Mine tanker etter 1-1

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker før og/eller etter de fleste United-kamper.

Her er hans vurderinger etter lørdagens kamp.

Mine tanker etter Bournemouth:

– Fortjent straff

Det var helt rett å ta Zlatan Ibrahimovic for den albuen. Det var like riktig å ta Tyrone Mings for å tråkke svensken i hodet.

Jeg har spilt fotball i mange år selv. Jeg har i alle fall spilt fotball nok til å vite at det skal ganske så mye til for at man ikke kan unngå å tråkke på en motspiller.

Så tar Zlatan hevn, slik jeg ser det.

En albue kan være ubevisst, men ikke med så stor kraft. Jo, han satser, han vil score, men uansett om Zlatan innerst inne virkelig mener at Mings hoppet inn i albuen hans, så har jeg ingen ankepunkter mot at fotballforbundet vil ta sånne albuer. Det er farlig spill.

Så kan jeg til en viss grad forstå Zlatan. Jeg tror overhodet ikke at han ville skade Mings, men jeg tror han ville markere seg samtidig som han ønsket å treffe ballen med størst mulig kraft. Han har bygd en spisskarriere blant annet på ikke å vise svakhet, ikke gi motspillere noe som helst. Ingen herjer med Zlatan. Det er mantraet, og jeg tillegger han også en stor dose smarthet som fotballspiller, selv om en del vil mene at det å gi den albuen ikke var spesielt smart.

Det betyr trolig at vi mister svensken mot Chelsea i FA-cupen og Middlesbrough og WBA i ligaen. Det er selvsagt surt. Det kan koste oss.

Samtidig er jeg litt ambivalent til det hele.

Hvis vi tenker litt worst case-scenario: Chelsea kan/kunne vi tapt mot også med Zlatan, og om det ikke å kunne bruke Zlatan mot Boro og WBA blir avgjørende for ligasesongen vår, så vitner det om helt andre utfordringer for Manchester United enn bare den albuen og en påfølgende suspensjon.

Rashford inn

Så er jeg spent på hva vi gjør i hans trolige fravær.

Man kan argumentere for bruken av både Marcus Rashford, Wayne Rooney og Anthony Martial eller kanskje det å prøve et «spissløst» oppsett. Uansett er ingen av dem Zlatan, ingen av dem vil være den kraftspissen Mourinho liker å ha på topp.

Mitt valg ville vært Marcus Rashford.

Ikke fordi han har vært fantastisk i det siste, men fordi han i alle fall gir en bakroms-trussel, fordi han fortsatt har fekkhetens gave og fordi han som oftest tør selv om han har bommet et par ganger først. På det er han bedre enn de andre. Han er tross alt også den som har vært brukt mest som ren spiss når Zlatan ikke har spilt denne sesongen.

4. plass blir vanskelig

Så ble det bare 1-1. Igjen. Ekstremt frustrerende. Spesielt fordi jeg merker på meg selv at ligaen er aller viktigst.

Det er der jeg blir ekstra nervøs, ekstra frustrert, ekstra glad og ekstra skuffet.

Jeg vil inn i den topp 4-gruppa, og jeg vil dit på bekostning av i alle fall Liverpool.

Det var gøy å vinne ligacupen, det vil være stort å vinne Europa League, men topp-4 er ekstremt viktig. Egentlig, viktigst for meg. I alle fall inntil jeg er helt sikker på at Europa League er i boks.

Jeg så lesernes spillebørs på united.no, som var ekstremt lav.

Urettferdig lav i mine øyne, selv om en del nok handler om den skuffelsen man følte på rett etter kampslutt, senere på kvelden også irriterende kombinert med en Liverpool-seier.

Jeg kom til 10-2 i store sjanser i favør United. Det er bra i Premier League. Det burde gitt 2, 3 eller 4 mål og maksimalt en baklengs (som det også ble).

De første 23 minuttene var svært gode.

Avslutningen av 1. omgang var grei nok, menat det dømmes mot Phil Jones på Bournemouths straffe – det må vi tåle. Førsteinntrykket mitt var at det var straffe. Så faller Pugh fort og lett, men Jones blir fintet, fullfører taklingen og man ser også at det er kontakt til slutt. Da må man også tåle straffe mot.

