

Samtidig hadde United også en del ok muligheter ellers, som skuddene til Mata, Lingard og Zlatan etter pause, som med litt mer marginer fort kunne gått inn.

Andre omgang:

Jeg er nok litt nerd…

Selv om jeg jublet høyt i sofaen underveis i 1. omgangen, så fikk jeg en ordentlig godfølelse også av 2. omgangen. Ok, Demarai Gray blåste inn reduseringen i krysset og Andy King kunne fort også scoret, men måten vi kontrollerte inn til en sikker seier gjorde meg glad, veldig glad.

Selv om det vel nesten bare burde mangle når man ledet med fire og tre mål, og sånn sett aldri var truet.

Godfølelsen:

Fire strake seirer. Tre strake tap. To strake seirer.

Det er fasiten på de ni første tellende kampene (Community Shield inkludert). Godfølelsen var der etter starten, den forsvant for mange (men ikke meg) etter tapene, men kom vel litt tilbake med den prestasjonen sist.

Så er det selvsagt bare én ting som vil være godt nok før landslagspausen, og det er seirer både mot Zorya og Stoke.

I så fall vil ligastarten ha gitt 15 poeng av 21 mulige. Fire av de seks kampene som hittil er vunnet er også vunnet med mer enn ett mål. Det er fortsatt veldig tidlig, men jeg synes prosjekt Mourinho fortjener litt tid på å sette seg. Jeg kommer i alle fall til å gi ham det.

Så vet jeg at alt langt i fra har vært fantastisk hele veien til nå, men den følelsen jeg sitter med i kroppen når jeg ser på United nå er faktisk litt som den var under Sir Alex. Jeg tror nå, inntil det motsatte er bevist, at vi kommer til å vinne. Det handler om manageren, de nye spillerne og også noen små tegn i spillet.

Så betyr ikke det at vi vinner ligaen eller Europa League eller noe som helst, men for meg er det et viktig tegn på at vi tross alt beveger oss i riktig retning.