Og med Juan Mata, Robin van Persie og Wayne Rooney tilbake så har United fått en inn en masse med ekstra kvalitet igjen.
MATA: Seier i debuten
Jeg hadde vært godt fornøyd bare med å se Mata.
Med Van Persie i én time og Rooney den siste halvtimen ble det hele strålende.
Jo da, spillemessig er det mye å gå på, det varierer fortsatt en del, både lagmessig og av enkeltspillere, men jeg har akkurat nevnt tre nøkkelspillere. Mata hadde ikke spilt siden 1. januar. Van Persie hadde ikke spilt siden tidlig i desember. Rooney har også vært ute i om lag én måned.
Alt kan ikke da klikke i positiv forstand med en gang.
Likevel så vi hva de betyr. De betyr kvalitet. Så du pasningen fra Mata i forkant av 1-0-scoringen? Det var egentlig den han skulle hatt assist for. Så du Van Persie i feltet både på 1-0 og ellers i kampen? Bevegelsene og intelligensen hans i 16-meteren er på verdensklasse-nivå. Javier Hernandez og Danny Welbeck er dessverre ikke i nærheten, og når jeg så Cardiff-kampen ble jeg sittende og tenke (deppe) tilbake på den siste måneden. Tenk om….
[poll id=»56″]Men enda bedre – la du merke til at fysisk så virket Van Persie – og Rooney – allerede på veldig bra nivå?
Annonse
Og enda en ting: Så du hvor happy Van Persie var da han tuslet ut? Og Rooney virket også giret. Jeg tror det er en årsak – at de har fått en ny lekekamerat i Mata. De beste spillerne vil som regel bare spille med de beste, og vinne kamper og trofeer.
Trofeer blir vanskelig denne sesongen, men det kan bli gode opplevelser for det.
Og Mata? Med igjenkneppet krage så han vel like mye ut som en prest eller en skolegutt der ute, men vi fikk glimt av storhet. Han har ikke farten i beina som noen andre har, men han har fart i hodet. Både på og utenfor banen.
Van Persie smilte altså da han tuslet av banen etter en drøy time. Jeg kunne heller ikke gjøre annet enn å smile der jeg satt.
Jeg hadde en overskrift på word-dokumentet før kampen. Der stod det: «Ønsket for kampen er at entusiasmen gir tellende resultat slik at entusiasmen, håpet og viktigst – TROEN – kan leve videre.»
Og selv om det ikke var perfekt så vant vi fortjent nok.
Min entusiasme med tanke på resten av sesongen er dermed inntakt.
Håpet om at det nå skal snu er også der.
Annonse
Og vet du hva? Den 4. plassen? Den tror jeg faktisk at vi har en ganske god sjanse til å ta hvis vi får i gang toppgutta våre.
De – og da også vi – kommer nemlig bare til å bli bedre og bedre for hver kamp som går nå.
Evans og Smalling:
Jonny Evans var veldig god.
Chris Smalling var ikke så altfor mye dårligere, selv om jeg aldri tror han kommer til å bli veldig god MED ballen i beina.
Jonny Evans: Tettet igjen bakover.
Normalt får de ikke så mye skryt. Innerst inne ønsker vel mange at det er Phil Jones og suspenderte Nemanja Vidic som skal bekle midtstopper-plassen vår – i alle fall hvis vi får inn en midtbaneforsterkning etter hvert.
Men jeg synes de løste de defensive oppgavene bra.
Det er ikke deres skyld at Cardiff fikk trille en del ball, men la du også merke til at selv om Cardiff hadde en del ball og et par nestensjanser – så kom de uhyre sjelden til store sjanser. Vi kan takke Cardiff selv litt for det, men Evans og Smalling fortjener også litt skryt for hvordan de løste de defensive oppgavene.
Evans var også litt modigere med ballen i beina, selv om jeg fortsatt har enda større ambisjoner på hans vegne i den delen av spillet.
Stoke neste:
En liten drøm. Juan Mata, Robin van Persie, Wayne Rooney og Adnan Januzaj. Sammen fra start.
