Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker med jevne mellomrom. Her er hans vurderinger etter uavgjort i Southampton
Etter Southampton borte
To tapte poeng mot det jeg mener er et klart dårligere fotballag enn oss.
To tapte poeng som jeg mener Ole Gunnar Solskjær må ta sin del av skylda for.
Annonse
To tapte poeng som også understreket et par av de hullene vi fortsatt har i denne stallen.
To tapte poeng fordi vi fortsatt ikke er helt klare for denne sesongen.
Sånn sett ble dette akkurat den kampen jeg fryktet.
En stor skuffelse, ja, men jeg kjenner meg ikke igjen i noen av de dommedagsprofetiene som jeg har sett blant noen i ulike sosiale medier og kommentarfelt.
Kunne han ikke blitt byttet inn i stedet?
Det ble riktignok feil å starte med Anthony Martial.
Jo da, Martial gikk på noen ok løp i bakrom til venstre, men er ofte ikke flink til å true bakrom i etablert angrep, gjøre seg spillbar eller holde unna en midtstopper. Han kan også være ganske så stasjoner som midtspiss, og det var mitt inntrykk av ham også søndag.
Alle forstod at dette handlet om Solskjærs ønske om å få i gang franskmannen, få i gang to 9ere når også Cavani er i gang igjen, men etter Mason Greenwoods sterke kamp med utgangspunkt som 9er mot Leeds overrasket det meg.
Annonse
Med fasit i hånd så kan vi også fastslå at valget ble en bom.
Siden Martial ble tatt av før timen var passert så erkjente United-manageren også det.
Personlig forstår jeg fortsatt ikke hvorfor Martial heller kunne spille seg i form som innbytter den siste halvtimen i stedet for å starte.
Etter denne kampen satt jeg med følelsen av at Solskjær heller skulle gått for min 11er i Tipp laget, enn den han faktisk valgte selv.
Ofret løpene fra midtbanen
Det er også ett eller annet med Nemanja Matic og Fred sammen som gjør at det krøller seg litt på innsiden av meg.
Scott McTominay var altså ikke klar til å starte denne gangen, men hva var suksesskriteriene mot Leeds? Hva var det som fikk dette United-laget til å tikke? Det var McTominays dybdeløp før pause, kombinert med noen gode bevegelser fra Greenwood gjennom hele kampen, Brunos motsatte bevegelser sammen med Greenwood og ikke minst Pogbas pasninger og kvalitet.
Med Martial inne hadde vi allerede tatt bort litt av Greenwood, og Matic og Fred har ikke de løpene i seg som McTominay tar, løp som gir motstanderne noe ekstra å tenke på, en ekstra utfordring.
Annonse
Når Solskjær bruker Matic og Fred så betyr det som regel nå også at Fred flyttes over på høyresiden, der jeg synes han er atskillig mer ukomfortabel enn til venstre på midtbanen.
Jeg snakket en stund med UEFA PRO-trener Øyvind Eide, som har taktisk analyse for united.no, søndag kveld, og han mente Paul Pogba burde vært inne sentralt med Fred, siden United da kunne beholdt dybdeløpene. Pogba kan nemlig ta de løpene for United, som han er vant til å gjøre det for Frankrike når han spiller sammen med Ngolo Kanté der.
Så kunne Sancho vært inne fra start på kant.
Sju spillere som ikke imponerte
Slik kampen utviklet seg er det lett å være etterpåklok på disse tingene.
Så betyr ikke det at vi hadde vunnet om vi gjorde dem.
Gudene så og vet at det var så mye rart også individuelt fra United-spillerne søndag at vi kanskje hadde rotet det til for oss selv uansett.
Wan-Bissaka rotet, Lindelöf rotet, Maguire rotet enda litt mer, Shaw hadde ikke sin beste dag, Matic, Fred og Martial er nevnt og Bruno lyktes totalt sett med lite.
En del av rotet må de også ta på egen kappe.
Da blir det vanskelig å vinne fotballkamper, uavhengig av hvem som spiller, men alt henger sammen og United-spillerne løste ikke det presset de må ha visst Southampton kom til å sette inn.
Det var et par perioder jeg satt hoderystende i sofaen.
Annonse
Først i perioden da vi kom under 1-0 og så mot slutten på stillingen 1-1, hvor jeg følte at vi i kortere perioder gikk fra feil til feil til feil, og egentlig gjorde en god jobb med å grave vår egen grav.
Fire punkter med pluss
Det var ikke altfor mange pluss i min bok.
Paul Pogba får det for nok en kamp hvor han også står frem som den som virkelig vil utgjøre en forskjell. Det er ikke helt det vi er vant til fra den kanten tidligere, men er noe han fortjener ros for – sammen med den klare kvaliteten han viser i mye av oppgjøret.
Mason Greenwood kom også godt unna det igjen.
David de Gea viste at keeperplassen inntil videre er hans, selv om Dean Henderson er tilbake på Carrington.
