Mine tanker etter 4-1-seieren

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper. Her er hans vurderinger etter 4-1-seieren mot Bournemouth søndag ettermiddag.

Mine tanker etter Bournemouth

– Pappa, kommer Ole Gunnar Solskjær til å få jobben fast nå?

Det var 14-åringen min som spurte med en gang hun kom inn døra søndag kveld. Hun er egentlig ikke fotballinteressert, men fotballresultater blir diskutert blant klassekameratene på Snapchat og andre sosiale medier. Hun har derfor kontroll.

Spørsmålet hun stilte er vel kanskje det jeg også fikk oftest da jeg hadde en videoseanse etter kampen live på Facebook.

– Gi ham en 10-årskontrakt, fastslo én.

– Det er akkurat dette vi trenger, fortsatte en annen.

–  Jeg er nyforelsket, skrev en tredje.

Vi har ikke hastverk

Det er umulig ikke å være en glad United-fan akkurat nå.

Solskjær har ikke gjort mange feil etter at han overtok, verken i møtene med pressen eller i det som blir vist av spillerne hans på banen i de tre første kampene.

Det grunnleggende nye med mer tempo i pasningsspillet, generelt mer offensive valg i pasningsspillet, det å tørre å stå høyere med stor aggressivitet og ikke minst friere tøyler til å ta offensive valg også individuelt er noe vi ønsker uansett manager.

Mange av oss fans hadde mistet en del av kjærligheten til United. Med nordmannen på plass er den tilbake igjen.

Derfor forstår jeg også hvorfor spørsmålet stilles om fremtiden til Solskjær stilles, men her er jeg ganske klar: Det er ikke nå, etter verken to, tre, fem eller også 10 kamper med Ole Gunnar Solskjær valget om Uniteds fremtid skal tas.

I fjor, under José Mourinhos ledelse, så vant vi ni av de ti første kampene (etter Supercup-finalen mot Real Madrid). Målforskjellen etter de ti kampene var 32-4, men vi vet alle hvordan den sesongen ble – og hvordan Mourinho-æraen endte.

Det betyr ikke at jeg sammenlikner Solskjær med Mourinho, men vi trenger faktisk ikke å ta en avgjørelse nå. Da skal vi heller ikke gjøre det, fordi enkeltkamper eller kortere perioder ikke nå skal avgjøre hvilket valg vi gjør med tanke på fremtiden.

Og det aller beste: Ole Gunnar selv lever godt med dette.

Han er ikke en fyr utenfra som kjemper hver dag for muligens å få jobben permanent. Ole Gunnar vet at han er inne i det som kanskje – eller sannsynligvis – kun blir et halvt år, og han har godtatt hele dette løpet. I verste fall reiser han tilbake til Molde eller får et interessant tilbud fra en annen klubb i Europa. I beste fall, for hans og kanskje for alles del, så får han tilbud om å få jobben permanent.

Men det valget kan vi faktisk vente med å ta til mai.

De eneste som faktisk ser ut til å stresse dette foreløpig er oss, United-fansen, altså.

Jeg håper imidlertid at min 14-åring – og alle andre – stiller spørsmålet videre også i januar, februar, mars, april og også i mai – fordi det i så fall vil bety at det har gått ganske så bra underveis.

Så kan avgjørelsen tas da, basert på alt vi vet både om Solskjær og eventuelle andre kandidater, om de er tilgjengelige eller ei.

Det må imidlertid sies at det å vite at man har en manager som forstår United, som vet hva United handler om og faktisk ser ut til å ta hensyn til det i alle valg og måte å jobbe på – det blir ikke helt galt.

Mye bra

Mot Bournemouth var Paul Pogba fantastisk igjen. Han har fått fortjent skryt overalt, og det var nydelig å få oppleve målene, innsatsen og gode valg over hele banen. Personlig vil jeg også trekke frem Marcus Rashford som bortimot like viktig.

Det var selvsagt også flere andre gode prestasjoner.

David de Gea er selvsagt god. Ashley Young gjorde mye riktig, og jeg håper alle la merke til hvor mye vi angrep langs høyresiden. Alle de tre første målene kom altså etter innlegg fra høyre.

Det er greit å se fra et lag som ofte har vært mye mer avhengig av venstresiden i angrepsspillet.

Luke Shaw var ikke så mye involvert offensivt, men var bunnsolid defensivt. Victor Lindelöf har egentlig hatt en ganske god høst etter fotball-VM og er nå på nivået han holdt på sitt beste i Benfica. Nemanja Matic harogså spilt tre gode kamper under Ole Gunnar Solskjær. Det har vært viktig siden vi faktisk prøver å være mer offensive.

Forresten, angående Matic: Jeg så at en del ga ham skylda for baklengsmålet, men legg merke til at det var Victor Lindelöf som hadde ansvaret for målscoreren da corneren ble slått. Han mistet imidlertid Ake, som så plutselig var ved Ashley Young, men han tok heller ikke ansvar og så ble det Matic som var sistemann som ikke klarte å stoppe Ake fra å heade inn reduseringen.

Ok, legg gjerne skylden på ham, men det var ikke hans mann og målet kom etter nok en feil i det som er blitt et lite problem for oss: Dødballer imot.

Ander Herrera gjør en viktig jobb, og kan faktisk være mer offensiv i pasningsvalgene enn han var under Mourinho, der det ble vel mye støttepasninger for min del. Han står vel også med mål og to målgivende under Solskjær. Imponerende.

