Vi har kunnet juble for seier etter 17 av de 24 kampene.
Målforskjellen på disse kampene er 57-13.
Vi holdt nullen for 27. gang denne sesongen.
Annonse
Etter at vi først sikret oss Champions League-plass senere i høst takket være 3. plassen i Premier League så brukte vi så mandagen til å spille oss frem til semifinalen i Europa League – vår tredje semifinale for sesongen.
Det burde vært pur glede å være United-supporter for tiden, men det er bare å innrømme at jeg nå sitter med enda flere spørsmål enn jeg gjorde før kampen.
SUPPORTERKLUBBENS DAG LANGERØD: Ansvarlig redaktør skriver ned sine umiddelbare tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.
Og jeg tror jeg tør å si til alle dere som tenker på ligagull eller mulig gullkamp neste sesong at dere bør ta den tanken og putte den lengst inn i skuffen – for heller å hente den ut igjen når det eventuelt skjer.
Dette United-laget er nemlig kjørt.
Og hvordan skal de klare å få nødvendig overskudd til en enda tøffere og viktigere 2020/21-sesong?
Vi kom oss over målstreken i Premier League, men batteriene så, som alle la merke til, stadig tommere ut i de aller siste ligakampene, selv om vi ikke tapte noen av dem.
Jeg forventet så at med en liten ukes ferie etter Leicester-kampen – og én treningsuke hvor de fleste av de beste også slapp å spille 8. delsfinalen mot LASK – at det skulle se litt bedre ut mot FC København.
Det gjorde det ikke.
Annonse
Og der ligger første del av bekymringen min.
Vi vant til slutt fortjent nok etter ekstraomgangene, men vi kunne fort tapt i ordinær tid. Den forventede klasseforskjellen var da ikke å se, og den manglende skarpheten og det manglende overskuddet som var så tydelig i ligaavslutningen virket fortsatt å sitte i.
Det er bekymringsfullt, og vi fremstår i alle fall ikke nå som favoritter til å vinne turneringen.
SÅ KAMPEN MED ET BEKYMRINGSFULLT BLIKK: United-manager Ole Gunnar Solskjær.
Nøkkelspiller Bruno Fernandes ble matchvinner og hadde et par glimrende skudd, men antall feilvalg var nå igjen betydelig høyere enn det var for bare én måned siden.
Det samme gjaldt flere av de andre spillerne.
Det kan selvsagt ha handlet litt om undervurdering, at beskjeden Ole Gunnar Solskjær i forkant må ha forsøkt å prente inn i gutta om FCKs kvaliteter faktisk ikke nådde frem.
Det var selvsagt også en sterk faktor at kampen ble spilt i 30 grader pluss inne på en arena hvor luften stod ganske så stille, men det var tross alt likt for begge lag.
Kanskje undervurderer jeg selv også FC Københavns prestasjon fordi de jo på papiret skal være klart svakere enn oss, men den iboende følelsen min er likevel at det fortsatt var noe flatt eller tomt over dette United-laget.
Annonse
Derfor skrev jeg i notatene mine underveis mandag kveld følgende: «Kanskje er det viktigere for United på lang sikt å få en ordentlig pause før neste sesong enn å vinne Europa League».
Så vet jeg at jeg egentlig ikke kan mene det.
Jeg vil selvsagt gjerne vinne Europa League. Jeg tror også det kan være viktig.
Ole Gunnar Solskjær kunne da lagt bak seg det maset han etter hvert vil bli møtt med om at han ikke har vunnet et trofé, og vi husker hvor viktig det var for Ferguson gutter å vinne cupvinnercupen i 1991 – med tanke på alt annet vi vant i årene etter.
Men hvordan skal vi nå få det overskuddet som ser ut til å mangle?
Og kanskje aller viktigst – hvordan skal vi sikre at vi har det gjennom 60 kamper i en tøffere og tettere neste sesong?
