Mine tanker etter 5-0-seieren

Dette var deilig.

Jeg skal innrømme at jeg frykter søndagens kamp mot et Everton-lag som har noen styrker som jeg tror vi skal få slite med, og da var det godt at det hele var avgjort ved pause slik at vi kunne ta ut et par av nøkkelspillerne litt tidlig – og komme oss videre uten å måtte ta oss helt ut de siste 45.

Det aller beste var angrepsspillet før pause.

Det var – igjen – lett å se at vi forsøkte å presse høyt og stå etter. Det er fortsatt kun spilt fire kamper etter vinterpausen, men en foreløpig konklusjon er at treningsleiren i Marbella har forbedret akkurat dette.

Torsdag var det også en rekke positive kombinasjoner i angrepsspillet.

Jeg kan heller ikke huske sist vi gikk på så mange løp i bakrom som vi gjorde mot Brugge.

Det var gøy å se på United, noe vi ikke alltid har kunnet si eller skrive denne sesongen.

Den aller enkleste forklaringen er nok fortsatt Bruno Fernandes-effekten.

Hans kvalitet med og uten ball gjør det rett og slett lettere for de fleste rundt ham. Han fremstår også som en katalysator for presspillet vårt.

Med økt kvalitet over hele linja – og stor United-dominans – ble Old Trafford en lekegrind også for Juan Matas stadige bevegelser og fotballforståelse.

Disse to Brugge-kampene har fått meg til å tenke litt på om det kan være så enkelt at kvaliteten Bruno Fernandes kommer med faktisk også gir Mata en ny vår – altså at det er det han har savnet for selv å kunne være på sitt beste.

Scott McTominays inntreden på laget gir oss mer enn bare enda en midtbanespiller.

McTominays comeback betyr nemlig at Fred igjen var over på venstresiden på den sentrale midtbanen, der jeg mener han er som best, og med McTominay får United en spiller som er flinkere enn Nemanja Matic til å se offensive løsninger, og som også er raskere i en del av valgene sine.

Jeg synes at 23-åringen før skaden viste tydelig utvikling i pasningsregisteret sitt, og mot et Brugge-lag som etter hvert også ble ti mann så kunne han vise frem litt av det, blant annet da han spilte Daniel James alene med keeper.

For andre kamp på rad så vi at det var venstresiden som utgjorde den store forskjellen.

Ikke på grunn av Daniel James, men på grunn av taktikken, måten vi doblet eller også tredoblet rundt James på, gjerne med back, en sentral midtbanespiller og Fernandes, Mata eller begge to.

Jeg hadde 8-1 i sjanser ved pause, og 12-1 i sjanser da dommeren blåste av.

Den aller beste var igjen Bruno Fernandes.

Det sier veldig mye at han var involvert i alle de tre målene som kom mens han var på banen.

Han la pasningen til Daniel James før waliserens avslutning som ga rødt kort og straffe.

Han var tredje sist på den nydelige 2-0-scoringen til Ighalo og var mannen som snappet ballen ved hjørneflagget og kjapt og klokt spilte fri Fred før McTominays 3-0-mål.

Han satte så straffesparket selv sikkert i mål, og viste dermed igjen hvorfor han skal ta straffer også når Marcus Rashford er tilbake.

LES OGSÅ: Messi, Ronaldo og Agüero? Han er bedre enn alle

Så ble det enda et stolpetreff og også en bom alene med keeper, men som jeg skrev i spillerbørsen jeg leverte ved kampslutt: Man kan nesten ikke forvente mer enn det portugiseren leverte i 1. omgangen torsdag.

LES OGSÅ: Vår spillerbørs: – Kan nesten ikke forvente mer

Dermed har vi gått fra å snakke om manglende kvalitet til kvalitet – og jeg må kjapt gjenta det jeg skrev etter forrige kamp: Det er ikke bare Bruno Fernandes’ kvaliteter som imponerer, men måten han positivt påvirker absolutt alle rundt seg.

Måtte det bare vare.

Gjør det det så blir det fort Champions League-spill på United neste sesong.

Odion Ighalo må også få positiv omtale. Én kamp fra start og ett mål, altså.

Han har spilt 136 minutter med fotball for United nå, og kommet til fire store målsjanser – det er én stor målsjanse per 34. minutt.

Jeg skrev i min analyse av ham, etter å ha sett ham i veldig mange av kampene i Kina i fjor høst, at han var sterk og at han er flink til å ta en plass foran mål – noe vi har slitt med.

LES OGSÅ: En backup med kvaliteter vi mangler

Mot Brugge viste han akkurat disse tingene, men jeg likte også samspillet med flere av de andre. Han var skarpere til det enn jeg ventet, selv om det er tydelig at han også har sine begrensninger.