Anthony Martial var også positiv, selv om alt ikke endte med klaff etter at han var ute med sykdom mot Huddersfield, mens Jesse Lingard har variert. Min påstand er imidlertid at hans knallharde jobbing og store bevegelsesradius nok er mer viktig enn en del kanskje tror.

Og så er det nevnte Rashford.

Det skal med ham sies at han selv under José Mourinho jobbet utrettelig selv under vanskeligere rammevilkår. Han har levert i motgang og medgang. Derfor er Rashford blitt en av dem jeg stoler på i United. Uansett.

La fortiden ligge

Nevnte Paul Pogba er også tilbake på sitt beste.

Jeg husker da han returnerte til oss, redebuten mot Southampton, da gjorde han ting på samme måte som han gjør nå, med den største selvfølgelighet.

Det er mye man kan si om Pogba, men jeg er ikke interessert i historieforfalskning. Pogba var i en ganske lang periode en nøkkelspiller også under José Mourinho. Han leverte flere glimrende kamper, og var sentral i store deler av de to første sesongene.

Det er faktisk også en sannhet at det var flere høydepunkter med José Mourinho som manager.

Og dermed kommer jeg til noe jeg mener sterkt om.

Jeg hadde tenkt å la være, men så har jeg sett en del fra skandinaviske fans de siste par dagene.

Derfor, for siste gang fra meg, min mening om måten å diskutere på: Det er ikke nå man som United-fan skal påpeke overfor andre hvem som egentlig var viruset, og prøve å score poeng på at man visste bedre enn andre underveis.

Jeg kan gjenta det jeg har skrevet før, men alle forstår vel at det er flere som har skylda for at høsten ble som den ble i fotballklubben Manchester United?

Manageren som fikk sparken var selvsagt ett av problemene, et stort, men samtidig er han nå historie i klubben. Det er noe alle lever ganske så godt med. Kan vi ikke da la det være med det? Hvis det er én ting man ikke kan ta portugiseren på så er det at han egentlig kun ville vinne med United. Kan vi med sikkerhet si det samme om absolutt alle andre?

Så gikk det galt til slutt, men da har i alle fall ikke jeg noe behov for å snakke ham ned. Han ble hentet, flertallet av fansen mente da det var rett, det har faktisk også vært noen ganske så fine oppturer underveis, men til slutt ble det galt.

Ferdig med det.

Så ser vi fremover.

Som Ole Gunnar Solskjær sa det, da han ble spurt om Paul Pogba: Alle starter med blanke ark.

Det betyr at vi nå ikke trenger å hetse verken Mourinho, Pogba eller også Marouane Fellaini, som fortsatt er United-spiller og som har vært med i alle Solskjærs tropper til nå, i motsetning til noen av de andre midtbanespillerne.

Gled dere heller over disse ukene.

Kryss fingrene for at det fortsetter.

Ole Gunnar Solskjær kommer i alle fall til å gjøre sitt for at det skal skje. Han kommer til å fortsette å snakke om verdiene våre, angrepsvilje, er du god nok er du gammel nok og så vil han være positiv.

Alle har elsket hvert sekund med den positiviteten til nå. Kanskje greit å tenke på når man for eksempel selv deltar i United-debatten i sosiale medier. Det er en tid for alt.

Godt nytt år, folkens. Både privat for deg og ikke minst Uniteds del!

Og et par ting til slutt

Alexis Sánchez: Jeg må innrømme at jeg gleder meg en masse til Alexis Sánchez gjør comeback. Kanskje tar jeg feil, men jeg tenker at han vil kunne bli en stor stjerne igjen i et United som fremstår som det har gjort i de siste kampene.

Det viktigste ut sesongen: Jeg er en fyr som egentlig teller trofeer, titler og som setter resultater aller øverst. Likevel, akkurat nå er jeg personlig nesten mindre opptatt av hvordan sesongen ender enn prestasjonene på veien. Noen snakker mye om 4. plass eller et mulig avansement i Champions League, og hva det eventuelt kan gjøre for Solskjærs kandidatur.

Det jeg ønsker ut sesongen er et United som forsøker å være like positive mot alle. Av og til blir det garantert stolpe ut, et tidlig rødt kort imot eller en baklengsscoring, kanskje blir man rett og slett også avkledd mot de aller beste, men hvis jeg hele tiden ser et United som vil prege kamper med eget spill så er det kanskje det aller viktigste med Solskjærs periode i laget. Det må legges et positivt fundament for fremtiden. Så får det justeres på når vi omsider kan kjøpe en stjerne eller to eller også får litt mer tid på treningsfeltet.

Tottenham-kampen: Vi kan tape både mot Newcastle og Reading, men det blir den første store testen. Til nå har Solskjær og teamet nesten ikke fått gjort noe på treningsfeltet, men etter Newcastle-kampen er det halvannen uke frem til Tottenham-kampen – kun avbrutt av Reading i FA-cupen. Jeg ser for meg at de 10 dagene kunne vært fine dager til faktisk få gjort et arbeid på treningsfeltet som kanskje kan gi oss et enda bedre utgangspunkt før kampen på Wembley. Kanskje bør vi til og med hvile noen nøkkelspillere i FA-cupen, selv om det er vår beste sjanse til et trofé denne sesongen.

Spillere som Romero, Valencia, Rojo, Dalot, Fred, Fellaini, Andreas Pereira, Mata, McTominay, Gomes, Garner, Chong, Lukaku, Greenwood og Sánchez kunne alt vært med mot Reading – mot at De Gea, Young, Jones, Lindelöf, Shaw, Matic, Herrera, Pogba, Lingard, Martial og Rashford kan konsentrere seg om Wembley.