Mine tanker etter Spurs

Ansvarlig redaktør Dag Langerød skriver ned sine tanker før og/eller etter de fleste United-kamper. Her er hans vurderinger etter Tottenham-kampen.

Mine tanker etter Tottenham:

Husker du den tredje siste kampen før Ligacupfinalen?

Eller den nest siste?

Hva med den fjerde siste før Ligacupfinalen?

Jeg gjør ikke det, men jeg husker Ligacupfinalen, seieren og jubelen. Den glemmer jeg ikke.

Derfor forstår jeg faktisk ikke at noen blir så oppgitt som de ble over spesielt den første timen mot Tottenham.

Nei, det var ikke bra.

Ja, det var klasseforskjell.

Men min helt oppriktige mening er at dette først og fremst IKKE handlet om Tottenham-kampen. Det aller viktigste søndag var Europa League-finalen, og sånn sett ble det en bra kamp.

Åtte mann fikk hvile – Romero, Valencia, Darmian, Herrera, Pogba, Mkhitaryan, Rashford og suspenderte Fellaini.

Jeg er sikker på at sju av dem starter finalen, og tror faktisk alle åtte spiller fra start mot Ajax.Vi slapp også skader, noe som også var et klart delmål.

Sånn sett ble dette en god start på finale-forberedelsene.

Jeg sa noe liknende som dette på video-praten min på Facebook rett etter kampslutt søndag. Én mente at jeg med en slik uttalelse viste at jeg ikke var United-fan. Andre trakk frem at vi har da klart det før, for eksempel under Sir Alex, eller at andre lag klarer det. De mente også at det laget vi sendte utpå burde vært godt nok til å matche Tottenham.

Men United nå er ikke som United under Ferguson. Vi er ti måneder inn i prosjekt Mourinho, ikke 10 år inn i prosjekt Sir Alex.

Mitt kontra-spørsmål er også: Var virkelig dette laget godt nok til å matche Tottenham? Mitt eget svar var nei.

Selv sjekket jeg oddsen like før avspark, fordi jeg (dessverre) følte meg sikker på hjemmeseier.

Forutsetningene, for dem vi sendte utpå, var nemlig som følger:

* Et midtstopper-par som har vært skadet, og som ikke så komfortable ut da de returnerte fra skade mot Arsenal.

*  Axel Tuanzebe, en midtstopper som forrige uke ligadebuterte som høyreback ble nå brukt på midtbanen.

* En Wayne Rooney som lenge har vært på hell.

* En Jesse Lingard som har slitt med formen de siste ukene.

* En Juan Mata som spilte sin andre kamp på to måneder.

I tillegg viste man altså at Uniteds fokus er på Europa League-finalen, og at lagets form ikke har vært på topp de siste uken.

Det speilet at Europa League-finalen var viktigst. De viktigste ble hvilt. De som var igjen ble satt opp i et forsøk på komme unna med noe.

Det var våre forutsetninger mot et Tottenham som var ubeseiret hjemme i ligaen, som stod med 13 strake hjemmeseirer, har vist god form og spilte tidenes siste kamp på White Hat Lane.

I fjor, med toppet lag i en kamp vi satset på, så tapte vi 3-0 samme sted.

Jeg mener at alle må ha skjønt at dette var klar fordel hjemmelaget.

Så var de også klart best.

De scoret to (altfor enkle) mål på dødball, men skapte fire andre store sjanser og en del nesten-muligheter den første timen.

I sosiale medier ble gutta slaktet av flere, og jeg er selvsagt enig i at det som ble vist var et trist skue, fordi det var så åpenbart at vi bare var nest best, og at vi var så langt unna det nivået Tottenham var på – et nivå vi må opp for å kunne kjempe om gull neste sesong.

Men – og for meg er dette et viktig men – glem ikke forutsetningene jeg har nevnt.

Vi hvilte eller manglet et helt lag, et helt lag av våre beste spillere. I tillegg til de vi hvilte så har vi som kjent Rojo, Zlatan og Shaw ute for sesongen.

Romero – Valencia, Rojo, Darmian, Shaw –Herrera, Pogba, Young, Mkhitaryan – Zlatan, Rashford

Se på de 11, som alle manglet. Man kunne lett argumentere med at den 11eren ville slått de vi faktisk stilte med. Våre aller beste menn var ikke med søndag.

