Mine tanker etter Swansea

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper. Her er hans skriblerier etter helgas kamp mot Swansea.

Det overordnede:

Jeg skjønner faktisk ikke hvorfor mange ble så fryktelig sinte.

Hva var det egentlig som overrasket med lørdagens kamp?

Vi hadde mye ball. Som så ofte før.

Vi skapte for få sjanser. Som så ofte før.

Og flere av nøkkelspillerne skuffet. Som så ofte før.

Forskjellen var egentlig at vi totalt sett, gjennom hele kampen, slapp til motstanderen for enkelt bakover på banen. Swansea skapte seks store sjanser.  Sånn sett vant de egentlig fortjent – selv om vinnermålet kom helt mot spillets gang der og da.

Men hvor mange virkelig store sjanser skapte vi da vi spilte power play mot Swansea?

Hvor mange virkelig store sjanser skapte vi etter at vi kom under?

Så godt som ingenting.

Derfor tapte vi, som skrevet, fortjent nok.

Jeg skjønner også at det er derfor folk ble sinte, at dette handler om mangelen på godt angrepsspill, men jeg forstår det ikke helt.

Sånn er fotballen.

Av og til skyter Jonjo Shelvey på tribunen. Av og til scorer han selv, og av og til scorer han fordi skuddet hans treffer en annen spiller på vei mot mål.

Av og til klarer vi – når vi dominerer som mest – å skape nok til å vinne.

Av og til klarer vi det ikke.

Og hva om det hadde skjedd, da? Hva om vi hadde rullet opp et glimrende angrep og selv satt inn 2-1 – for så å forsvare ledelsen kampen ut? Hva hadde det endret for noe? I mitt hode: Ingenting. Jo, da hadde flyten fortsatt. Jo, vi hadde tatt tre viktige poeng i kampen om topp-4, men fortsat ville kampen egentlig vært som en reprise av det vi stort sett ser denne sesongen.

Noen ganger har man marginer med seg.

Noen ganger ikke.

Men alt det jeg akkurat har skrevet er gammelt nytt.

Hva denne sesongen handler om er også gammelt nytt. Den handler om en topp 4-plassering. 12 seriekamper før slutt har vi den plasseringen, og klarer vi topp-4 så vil det være en god nok sesong – og så vil kravene øke til prestasjoner – og resultater – neste sesong. Klarer vi det ikke så vil det være en ny skuffende sesong – men kravene vil fortsatt bare øke.

Er det noen som tror vi sprekker nå? Det er egentlig lite som tyder på det.

Det denne sesongen tyder på er et United som – uansett system – har mye ballbesittelse, skaper få sjanser, men også ganske få sjanser imot. Men likevel tar ganske mye poeng. Selv om 11 av 21 mulige poeng i 2015 er mindre enn vi ønsket.

Og går det på skinner for alle andre?

Overhodet ikke. Det burde ikke komme som en overraskelse på noen, men Premier League er en ekstremt tøff serie. Det er svært få såkalt «enkle» kamper. Spør bare Chelsea – som spilte 1-1 mot Burnley i helga. Eller kanskje City – som tok tre av 12 mulige poeng midt i januar.

Så er jeg også usikker på hvordan dette ender, men å si at nåværende form betyr at vi ikke har en sjanse? Det har ingenting med virkeligheten vi har sett så langt.

Vi imponerte svært få da vi spilte 2-2 borte mot WBA 20. oktober, men vi kunne fort slått Chelsea i kampen etter, og selv med 10 mann burde vi faktisk tatt poeng mot City etter det igjen. Vi imponerte heller ikke da vi slo Crystal Palace 1-0 etter tapet mot City, men vi hadde marginer med oss og hentet likevel hjem trepoengere mot både Arsenal, Southampton og Liverpool i kampene etter.

Og Tottenham – som har vært et av formlagene – rundspilte vi i 45 minutter på White Hart Lane – tre dager før vi hadde flaks som fikk med oss 1-1 mot Stoke.

