«Her var det veldig mye å like»

Nei, vi har fortsatt ikke en ny spiss, og enda viktigere enn det: Vi er fortsatt eid av Glazers-familien.

Likevel så økte bare Arsenal-kampen min optimisme.

Krigere, vinnere, personligheter

Kobbie Mainoo gikk over ende i feltet, men fikk ingenting. Hva gjorde Mason Mount med en gang da? Jo, han meide ned Arsenal-spilleren.

Bukayo Saka lagde som forventet litt trøbbel for United, men hva gjorde United, da? Jo, Shaw var ekstra hard i duellene, og Lisandro Martinez tok heller ingen fanger da han fikk sjansen mot Saka.

Jeg likte det.

Vi vet at vi har en del gode fotballspillere i laget, men Ten Hag driver og fyller på med personligheter, vinnere og krigere. Casemiro og Martinez er det. Bruno Fernandes er det. Mount kan, basert på nevnte duell, kanskje også være det, selv om han ikke ser slik ut, og André Onana skal også være det. Jeg husker også hvordan han reagerte i Champions League-finalen etter en dytt fra Haaland.

Som skrevet – jeg liker det. Vi trenger spillere som ikke lar seg eller en lagkamerat herse med. Jeg tror dette er ekstremt viktig hvis vi skal kunne nærme oss den stabiliteten som må til for å klare 80, 85 eller til slutt også 90 poeng eller også mer i Premier League. Det å være god til å spille fotball er nemlig da ikke nok.

Jadon Sancho

Spiss igjen. God som spiss denne gangen. Flink til å finne rom, som alltid glad i å spille på små flater og han kom også ut av det med ball som møtende spiss.

Jeg synes også han var ekstremt kjapp i steget da han utnyttet Arsenal-feilen til å gjøre 2-0.

Så står jeg nok på min egen uttalelse om at vi må ha en spydspiss som scorer 20-30 (eller mer) mål i sesongen for å kunne kjempe om ligagull. Jadon Sancho er ikke den spissen, men hvis man må finne løsninger så vil et angrep med Sancho alltid være dynamisk, som jo er et ord Erik ten Hag er veldig opptatt av.

Det er nok ingen langtidsløsning eller den beste løsningen, men kanskje kan dette være en løsning for enkeltkamper eller deler av kamper som krever det.

Kobbie Mainoo

Han fylte altså 18 år gammel så sent som i april. Han var god mot Leeds. Han var god mot Lyon, men her var han veldig bra mot en enda bedre motstander som stilte med de fleste av sine beste før pause da Mainoo spilte.

Jeg skrev på spillerbørsen at hvis dette er nivået hans så trenger vi ikke en ny midtbanespiller, en Casemiro-erstatter.

Etter kamp så sa Erik ten Hag at han ikke vil heve forventningene for mye, men når en egenprodusert 18-åring er bedre enn 100-millionersmannen Declan Rice så er det vanskelig, som supporter, å ikke ta av.

Mason Mount

Det var langt i fra perfekt, det var blant annet et par langpasninger rett utover sidelinjen, men jeg så likevel nok til at jeg var fornøyd. Igjen.

Mount fant nemlig plass i mellomrommet flere ganger, nok til at han ble et uromoment. Både fordi han fant rommet og fordi han var presis i avleveringene etterpå. Han ble en del av et United-lag som fungerte godt i de 45 minuttene han fikk, og det var nok også deilig for ham og de andre at de nå fikk scoring. Mount har jo ikke vært på banen da United har scoret tidligere i sommer.

Aaron Wan-Bissaka

Jeg er fascinert.

Jo, Martinelli kom til et par tidlige avslutninger, men motoren og steget hans er enormt. I de første treningskampene denne sommeren har han fra backposisjonen sin gått på løp i bakrom flere ganger i flere av kampene.

For ett år siden hadde jeg avskrevet ham. På mange måter var han derfor kanskje den mest positive overraskelsen forrige sesong, selv om det fortsatt gjenstår å se om Ten Hag også klarer å få sluttprodukt fra det Wan-Bissaka leverer.

Mot Arsenal så var han imidlertid igjen involvert i flere gjennombrudd og muligheter etter offensive bidrag. Det er ekstra imponerende når man vet at motspilleren var en såpass farlig spiller som Martinelli er.

En litt skuffende 2. omgang

Jeg vet at dette var den første kampen etter den første uka på treningsfeltet for mange, men jeg var faktisk litt skuffet over 2. omgangen, basert på de spillerne som faktisk var med der.

Casemiro og Rashford skal jo være nøkkelspillere, men var stort sett dårlig eller middels. Siden laget rundt ikke alltid fungerte ble det også vanskelig for Christian Eriksen, som vel var tredjemann fra 2. omgangslaget som kjemper om en startplass eller rett og slett skal starte i første seriekamp.

Amad måtte også ut med skade, og forlot arenaen på krykker.

Beholdningen min var stopperspillet til Victor Lindelöf, jeg lot meg fascinere av hvor ivrig og vill Harry Maguire var, og la merke til at Scott McTominay ble brukt som 10er, men de er uansett spillere som nok må finne seg å spille biroller kommende sesong, kanskje med unntak av stopperne – der Ten Hag nok vil passe på belastningen på Raphaël Varane.

Dårlig tegn for noen

Hannibal har vært ok eller god i preseason så langt, men fikk altså ikke sjansen. Det gjorde heller ikke Donny van de Beek, og Alvaro Fernandez var nå plutselig bak Brandon Williams i venstreback-køen.

Dette var bare én kamp, men jeg tenker da mitt om deres sjanser neste sesong, når de ikke var blant de 22 som fikk sjansen.

Så var ikke Anthony Elanga med, siden han skal være på vei til Nottingham Forest, mens Martial og Henderson fortsatt ikke er klare etter sine skader.

Onana mot Real Madrid

André Onana manglet også. En treningsøkt ble for lite for å kastes rett uti det, men han varmet likevel opp med de andre.

Selv om Tom Heaton var en av Uniteds beste så tar jeg det nærmest for gitt at Uniteds nye keeper starter mot Real Madrid torsdag. Da vil han kunne ha minst fire dager til med trening i kroppen, og Ten Hag har egentlig da ikke råd til ikke å starte å matche ham sammen med den bakre fireren, slik at de får i alle fall to uker sammen før første seriekamp.