Og som jeg sa: Hvor gode er egentlig alle de andre? Er det bare uflaks at vi er på 6. plass eller handler det om kvalitet og mangel på det?

Jeg har stilt spørsmålet før, men det er, i mine øyne, umulig ikke å konkludere med at ja, vi har en bred tropp, men alt er ikke toppkvalitet og at det veldig fort blir synlig når de aller beste ikke er med.

Som mot Tottenham.

Jeg mener ikke at det var Arsenal-kampen eller Tottenham-kampen som gravla håpet om topp-4 via ligaen. Det var det alle de uavgjorte på hjemmebane, da vi skapte sjanse på sjanse, som gjorde.

Så er dessverre formen vår ikke den beste nå, men i størstedelen av sesongen har vi faktisk skapt sjanse etter sjanse etter sjanse.

Det så ikke bra ut mot Arsenal eller Tottenham, men de to kampene har egentlig vært unntaket og det i en periode hvor vi har hatt et veldig klart annet fokus.

Før sesongen tenkte jeg faktisk på ligagull.

Det ville også vært det største, selvsagt også større enn en Europa League-triumf vil være. Dessverre ble det tidlig klart at det ble for vanskelig.

Etter 10 ligakamper lå vi sju poeng bak Chelsea.

Etter 15 kamper lå vi 13 poeng bak, og nærmere kom vi egentlig aldri senere.

Så håpet om ligagullet ble raskt gravlagt.

Hva var da faktisk viktigst?

En 2. eller 3. plass? En plass i topp-4? Eller å vinne Europa League? Selvsagt ønsket man begge deler, først topp-4 via ligaen som ga Champions League-plass neste sesong og også Europa League-triumf, men jeg kjøper satsingen vår på Europa når ting ble som de ble, spesielt med skadene og spesielt da vi vanvittig nok mistet både Zlatan og Rojo med korsbånd-skade i samme kamp. Vi er faktisk bare én kamp unna å oppnå det som var målet vårt i andre halvdel av sesongen – å kvale inn til Champions League. Samtidig kan vi i samme periode vinne ett stort og et litt mindre trofé.

Ja, ligaen var skuffende. Det ble ikke ligagull. Det ble til slutt heller ikke topp-4, men hele poenget med topp-4 var Champions League-kvalifisering. Klarer vi det – og får med to trofeer på veien – så har dette vært en bra sesong.

Og hva har skjedd med andre lag i liknende situasjoner før? Liverpool vant bare én av sine fem siste i ligaen da de satset alt på Europa League i fjor, og tapte til slutt alt. Chelsea lå på 6. plass da de satset alt på Champions League i 2011/12, tapte to av de tre siste i ligaen, men vant til slutt Champions League-trofeet og reddet seg inn på det.

Liverpool og Manchester City vinner ingen trofeer denne sesongen. Én av dem blir trolig nummer fire i ligaen, noe som betyr at de må spille Champions League-kvalifisering.

Vi vant Ligacupen.

Vi kan vinne Europa League, noe som også vil sende oss rett til gruppespillet i Champions League neste sesong.

Jeg er ikke i tvil om hva jeg foretrekker.

Så kan det gå galt.

Ja, vi kan tape mot Ajax. Vi kan stå igjen med 6. plass i ligaen, en enorm nedtur mot Ajax neste uke og en ny sesong i Europa League. Samtidig, etter at vi virkelig begynte å satse på Europa så har vi klart det vi ønsket der. Det har ikke vært like pent hele veien, men vi har levert. Vi vant faktisk meget fortjent sammenlagt mot Anderlecht, og selv om vi nesten rotet oss bort mot Celta så var i alle fall bortekampen ganske så bra. Da vant vi meget fortjent.

Jeg ville ikke satset mot et Mourinho-styrt United i finalen.

Og vinner vi i Stockholm, så kommer jeg ikke til å bruke en eneste kalori på Tottenham-kampen. Den kommer til å være like glemt som den tredje siste kampen før Ligacupfinalen var det.

Forresten, hvis du også hadde glemt det, i den tredje siste kampen før Ligacupfinalen slo vi St. Etienne 3-0 hjemme i Europa League. Zlatan scoret tre, og vi herjet. Det var en deilig kveld.

Men den er historie. Den er en parentes nå.

Akkurat som Tottenham-kampen blir det, spesielt hvis vi gjør jobben vår mot Ajax neste uke.

Finalelaget?

Jeg kommer tilbake med mine tanker om det på united.no tirsdag.