Det er imidlertid opp til oss å utnytte styrkene hans.

Det virket forresten som om det var Ighalos mål som skapte størst begeistring hos Ole Gunnar Solskjær, og det handlet nok mest om all skepsisen til denne låneavtalen og at nordmannen vet hvor viktig mål er for en spiss – og at han også vet hvor mye scoringen betyr for Ighalo, ikke bare fordi han er United-supporter, men fordi nigerianerens søster døde i desember.

Daniel James hadde en ny positiv kamp, i alle fall sammenliknet med formen i januar, selv om han slet én mot én i starten. Han ble imidlertid raskt bedre, og jeg er ikke i tvil om at det er et bevisst valg å angripe så mye som vi gjør på venstresiden.

Jeg er også helt sikker på at han ble tatt av ved pause for å være klar til søndagens kamp mot Everton, der han igjen får en nøkkelrolle.

Defensivt var det vanskelig å bli så veldig mye klokere, siden vi var så overlegne totalt sett, men til tross for relativt lite å gjøre så kom Eric Bailly godt ut av det.

Det skal bli spennende å se hvordan ivorianeren matches fremover.

Personlig så ønsker jeg imidlertid nå å se ham fra start mot Everton, uavhengig av om vi stiller med trebackslinje eller fire bak der. Det handler mye om duellstyrken og høyeste nivået hans, selv om vi også vet at bunnivået kan være ekstremt lavt.

Kvaliteten dalte

Så ble 2. omgangen langt i fra den festen som de første 45 var det. Før 4-0-målet i 82. minutt hadde vi ikke skapt én eneste stor sjanse – selv om det da kom fire kjappe på ti minutter.

Tahith Chong hadde lenge ikke noe spesielt vellykket innhopp, som om det endte med målgivende til Freds 5-0-mål og det samme gjaldt Jesse Lingard fram til han fikk en fin målgivende til Freds 4-0-mål.

Da var det som om en knute løste seg og den sterkt kritiserte 27-åringen var meget god i kampens siste minutter, selv om han selvsagt ikke er noen Bruno Fernandes.

Alle la selvsagt også til at Andreas Pereira har gått fra å være første innbytter borte mot Chelsea til startplass borte mot Brugge til å være helt ute av 18-mannstroppen mot Watford og i denne kampen.

Sannsynligvis får han vel en sjanse igjen mot Derby i FA-cupen torsdag neste uke.

Nok et positivt resultat

Så vet vi alle at dette ble enkelt.

Vi vet alle at vi spilte én time mot ti mann, og noen vil sikkert forsøke å argumentere for at det ikke var så bra, siden det tok 22 minutter før vi skapte vår tredje store sjanse som også førte til straffen og det røde kortet.

Det blir imidlertid altfor lett å avfeie dette som heldig eller som et minimum av hva vi kan forvente.

5-0 i Europa er nemlig bra. Uansett.

1. omgangen var bra. Uansett.

Tre seirer, én uavgjort og 11-1 i målforskjell etter vinterpausen er bra. Uansett.

Fem seirer, to uavgjorte og 18-1 i målforskjell på de sju siste kampene på de siste 31 dagene er også bra. Uansett.

Så handler det om å gjenta det oftest mulig, selv om vi nå går inn i en tøff periode i ligaen. Det er det jeg og sikkert mange andre er spente på: Hvor stabile kan vi bli fra og med nå og ut sesongen?

Selv så er jeg nesten mest spent på Everton-kampen søndag.

Manchester City og Tottenham, som kommer, er lag vi kjenner, men Evertons positive utvikling og styrke nå, spesielt på dødballer og på duellstyrke inne i feltet, kan bli en svært kinkig utfordring for oss.

Det er vanskelig å si nøyaktig hva som kreves utover, men seks poeng – eller i alle fall maksimalt ett tap på disse tre kampene (Everton B, City H, Spurs B) – må være en målsetting.

Jeg har et håp om at oppturen skal fortsette, selv uten en mulig skadet Anthony Martial, men med det variable første halvåret av denne sesongen friskt i minnet så er det altfor tidlig, i alle fall for meg, å virkelig tro på at det vi nå ser er et bevis på et bedre og mer velfungerende United også stabilt over tid.

Om Mine tanker:

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Tidligere kommentarer kan lett finnes i menyen under sesongen og kommentarer, men som Langerød skrev etter den først Brugge-kampen: Heretter vil han kun fokusere på enkeltkampene, når det står i tittelen på saken at det er fokus. Det store bildet, Solskjær-prosjektet, generell respekt blant United-fansen etc. vil han skrive om i andre sammenhenger.