Mine tanker etter Swansea

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter Swansea-kampen.

Mine tanker etter nye 4-0:

Åtte mål på to kamper. Det ser bra ut.

Veldig bra ut.

Forrige sesong vant vi de tre første kampene i ligaen, men brukte fem kamper på å nå åtte mål. Vi må faktisk tilbake til Sir Alex’ tid for å finne forrige gang vi scoret like lystig i starten på sesongen.

Jeg ble likevel ikke så imponert over det jeg mot Swansea.

Jeg ser på spillerbørsene (vår og dere leseres) at mange scoret høyt, og at Paul Pogba og Henrikh Mkhitaryan scoret høyest, men for meg var det som skjedde de første 80 minuttene viktigere enn det som skjedde de siste ti.

Og da synes jeg det var mye middels, eller maksimalt middels pluss. Også fra franskmannen og armeneren.

Personlig likte jeg aller best Phil Jones. Igjen.

Han var trygg, spiller med en selvtillit han ikke ellers har vist i United, og har faktisk begynt å dirigere medspillerne sine. Det er en egenskap jeg overhodet ikke hadde forventet av 25-åringen. Det hadde vært prikken over i’en om han scoret på den tidlige headingen fra Matas frispark, men ellers var det vel kun ett Jordan Ayew-innlegg som ikke ble stoppet ute på kant som trekker ned. Det viktigste, dog, er tryggheten han viser, en smittende trygghet.

Defensivt var han bedre enn Eric Bailly, selv om jeg kjøper at ivorianeren skal ha pluss for at han fulgte opp og scoret det ekstremt viktige førstemålet.

Kanskje, kanskje gir jeg Jones ufortjent mye skryt fordi jeg ikke har vært helt forberedt på de gode prestasjonene hans i sommer, men jeg tror egentlig ikke det. Phil Jones har vært veldig god. Vanskeligere er det ikke.

Så skal jeg banne litt i kjerka, som det heter, men Daley Blind gjorde en mer enn solid nok kamp.

Jeg ser, ikke overraskende, at han kommer dårligst ut på spillerbørsene, men i kamper hvor vi forventer å dominere så tilfører Blind noe med både pasningsfot, offensiv vilje og så er han bedre enn de fleste til å lese spillet og bryte foran motspillere – også offensivt i banen.

Jeg trekker ikke frem Blind fordi han var fantastisk. Jeg vet også at han scoret over middels også på dere leseres spillerbørs, men jeg trekker frem Blind fordi jeg synes det har gått litt sport i å mene at han er middels eller dårlig.

Litt for ofte er det slik at man hos noen spillere kun ser det positive de gjør, mens hos andre spillere ser man kun det negative. Slik det for eksempel lenge var med Marouane Fellaini også. Det skal ikke mange feilpasninger før til de fleste klager i sofakroken på ham, mens Nemanja Matic eller Paul Pogba kan komme unna med det samme mange ganger, som mot Swansea, da de også varierte.

Det beste ellers de første 80 minuttene: Dødballsstyrke. Vi viste det igjen, og ikke bare med 1-0-scoringen, men også på både frispark og cornere.

Én ting er fantastiske spillere, og godt angrepsspill, men dødballsstyrke kan bli avgjørende i de vanskeligste kampene, hvor United og motstanderne nøytraliserer hverandre. I mai skrev jeg en sak om at United trengte mer enn 50 cornere per mål på corner. Nå har vi scoret mål på corner i to av de siste fem kampene, i tillegg til at vi har skapt store sjanser også på offensive frispark.

Hvis man skal snakke om marginer som kan utgjøre en stor forskjell denne sesongen er dødballstyrken en av de største…

Jeg var også spent på hvordan vi taklet 2. omgang så lenge det bare stod 1-0. De siste sesongene har vi vist svakhet selv mot en del middelmådige lag. Vi har havnet for langt bakpå, blitt usikre og det har lyst nervøsitet over hele linja.

Det gledet meg at jeg ikke så noe særlig til det lørdag.

Swanseas dødballer skapte riktignok litt trøbbel for oss, og det skuffet meg, men det var vel egentlig også det eneste usikkerheten i kampen, foruten den tidlige sjansen hvor Pogba mistet ballen og Bailly tapte den påfølgende duellen og det hele endte med et tverrligger-treff.

Så testen ”blir vi nervøse hvis det bare står 1-0 lenge?” ble bestått. Ellers overbeviste vi voldsomt på 2-0, da det ble litt plass og vi fikk noen overganger. De siste ti minuttene ble en oppvisning i overgangs-fotball. Et varsko til resten av ligaen og resten av Europa.

Dermed vet vi at vi kan kjøre over en motstander, som mot West Ham i første kamp.

Vi har sett at den nervøsiteten som har preget oss i liknende situasjoner i tidligere sesonger ser ut til å være borte.

Vi scorer også mål, både i åpent spill og på dødballer, og vi er livsfarlige når vi faktisk får rom.

Det er likevel fortsatt bare spilt to kamper. Det er fortsatt 108 poeng igjen å tape. Som jeg sa etter forrige kamp også: Hvordan reagerer vi hvis vi ligger under? Hvordan blir det å møte bedre lag enn West Ham og Swansea?

Vi kan imidlertid ikke gjøre annet enn å levere mot de vi møter, og det har vi gjort i de to første ligakampene.

Vi har gjort det selv om fjorårets bestemann, Ander Herrera, fortsatt egentlig er ubrukt, og vi gjør det vel vitende om at Anthony Martial kun har spilt 25 minutter denne sesongen, 25 gode minutter. Legg til at Luke Shaw returnerer til spill i mandagens reservelagskamp så ser det bra ut.

Positiviteten til Marcus Rashford er også like bra som før, selv om avslutningen alene med keeper mot Swansea var skrall. Jeg håper ikke det blir lenge før han får stolpe inn. Jeg synes også at han avsluttet mer klinisk i preseason, men den mot Swansea var ikke bra.

Henrikh Mkhitaryan har en dødballsfot, og forsøker hele tiden å finne rom, selv om jeg personlig hadde slitt med å gi ham mer enn en 6er på børsen om de siste ti minuttene hadde blitt som de første 80.

Paul Pogba har scoret i de tre siste ligakampene nå, og i fire av de siste fem totalt for United. Det er altså ikke lenger bare stolpe ut for ham.

Romelu Lukaku tok den ene sjansen han fikk på overbevisende vis, og har fire mål på sine tre første tellende kamper.

To kamper uten baklengs tar vi også, og gode lag får ofte flyt. Hadde David Moyes vært manager ville for eksempel det Jordan Ayew-innlegget garantert gått i tverrligger ned og inn…

Det var også bare i åtte kamper forrige sesong hvor vi hadde flere skudd på mål enn de åtte vi hadde mot Swansea.

I fjor slapp vi i snitt til tre skudd på vårt mål i hver kamp. Etter to kamper så langt har motstanderne ett skudd på mål, noe som selvsagt gir et snitt på 0,5 skudd på David de Gea til nå.

Så jo, det ser bra ut.

Men det har bare vært West Ham og Swansea.

Leicester kommende helg blir den vanskeligste testen til nå, men jeg blir ikke overrasket om vi består den også.