Jeg ville følt meg snytt om vi ikke fikk straffe for det samme.

Så var vi selvsagt ikke gode nok med én mann mer.

Likevel, 10-2 i store sjanser, og flere nesten-muligheter, er ikke så elendig i mine øyne som spillerbørsen ga uttrykk for, selv om sjansesløsingen var grusom.

1-1 betyr at vi står med 49 poeng på 26 kamper.

Kikker man på de 12 siste kampene så har jeg vanskelig for å se at vi kommer til å ta så mye mer enn 24 poeng, noe som vil bety 73 poeng totalt.

Vi kommer jo (trolig) ikke til å ta full pott i kampene mot Chelsea (H), Arsenal (B), Man. City (B) og Tottenham (B).

Så må vi vel nesten beregne inn minst en uavgjort hjemme til i kamper som vi egentlig bør vinne, og kanskje en uavgjort eller noe borte også.

Skulle United ende på 73 poeng, så betyr det at vi havner bak Tottenham om de vinner seks av sine 11 siste kamper.

Det betyr i så fall at vi havner bak City om de vinner seks av sine 12 siste kamper.

Og det betyr at Liverpool helst bør tape borte mot City, i den ene kampen de har igjen mot et annet topp-6 lag, i tillegg til at de fortsatt må «kollapse» som de har gjort mot de andre lagene som er dårligere.

Vi tåler selvsagt ikke at Arsenal går på en seiersrekke, heller.

Poenget mitt? Jeg har ganske lenge tenkt at formen er ganske så bra og at dette kommer vel til å ordne seg til slutt, men dette blir ekstremt vanskelig – med mindre vi selv klarer å dra en vill seiersrekke opp av hatten.

Spillerne lørdag

Ellers var det et greit comeback av Luke Shaw. Det var ikke fantastisk, men det var overhodet ikke noe dårligere enn hva andre har vist på venstrebacken i de siste kampene.

Jeg mener at det var nok til at han fortjener jevnlig med matching utover, og jeg mener egentlig at han må få mange sjanser hvis Mourinho mener at hans back-kvaliteter er de som på papiret er de han liker best. Selvsagt under forutsetning av at Shaw virkelig har tatt opp stridshansken, slik Mourinho ga uttrykk for på pressekonferansen før Bournemouth-kampen.

Jeg synes Antonio Valencia var strålende i én omgang.

Phil Jones og Zlatan var ikke gode.

Paul Pogba har også hatt en bedre kamp.

Så skal jeg faktisk skryte litt av Michael Carrick for noe som ikke fungerte like bra i denne kampen. Jeg elsker at han så ofte prøver seg med en pasning i bakrom, gjennom ledd. Jeg tror det er viktig for Uniteds spill, selv om mange av pasningene endte hos feil mann lørdag.

Jeg likte også at Mourinho tok grep de siste 20 minuttene, at han la om, spilte med to stoppere, vingbacker (Lingard, Valencia) og stilte opp med Martial, Mata, Rashford og Zlatan lengst frem, i tillegg til å sette Fellaini inn for ekstra trøkk i boksen. Det ga ikke uttelling. Det burde kanskje vært gjort enda tidligere, men han viste vilje til å gå for plan B. Det er noen fans av andre lag som nok skulle ønsket at de også hadde managere som gjorde det.

Så er det Rostov nå. Og så Chelsea og Rostov igjen.

Det vil være en ekstrem nedtur å ryke i Europa for russerne, uansett hvor god den gjengen egentlig er.

Jeg har ikke spesielt høye forhåpninger før Chelsea borte i FA-cupen, men samtidig er vel det første gang denne sesongen at jeg føler så sterkt at vi er underlegne. Kanskje slår det positivt ut.

Jeg føler imidlertid at nivået vårt er ganske så bra. Jeg tror ikke vi kommer til å kollapse, selv om vi kan variere.

Men om denne sesongen ender med ok suksess eller som en gedigen nedtur, det er dessverre fortsatt helt åpent.