Vi skal nå spille frem til 16. august (semifinale) eller 21. august (finalen), og så er det ligastart 12. september eller muligens 7-10 dager etter det igjen hvis det faktisk blir senere ligastart for de engelske lagene som går langt i Europa.
Det betyr altså 3-4 uker uten kamper fra Europa League-semifinalen/finalen til Premier League-oppstart.
Det er veldig lite.
De kan da ikke ta fri i 3-4 uker, kanskje blir det bare én uke med fri og det er egentlig for lite.
Samtidig vil man normalt før en ny sesong legge et nytt grunnlag for det fysiske, men hvordan gjør man det med en tropp eller i alle fall førsteellever som allerede virker å være på felgen og ha akutt behov for hvile? Basert på det vi nå ser så virker det skummelt og kanskje mot sin hensikt å gå inn i en normal oppkjøringsperiode med mange hardøkter.
Annonse
Det er også én ting hvordan United eventuelt ser ut i september, men hvis vi tar med oss hvordan vi ser ut nå, svært liten tid til ferie eller ordentlig grunntrening inn i neste sesong og så tenker hvordan det ser ut i desember eller kanskje også februar neste sesong – det er da jeg blir ordentlig bekymret.
Annonse
Kampene neste sesong vil også være tøffere (Champions League-spill) og de vil komme tettere og så må det nevnes noe av det aller viktigste: Kravet fra oss supportere, media og omverdenen vil være at United skal hente inn en del av de 33 poengene vi havnet bak Liverpool denne sesongen.
Det er derfor jeg nå ber deg om å legge alle tanker om gullkamp på et sted langt inn i skuffen og la den ligge der i fred.
Fordi hvis vi ser på hvordan vi fremstår nå og også vet hvor tøff og vanskelig neste sesong blir – så er det mildt sagt, i alle fall for meg, vanskelig å se for seg at vi skal finne den nødvendige stabiliteten over 38 ligakamper, 10-15 Champions League-kamper og en del nasjonale cupkamper.
Tenk også på enkeltspillerne her.
For å ta ett eksempel: Marcus Rashford gikk fra et alvorlig tretthetsbrudd i ryggen, gjennom coronapausen med opptrening og så rett inn på laget igjen i juni. Han tar mange initiativ, han forsøker, men han ser direkte sliten ut. Men når er det han får en pause som jeg vil påstå at det virker som om han trenger? Når vi starter opp igjen i september blir det tettere enn noen gang med United-kamper og landskamper, og neste sommer er det så fotball-EM.
LITEN TID TIL HVILE: Og hvordan United håndterer belastningen på Marcus Rashford og de andre stjernene blir en nøkkel for eventuell videre suksess.
Hans neste sjanse til en ordentlig pause er egentlig sommeren 2022, selv om det da vel fort kan bli en svært forkortet sommer grunnet fotball-VM som da skal spilles i november og desember den sesongen.
Og United som lag: Hvor mye får vi utviklet videre på treningsfeltet med det som virker å være en nedkjørt tropp som lenge nå ikke har hatt mye tid til annet enn kamp og restitusjon – og så skal gjennom det samme i en ny sesong etter det jeg tror blir en annerledes oppkjøring.
Her skal Uniteds trenerteam med alle sine eksperter virkelig få kjørt seg de også, med å finne optimalt nivå.
Så vet jeg at denne vurderingen gjøres helt uten at jeg vet noe om hvordan United nå jobber. Jeg forventer at United som har alt av «state of the art-fasiliteter» også har alle mulige hjelpemidler for å måle belastning etc på hver enkelt spiller, og at det gjøres veldig mange individuelle tilpasninger i et forsøk på å optimalisere dette.
Selv om vi ikke så det mot FC København så har United kanskje også jobbet med å skape overskudd i et par uker allerede, slik at vi kan få se et annet United-lag allerede søndag.
