Mine tanker etter 1-1-kampen

Her er hans kommentar etter lørdagens poengdeling.

Den nakne sannhet:

11 poeng av 24 er for dårlig.

Avstanden opp er ikke avskrekkende. Åtte poeng til Arsenal med 90 poeng igjen å kjempe om er nemlig ikke mye. Det er heller ikke de fem poengene som skiller United fra City på 4. plass.

Likevel er det bare å fastslå at ingenting i Uniteds spill så langt tilsier at det plutselig kommer en lang rekke med seirer.

Det kan stilles spørsmål ved David Moyes’ laguttak og bytter, og det kan stilles spørsmål ved en rekke spilleres enkeltprestasjoner og hvordan United fremstår som lag. Kort sagt: Det kan stilles spørsmål ved det meste.

[poll id=»29″]Slik United fremstår nå er det ingen vits i å tenke på seriegull. Det er heller ikke noe poeng i å tenke på 4. plass. Det eneste vi som står på utsiden kan håpe på er at det løsner.

Nå fremstår vi altfor ofte som et middelmådig lag uten selvtillit, og de gode periodene er altfor, altfor korte. I rettferdighetens navn skal det imidlertid sies at United kun har levert to virkelig svake kamper i år. De var grusomt mot City. Det  ble også et fortjent tap mot WBA.

Jeg mener også at United – kampen sett helt isolert – hadde fortjent seieren mot Southampton. Vi ledet 1-0, hadde to i stengene og skapte de største sjansene. Southampton skjøt en masse fra 25-30 meter, men skapte egentlig lite. Samtidig forstår jeg alle som mener at bortelaget fikk et fortjent poeng. For selv om man, som meg, kan mene at United egentlig var best, så gjorde vi ikke nok til å vinne.

United var gode like før og like etter 1-0-målet lørdag. Vi var også gode i en kort periode i 2. omgang , da vi blant annet skapte en trippelsjanse som burde avgjort kampen. Ellers var det Southampton som kjørte kampen i starten, og resten av kampen var jevn.

Det må også nevnes at det er små marginer. Hadde United gått opp til 2-0, så hadde det blitt tre poeng. Hadde United ryddet unna den corneren så hadde det blitt tre poeng.

Da ville reaksjonene og omtalen blitt helt annerledes, selv om det for meg ikke endrer inntrykket.

Og United har ikke vært gode nok denne sesongen.

Slik jeg ser det har United vært gode i to-tre av 11 kamper denne sesongen – 4-1-seieren borte mot Swansea og 4-2-seieren hjemme mot Bayer Leverkusen i Champions League. Det var fortjente seirer. Jeg mener også at bortekampen mot Shakhtar Donetsk må med. 1-1 borte mot det brasseforsterkede ukrainske topplaget er akseptabelt for de fleste lag i verden.

United fortjente også seieren mot Crystal Palace, men det var ingen stor kamp mot et svakt lag.

Og ellers? United spilte to helt jevne kamper mot Chelsea og Liverpool, men satt igjen med ett poeng. Vi ble knust av City, vi kjempet oss til en seier mot Liverpool i ligacupen, før vi igjen var svake hjemme mot WBA. Vi slo Sunderland sist, men vi kunne tapt kampen allerede før pause. Så kunne vi altså slått Southampton, men vi gjorde ikke nok til at man kan klage for mye på poengtapet.

For noen uker siden skrev jeg om forventningene mine til de fem neste kampene mot WBA, Sunderland, Southampton, Stoke og Fulham. Forventningene var 15 poeng – i alle fall 13 – men de handlet også om et United-lag som måtte ta steg fremover spillemessig i løpet av perioden.

Nå er tre av de kampene spilt uten at vi har sett særlig forbedring, og det er bekymringsfullt. Vi er inne i en periode hvor serien ser ut til å sette seg, og vi fremstår verken som vi fans, manageren eller spillerne ønsker. Jeg skjønner derfor frustrasjonen.

Jeg deler imidlertid ikke ønsket om «Moyes ut» eller et bytte av hele stallen.

Jeg skjønner heller ikke de av oss fans som æreskjeller Moyes i kommentarfeltet her på united.no. Å bruke lørdagskvelden til å sjekke kommentarfeltet fordi noen ikke klarer å få frem poenget sitt uten å bruke ord som ikke passer seg å gjenta her, føles unødvendig. Akkurat som det ikke er spesielt hyggelig å sende mailer til de som krysser streken eller motta en masse mailer fra de av dere som nesten ikke orker å bruke kommentarfeltet. Vi skal ha takhøyde, men jeg minner dere igjen om at man kan være misfornøyd uten å skjelle ut andre på aller, aller styggeste vis.

For meg gjelder fortsatt Sir Alex’ ord om at «deres jobb nå er å støtte deres nye manager».

Det er en floskel som sier at ingenting blir så fort historie som en fotballkamp, men det er sant. En god prestasjon og ett godt resultat endrer mye. Tenk bare selv på forskjellen mellom 1-0 og 1-1 lørdag. To gode prestasjoner og to gode resultater  endrer enda mer. Akkurat nå, etter en på tygga imot i 89. minutt, virker mange gode prestasjoner på rad et stykke unna, men vi vet alle at det er kvalitet i dette United-laget.

Jeg ringte selv for å snakke med noen personer rundt United-miljøet forrige uke. Jeg spurte om det foregår noe bak kulissene som vi ikke vet. Jeg spurte om det er misnøye blant spillerne med manageren og hans metoder, men ingen jeg snakket med visste om noe misnøye.