Poenget med oppramsingen? Å vise hvordan denne sesongen har vært. Den har vært variabel, fra omgang til omgang og kamp til kamp, men den har også vist at vi kan slå de andre gode. Se på tabellen som ligger ute til høyre litt høyere opp i denne kommentaren – de andre er ikke SÅ fantastiske de, heller, selv om de på sitt beste briljerer mer enn vi har gjort.

Det er imidlertid ikke briljanse sesongen handler om.

Den handler om å bli blant de fire beste.

Det har den gjort hele tiden, og som jeg nevnte – det eneste nye i Swansea-kampen var et par ekstra sjanser imot – og at vi plutselig tapte en type kamp vi har tatt poeng i tidligere i sesongen.

Om vi klarer topp-4 vet vi først om en del kamper. Vent med å dømme til da. Det gjør i alle fall jeg. Alt annet blir egentlig irrelevant. Det blir som om Chelsea-fansen skulle oppsummere sesongen den helga de spiller 1-1 mot Burnley samtidig som gullrivalen vinner 5-0 – og glemme at de faktisk leder serien med fem poeng.

Selve kampen:

Jeg kan likevel delvis forstå valget av McNair. Van Gaal har latt seg imponere, og han vil gi ham spilletid, mulighet til å få erfaring. Men en skadefri og uthvilt Valencia er imidlertid et sikrere kort. Akkurat som jeg innerst inne fortsatt tror at Rafael ville vært et klart bedre alternativ om han hadde blitt satset på. På TV så man hvordan McNair altfor lett ble lurt på dødballene imot, men for meg var det verste at han ikke utnyttet en masse ledig rom oppover høyrekanten. Han stoppet opp og lette etter en pasning hjemover eller innover i banen da han burde angrepet med stor fart, og utnyttet åpent rom foran seg.

Så er det bare å innrømme at Wayne Rooney misbrukte sjansen som midtspiss i denne kampen. Han var ikke noe bedre enn det Robin van Persie eller Falcao har vært, selv om han fikk litt mer ballkontakt i 2. omgang da han kom dypere og ble en offensiv ballsentral. Som ren spiss var det imidlertid for dårlig. Men igjen, la ham få enda en kamp der. Jeg snakket lenge med faren til Robin van Persie om dette (da Van Persie var enda bedre enn han nå er). Han sa at Robin hadde fortalt ham at selv om han i utgangspunktet kunne spille både som 10er og 9er, så var det en stor forskjell, og at han synes det var vanskelig å omstille seg til de ulike rollene. Det handler selvsagt om kontinuitet i rollen, og jeg utelukker ikke at det samme gjelder Rooney. Og igjen – i stedet for å dømme med en gang så ser jeg gjerne ham som spiss også i de neste kampene. Jeg vurderer ham fortsatt inntil videre foran både Falcao og Van Persie. Jeg skal imidlertid innrømme at Van Persie har en liten eksplosivitet i vendinger og rykkene sine som Falcao ikke har vist. Sånn sett kan jeg forstå at det er han og ikke Falcao som brukes når de to vurderes mot hverandre.

Ander Herrera forsvarte imidlertid laguttaket, og må starte igjen også i neste kamp.

Luke Shaw gjorde også en god nok kamp, selv om han var på etterskudd ved 1-1-målet. Det vil kunne utgjøre en stor forskjell når han blir enda flinkere til å få noe ut av sitt offensive backspill, men han er bare 19 år. Det er hans første år i en av verdens største klubber. Vi har tid, og det har han også.

Neste kamp:

Sunderland hjemme. Alle forstår hva det handler om. Tre poeng. Og gjerne en ny flott scoring og et par ekstra flotte angrep. Så husker jeg veldig godt at vi møtte dem hjemme et par ganger i fjor også. Først røk vi ut for dem på Old Trafford på straffer i ligacupsemifinalen. Så tapte vi 1-0 da alt egentlig bare så lyst ut og selveste Ryan Giggs stod på sidelinjen som manager.

Vi kan ikke ta noe for gitt denne sesongen og kunne heller ikke gjøre det forrige sesong, men etter tapet mot Swansea blir en seier bare enda viktigere. Da er det greit å vite at vi ikke har tapt to kamper på rad noen gang denne sesongen.