Mine tanker etter 2-1-seieren

United, three points:

City spilte uavgjort. Chelsea spilte uavgjort. Tottenham spilte uavgjort. Arsenal og Liverpool spilte uavgjort mot hverandre. Swansea spilte uavgjort. WBA tapte, og Stoke spilte uavgjort.

Der har du resultatene til åtte av de ti lagene øverst i Premier League.

Ingen av dem vant altså.

United og Everton var de to eneste lagene fra øvre halvdel i Premier League som vant sine kamper denne midtuka.

Da er spørsmålet i hvilken grad vi faktisk skal klage.

Jo da, de siste 45 minuttene var en gedigen nedtur, og sammen med det som ble prestert i hjemmekampen mot Cluj i Champions League, var det nok det svakeste som er prestert på Old Trafford av United denne sesongen.

Gode pasninger var helt fraværende. Det var null bevegelse og lite samhandling. Det kanskje mest urovekkende var at United, som mot Tottenham, igjen virket såpass kjørt i en 2. omgang at de ikke har noe å stille opp med når motstanderen kjører opp tempoet og tidvis setter inn høyt press.

Men denne sesongen handler om å ta tilbake gullet vårt. Vi skal ha tittel nummer 20, og hvordan gjør man det? Man vinner på dårlige dager.

Ja, vi kan være frustrert over 2. omgangen, men jeg kan love dere at de aller, aller fleste supporterne av andre lag er misunnelige. Misunnelige på at vi nesten alltid får med oss en seier når uavgjort nok hadde vært med rettferdig, eller en uavgjort når vi skulle ha tapt.

Med en litt mer positiv tilnærming kan man også fokusere på 1. omgangen, hvor United i stor grad kjørte over Southampton, viste flere glimt av herlig klikk-klakk-fotball offensivt, og skapte fem-seks svære sjanser. Det kunne faktisk vært helt game over allerede da.

Og hvis noen ikke har fått det med seg. Vi leder nå serien med sju poeng.

Det gjenstår 14 serierunder og er 42 poeng igjen å spille om.

Spillerne:

Wayne Rooney var fantastisk før pause. Han var sentral fra første minutt, scoret to mål og var banens gigant, i mine øyne. Når Rooney er på det nivået er han Uniteds viktigste spiller.

Han mangler imidlertid litt på toppformen, og virket, som resten av gutta, veldig kjørt de siste 45 minuttene. Han må spille både mot Fulham og Everton i et håp om å nå ett enda litt høyere fysisk nivå til Real-kampene.

Rooney står forøvrig med åtte mål på de ni siste kampene, eller 12 på de siste 17 hvis man går tilbake til oktober. Ikke akkurat ille.

Shinji Kagawa var også veldig god før pause. Fa til å orientere seg, fa til å kombinere med de andre spillerne, fa til å komme seg inn i feltet, og jeg likte veldig godt hvordan Rooney, etter 1-0, gikk rett over til japaneren vår for å takke ham. Jeg tror det handler mye om det mentale med Kagawa, og han får tillit av Sir Alex. Da handler resten om gode opplevelser på banen – samtidig med at han fortsetter å jobbe med styrke og utholdenhet. Skal man være helt ærlig, så synes jeg nemlig at han har en lei tendens til å være atskillig mindre effektiv etter pause i kampene han starter. Ofte faller han helt ut av kampene, da.

For Anderson var kampen et skritt tilbake. Jeg synes han var den som skuffet mest før pause, selv om han fikk følge av de fleste andre etter hvilen. Men: som united.no påpekte tidligere i uka. Vi har fortsatt ikke tapt når brassen er på banen, og vi scorer alltid mål når han er utpå.

Rio Ferdinand og Nemanja Vidic, og Chris Smalling og Phil Jones. Tja, kanskje er det sånn det bør være. Det var i alle fall såpass mye smårusk defensivt mot Southampton at vi kanskje bør tenke på dette som i ishockey, at vi har to midtstopper-par, og at de er klart best sammen. Rio er best med Vidic. Smalling er best med Jones. Så kan vi, når alle fire er skadefrie, bytte på å bruke parene, men ikke bytte internt mellom dem.

Robin van Persie kunne hatt to scoringer, men fikk ingen. Det var en fantastisk redning av Boruc på headingen fra kort hold. Det var på nivå med det vi av og til får fra De Gea. Det annullerte målet var på grensen, men sånn er fotballen. Av og til kan man få mål på de der. Av og til blir de avblåst. Sånn er det for alle lag.

Baklengsmålet:

David de Gea imponerte ikke i situasjonen, men det var godt å se Michael Carrick ta skylda. Det var hans svake tilbakespill som skapte situasjonen. Dessuten tror jeg det er veldig til Uniteds beste at det er han – og ikke de Gea – som sitter igjen med skylda der. Desto mindre oppstyr det er rundt De Gea, jo bedre, og Carrick takler dette fint.

Forresten – når man ser på hva andre keepere presterer i Premier League, er det ingen tvil om at det er noe eget å spille for United. Det er helt ekstremt å se hvor lite fokus det blir på andre keepere som leverer svake og merkelige prestasjoner, men mens alt en United-spiller gjør blir blåst opp. Uansett. Men igjen. Sånn er det blitt.

Real Madrid:

Jeg skal være ærlig. Selv om vi har vist en nærmest unik evne til å snu til seier denne sesongen, så er variasjonen mellom det gode og det svake i spillet vårt såpass stor at jeg føler vi går til Real Madrid-kampene som underdogs.

Det er lov å være enig eller uenig. Logg inn og si din mening nederst.