Det beroliger meg faktisk litt.

Jeg vet også at David Moyes jobber knallhardt for å skape et vinnerlag. Jeg synes også han har vært ganske så ærlig underveis. Det handler om å bli kjent med spillerne sine. Det kommer til å komme noen smeller underveis, men det handler også om at dette går bra.

Inntil videre tror jeg også det.

Men om det blir bra fra onsdag, desember, mars eller først neste sesong – det vet jeg ikke. Kanskje blir det ikke bra før neste år. Kanskje blir vi ikke blant de fire beste, selv om jeg tror vi blir det. Men å dømme nå er ikke noe for meg – selv om vi alle – også manageren – er enig i at mye foreløpig ikke er bra nok.

Så der har dere det. Noen av dere har bestemt dere for at Moyes ikke holder mål eller at vi er på vei mot en avgrunn vi ikke vil komme oss opp av med ham ved roret. Noen av dere har bestemt dere for at han fortjener mer tid. Jeg kan ikke endre på det.

Jeg maner imidlertid til tålmodighet.

Lørdag kveld så jeg følgende plakat: «United we stand, divided we fall». Så langt er det helt rett. Og jeg hater det. Vi er jo alle enige om at det ikke har vært bra nok, men jeg skulle ønske at vi som fangruppe hadde en tålmodighet som varte i mer enn noen uker. Misnøyen vi ser nå etter hver eneste poengdeling nå er jo akkurat det samme som kom etter tapet mot Liverpool i tredje serierunde – da sesongen hadde vart i 14 dager…

Huff.

Han tapte hodedueller. Han tapte vanlige dueller. Og pasningsspillet var dårlig. Fra før av vet vi at tempoet ikke er det beste. Det han viste mot Southampton var ikke bra.

For David Moyes er det heller ikke bra at mannen han brukte 250 millioner kroner på i august ikke har sett bedre ut i starten.

Jeg stiller meg også tvilende til om en sentral midtbane med Carrick og Fellaini er veien å gå. Så langt fungerer det i alle fall ikke. Enten må det brukes en tredjemann med kjappere bein, som Tom Cleverley. Eller så er det kanskje best å se på andre bruksmuligheter for belgieren – da som et oppspillspunkt høyere opp i banen når kampene krever at United trenger det.

Jeg husker imidlertid hvor svak Patrice Evra var da han kom til klubben. Nemanja Vidic regjerte heller ikke i backrekka fra første stund.

Fellaini har spilt 3,5 timer med fotball for United i Premier League. Jeg er sikker på at han selv er den første til å innrømme at han har slitt i starten, men jeg så også nok av ham i Everton til å vite at han kan veldig mye bedre. Det blir litt hakk i plata her, men jeg tror også dette kan bli bra – selv om starten har vært for dårlig.

Adnan Januzaj:

Én ting er det at han leverte en ny, god prestasjon mot Southampton. Noe helt annet er det å vite at han blir i United frem til sommeren 2018.

Få vet hva han tjener. Noen snakker om £ 5 millioner pund i sign on fee. Ellers snakkes det om 40-60.000 pund i ukelønn. Til en 18-åring. Det er mye penger, men helt ærlig så bryr jeg meg ikke. Det er nok av United-spillere som tjener mye mer, og det er markedet som bestemmer prisen. Han er et av Europas største talenter, United ville ha ham og han ville være her. Da blir man enige. Uansett.

Det beste med prestasjonen hans? Foruten den nydelige gjennombruddspasningen til Rooney, fintene eller hvordan han skaffet seg rom over mye av banen? Hvordan han – etter å ha blitt meid ned flere ganger – kom seg på beina igjen og jobbet videre. Hver eneste gang. Herlig. Gode holdninger får man aldri nok av.

Laguttaket mot Southampton:

Jeg likte egentlig laguttaket.

Som mange andre likte jeg imidlertid ikke byttene så godt.

Uansett hva som har skjedd utenfor banen denne sesongen, så virker Wilfried Zaha for meg å være den tredje vingen vi har som har et stort register å spille på offensivt, og som ikke er redd for å bruke det. Jeg skulle gjerne sett Kagawa oftere også – fordi jeg tror hardt på at han blir bedre med mer spilletid og tillit. Det mentale er viktig.

Chicharito nevnes også av mange.

Jeg synes imidlertid det blir for enkelt å skylde på byttene for at to poeng forsvinner mot Southampton. Nathan Clyne hadde et skudd som David de Gea reddet. Ellers hadde ikke bortelaget en stor sjanse utover i kampen før corneren endte i mål. Det kunne skjedd selv med både Kagawa, Chicharito og Zaha på banen. Chicharito og Kagawa startet forrige kamp hjemme mot WBA, og var ikke frelsere der.

Det er imidlertid lett å kritisere når et defensivt bytte ikke fungerer. Hadde Moyes erstattet Nani med Zaha, Januzaj med Welbeck og Rooney med Chicharito – og så fått 1-1 imot, så kunne man sagt at man forsøkte å drepe kampen, og der er jeg ikke annerledes enn de fleste andre.

Backrekka hadde fungert greit nok. Selv om Southampton fortsatt truet, ønsker jeg da en tankegang som i stedet fokuserer på hvilke spillere kan vi sette innpå som kan skape mer trøbbel for dem – ikke en tankegang som går på hvordan kan man holde unna til sluttsignalet går.