Dessuten lot jeg meg glede av dødballene, selv om det ikke ga scoring søndag. Det er sjelden jeg har sett United skape så mye på dødballer, og da vil det normalt bli uttelling etter hvert.
Manglene ble synlige
Ellers var det, som skrevet, mye rart fra veldig mange.
Noen ser allerede på tabellen, registrerer at vi ligger to poeng bak Chelsea og Liverpool og er frustrert over dette.
Selv så mener jeg at det er Chelsea som har imponert mest til nå.
Ja, Arsenal kom til noen muligheter etter hvert da de møttes søndag kveld, men det var egentlig først på 2-0. Følelsen i den kampen var egentlig at det var gutter mot menn, og jeg mistenker at Chelsea hadde hatt et gir til hvis det trengtes.
Annonse
Chelsea virker ikke å ha de hullene United har i stallen, men det gjenstår å se om de klarer å levere hver eneste uke utover. Det er ikke så lenge siden de trøblet da de desperat forsøkte å kjempe seg inn i topp fire forrige sesong, og to kamper er uansett svært lite å dømme på.
Det gjelder også United. Det er altfor, altfor tidlig å dømme.
For Uniteds del var det likevel et tilbakeskritt fra Leeds-kampen.
Mangelen på en ordentlig spiss, eller mangelen på en ordentlig spiss som var klar til ligastart ble synlig.
Savnet av en enda bedre sentral midtbane ble åpenbar. Spesielt med den ene av de faste, McTominay, ute med skade.
Vi fikk en påminnelse om at det kostet å ikke ha Raphael Varane og Jadon Sancho helt klare til å starte, og fikk også kjenne på at Jesse Lingards coronasmitte like før ligastart tok fra oss enda et alternativ i disse tre første, viktige kampene.
Sånn sett ble det som jeg og nok mange av oss fryktet.
Solskjær traff altså heller ikke med valgene sine.
Men det er også en annen historie som må med…
Det er likevel noe som jeg mener også er en del av søndagens historie.
Vi var uheldige som kom under 1-0.
Jeg tenker ikke så mye på at Bruno ikke fikk frispark like før 1-0. Det kan ikke bli slik at vi krangler om en slik avgjørelse etter en kamp mot Southampton. Med «uheldig» så tenker jeg mest på at Southampton egentlig ikke hadde en eneste stor sjanse før kvarteret gjenstod av kampen.
Vi hadde sju av de ni største mulighetene i kampen.
Og også: Hvis vi fortsetter med å ta fire poeng for hver andre kamp vi spiller så vil vi også forbedre oss i ligaen denne sesongen sammenliknet med den forrige. Det er greit å ha det i mente.
Hvis vi slår Wolves neste helg så er sju av ni mulige poeng etter denne sommeren også en solid nok ligastart, men jeg skriver «hvis». Det er jo ingen garantier, og utgangspunktet ville åpenbart vært atskillig bedre med seks poeng og full pott før den kampen.
Føles ikke så altfor vanskelig å rette opp
Kvaliteten må opp individuelt og kollektivt. Det var lett å se. Valgene må bli bedre, også fra manageren, men i bakhånd så har vi altså Cavani, Varane og også Sancho og McTominay, for å nevne noen åpenbare navn.
De feilene jeg mener det ble mot Southampton er derfor meget mulig å rette opp.
Greenwood eller Cavani når han er klar igjen fremstår nå som klart bedre alternativ enn Martial lengst framme i 9er-rollen.
Scott McTominay eller Paul Pogba sentralt på midtbanen kan også gi en helt annen dynamikk der. Jeg synes Pogba fysisk virker i bra nok form til å vurderes sentralt på midten igjen. Så vet jeg at han har vært veldig god nå fra venstrekant, men vi har en del spennende skyts lengst framme nå. Det bør vurderes.
Varane og Sancho vil ikke gjøre United dårligere, selv om jeg registrer at Lindelöf har vært bedre enn Maguire i begge de to første kampene. Det blir interessant å se hvordan Solskjær integrerer Varane.
Selv om 1-1 var skuffende søndag så sitter jeg likevel altså fortsatt med en sterk følelse av at dette United-laget kommer til å bli bedre denne sesongen.
Så får vi heller se hvor mye bedre det blir.
1-1-prestasjonen ble som et lite gufs fra fortiden, og spørsmålet blir åpenbart hvor ofte vi leverer på dette nivået også utover. Når man leverer på dette nivået så vil det nemlig også komme enkelte poengtap mot lag vi egentlig skal slå.
Jeg har vel tidligere nevnt at 80 poeng er en naturlig grense å gå for, men at jeg selvsagt gjerne går for nærmere 85 poeng. Det vil være et tydelig fremskritt.
Etter fire poeng på to kamper ligger vi an til 76 poeng, så vi må altså bittelitt opp resultatmessig. Samtidig må vi kunne kreve ganske mye mer fra flere spillere prestasjonsmessig.