Ansvarlig redaktør Dag Langerød skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper. Her er hans vurderinger før søndagens kamp mot Tottenham.
Mine tanker før Tottenham:
Det blir den klart tøffeste testen til nå.
Men laguttaket bør ikke være vanskelig for Ole Gunnar Solskjær.
Annonse
Selv var jeg kun litt spent på én posisjon, men da utfordreren ikke skal ha reist til London så er det, i mine øyne, kun ett lag vi kommer til å få se fra start på Wembley.
Mitt eneste spørsmål var om Chris Smalling hadde fått en hel og fin treningsuke i Dubai, slik at han muligens ble vurdert i stedet for Phil Jones som Victor Lindelöfs makker. Ifølge rapportene var imidlertid ikke Smalling med til London.
Men: Jeg er fortsatt spent på hva Ole Gunnar Solskjær gjør når Smalling er skadefri – og Baily etter Tottenham-kampen er tilbake fra sin suspensjon.
Beholder Jones plassen da? Usikker, meget usikker.
KJEMPER FOR PLASSEN: Phil Jones – spiller nok mot Tottenham, men hva skjer når Bailly og Smalling er tilbake?
Lengst frem har jeg skjønt at noen er spent på om Romelu Lukaku starter. Jeg kan skjønne vurderingen siden Lukaku er den toppspissen han er – som også har scoret to mål nå under Solskjær-regimet, med begrenset spilletid. Lukaku likner jo, som type, også litt på Erling Braut Håland, som var sentral for nordmannen i Molde denne sesongen.
Men:
Annonse
Marcus Rashford har vært mye bedre enn Romelu Lukaku spillemessig i de siste kampene.
LUKAKU OG RASHFORD: Kun én får starte, ifølge Langerød.
Og jeg tviler sterkt på om Anthony Martial eller Jesse Lingard henvises til benken etter sine prestasjoner så langt.
Angående Lingard: Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det, men han var den ene offensive spilleren som manglet både mot Newcastle og Reading fra start – altså den ene spillere som har manglet fra start i de to kampene vi har slitt mest offensivt. Samtidig var han sentral fra start i de tre kampene vi imponerte offensivt, mot Cardiff, Huddersfield og Bournemouth.
Ikke undervurder hans kvaliteter.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at han er sikker på laget, i alle fall inntil Alexis Sánchez eventuelt finner tilbake til sitt gamle jeg utover. (merk: Sánchez skal heller ikke ha vært med til London)
I den grad jeg skulle tro på en mulig endring så måtte det være om Solskjær dyttet Rashford ut på venstrekanten og Romelu Lukaku frem på topp. I så fall må han ofre Anthony Martial.
Men jeg tror ikke det.
Martial skal ifølge rapportene ha fått en smekk for å ha returnert for sent til Manchester etter en juletur til Paris, og han var ikke fantastisk mot Newcastle.
Annonse
TA DET ROLIG, ANTHONY: Du starter…i alle fall hvis Dag Langerød får rett.
Toppfotballen skal også være brutal når det gjelder laguttak, men jeg tror risikoen ved å vrake Martial – ved å sende et signal til ham nå om det nok er tre andre som er bedre – er litt skummelt. I alle fall etter det som faktisk er prestert de siste ukene.
Martials vanskeligste kamp til nå var Newcastle borte, men det må være lov å tro på mer rom for ham på Wembley – enn det var mot den muren av 11 Newcastle-forsvarere på St. James Park.
Lingard, Rashford og Martial spilte sammen borte mot Cardiff og hjemme mot Bournemouth. I de to kampene scoret vi ni mål.
Jeg mener at det i seg selv viser hvorfor de tre skal få sjansen igjen. Bygg videre på den trioen som faktisk har fungert best til nå.
Skulle man for eksempel dyttet Lukaku på topp og flyttet Rashford på kant så blir det to bytter blant de tre lengst framme – selv om man selvsagt kan argumentere for at de uansett vil kunne veksle posisjoner under kamp.
To bytter på en offensiv trio bare for å få plass til Lukaku? Nei takk.
To klare rollebytter innebærer risiko, en risiko vi mye heller kan ta hvis vi eventuelt ser at det vi starter med ikke fungerer.
Derfor, ganske så enkelt:
David de Gea – Ashley Young, Victor Lindelöf, Phil Jones, Luke Shaw – Nemanja Matic, Ander Herrera – Jesse Lingard, Paul Pogba, Anthony Martial – Marcus Rashford
VIKTIG IGJEN: Klarer Paul Pogba å vise noe av sitt beste også på Wembley?
Og selve kampen – forventninger til den?
At vi forsøker å prege den med positivt spill, at vi tør å ta sjanser. Som jeg har sagt før – jeg tar gjerne resultater, jeg er egentlig en trofételler, men stil er veldig viktig ut sesongen.
Annonse
Så kan vi håpe at Tottenham-spillerne er slitne, de virket det mot Chelsea tirsdag. Samtidig sjekket jeg her om dagen hvor mye de har fått kjørt seg, og det var dessverre ikke så mye. For det første, det er fem dager siden de møtte Chelsea. Bare det er en betydelig friperiode. Samtidig var det åtte av nøkkelspillerne som ikke startet mot Tranmere i FA-cupen i kampen før, slik at alle disse før United-kampen kun har én ordentlig kamp i beina de siste 13 dagene.
Vi tapte borte mot Tottenham i ligaen, i en grusom kamp, for ganske nøyaktig ett år siden, men vi slo dem i FA-cupsemifinalen på Wembley senest i april.
Vinner vi så ligger vi likt med Arsenal på tabellen.
Skal drømmen om 4. plassen leve i beste velgående så bør vi helst ikke ramle lenger bak Chelsea enn de seks poengene vi var før denne runden. Siden Chelsea vant lørdag så er avstanden akkurat nå ni poeng.
Men som nevnt, resultater og tabell er én ting.
Det viktigste de siste ukene har vært at vi har, for å bruke en klisje, har fått laget vårt tilbake. Det er derfor offensiv vilje er det viktigste i mine øyne.
Jeg gleder meg enormt. Jeg har inntrykk at det gjelder de fleste av dere som leser dette også. Bare det viser hva som faktisk har skjedd med klubben vår siden 19. desember.
Nyt det.
Så får vi diskutere Solskjær, fremtid og se nærmere på tabellen og slike ting senere. Mye kan skje, uansett hva som skjer på Wembley.