Sett fra utsiden så føler jeg likevel en større bekymring enn ro akkurat nå.
Jeg har forsvart Solskjær og trenerteamets valg med å kjøre på med en toppet førsteellever i Premier League i juni og juli, og selv om andre lag virket å ha mer energi på tampen av sesongen så var det ingen av dem som gikk ubeseiret slik United gjorde det.
Men det sier seg selv at smellen kommer nærmere og nærmere for hver kamp som spilles med dette energinivået.
Mandagens kamp ble dessverre ikke helt som ønsket for de som kom inn.
Eric Bailly hadde et par glimrende inngripener i siste liten, men var samtidig såpass lite disiplinert i en del situasjoner at jeg tviler på om han starter i semifinalen.
Fred ble litt bedre etter pause da United fikk mer kontroll, men var direkte svak før hvilen og gjorde ikke nok til å vise at han bør være inne foran Nemanja Matic på vårt beste lag.
FIKK SJANSEN FRA START: Men det er vel tvilsomt om Fred gjorde nok til å få starte også i semifinalen.
Jeg har allerede nevnt Bruno Fernandes, men den manglende samhandlingen offensivt og feilvalg var i perioder hoderystende.
Vi hadde så mange muligheter til overganger som ble skuslet bort på grunn av svake individuelle valg eller svakt kollektiv. Trusselen fra backplass var veldig lenge ikke-eksisterende.
Jeg forstod ikke hvorfor Solskjær var så restriktiv med byttene sine.
Jeg kan forstå at mange av de nest beste ikke har vist seg tilliten verdig, men at Marcus Rashford til slutt haltet seg frem til 113. minutt, og at vi frem til da ikke hadde byttet inn Scott McTominay eller Jesse Lingard var i mine øyne snodig da den ene etter den andre fra begge lag lå nede med kramper.
Den tilsynelatende lite tilliten til de nest beste er selvsagt også en årsak til noe av bekymringen min inn mot neste sesong.
Det beste var Mason Greenwoods to fantastiske avslutninger med hver sin fot som dessverre korrekt nok ble annullert for offside og Anthony Martials første minutter av ekstraomgangene, da Juan Mata igjen også bidro positivt.
Jeg likte personlig også Paul Pogbas prestasjon ganske så godt. Det var ikke spektakulært, men det var en ordentlig prestasjon fra en sentral midtbanespiller gjennom drøye 120 minutter.
Så er jeg spent på hvor mye overskudd United kan skape frem mot semifinalen og en eventuell finale.
Mjøndalen-trener Vegard Hansen her i Norge serverte forrige uke øl og pizza til spillerne sine for å bryte mønsteret og rutinene, og ble belønnet med seier etter sju strake tap.
Jeg vet ikke om det blir så veldig mye øl til United-spillerne de neste dagene, men jeg tror heller ikke det blir mange hardøkter. Nå handler det om fotballtennis og enkel moro og en hverdag hvor alt fokus må være å skape smil, lave skuldre og så lette bein som overhodet mulig søndag.
Jeg er veldig spent.
Til slutt kunne vi jo scoret ganske så mange mål også mot FC København, og hvis vi kan nærme oss litt av vårt beste nivå så blir jeg ikke overrasket om vi vinner Europa League.
Jeg blir imidlertid overrasket om vi vinner turneringen ved å hangle videre slik vi gjorde mot FCK, og jeg er altså lettere bekymret for hvordan dette kommer til å se ut i en enda tøffere 2020/21-sesong.
Helt til slutt: Jeg spår Sevilla som motstander søndag. Så spørs det om det deretter blir en finale som vel er varslet i stjernene – United mot Ashley Young, Alexis Sánchez og Romelu Lukaku i Inter – et Inter som forresten også så tydelig slitne ut utover i sin 2-1-seier mot Bayer Leverkusen.
Om Dag Langerød
Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper eller andre store begivenheter rundt klubben.
