Mine tanker etter deadline day

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker om mye av det som foregår i United.

Her er hans vurderinger etter deadline day.

Mine tanker om sesongen nå:

Jeg var positiv også før sesongen, selv om jeg var klar på at mye måtte bli bedre for at det skulle bli ligagull.

Da united.no-redaksjonen satte opp våre tips en drøy uke før ligastart satte jeg opp City foran United på mitt tabelltips.

Så er det fortsatt tidlig, men august og overgangsvinduet har styrket våre sjanser.

Det er jeg nå veldig klar på.

I skrivende stund mener jeg at vi er en tidlig ligafavoritt.

Årsaken er åpenbar. Selv om vi ikke er blitt ordentlig testet så ser vi klart bedre ut enn i fjor over hele linja. Vi er bunnsolide defensivt, og scorer endelig mål offensivt. På det siste er det også en stor styrke at vi så langt har hatt seks ulike målscorere.

Samtidig benyttet ikke rivalene våre august til å forsterke seg på en måte som gjør meg urolig.

Man.City:

Jeg mener fortsatt at City, på papiret, har det sterkeste laget, men Pep er sta, det er mange nye der som også er nye i ligaen og England, og inntrykket i august er at det kanskje kan ta litt tid før City-maskinen fungerer uten trøbbel. Er City en sammensveiset gjeng? Jeg er usikker. Spesielt hvis stjernegalleriet får kjenne på litt stolpe ut…

Chelsea:

Chelsea har byttet ut Diego Costa med Alvaro Morata, og Danny Drinkwater/Tiemoue Bakayoko har erstattet Nemanja Matic. Jeg mener det er en svekkelse. Det er i alle fall ikke en klar styrking.

Samtidig tror jeg det skal bli vanskelig for Torino-backen Davide Zappacosta å levere like bra eller bedre enn det Victor Moses gjorde forrige sesong. Legg til all uro det har vært i Chelsea rundt overganger i sommer, så virker de litt såret.

Samtidig: De har Antonio Conte, en vinnerskalle av de sjeldne, og selv om de er regjerende mestere så er de etter denne sommeren fortsatt i angrepsposisjon. Jeg tror ingen skal undervurdere Contes lag – selv om de denne sesongen også skal ut i Champions League.

Tottenham:

Før sesongen lurte man på om Tottenham kom til å tape på å spille på Wembley, og etter to hjemmekamper har de allerede tapt flere hjemmepoeng enn de gjorde hele forrige sesong. Dermed har vi til en viss grad allerede fått svaret. Tottenhams førsteellever er heller ikke styrket.

Mauricio Pochettino har tatt steg med Tottenham hvert eneste år, men desto høyere man kommer jo vanskeligere blir det å nå det siste lille som gjør deg til mester. Tottenham er gode, men ikke gode nok til å ende på toppen. Det tenkte jeg før sesongen. Det inntrykket sitter fortsatt i nå som vinduet er passert.

Liverpool:

Liverpool er det laget som sprudler mest offensivt når det fungerer, men samtidig det av topplagene som erfaringsmessig klarer å surre seg mest bort defensivt. Spesielt på bortebane.

Selv om unge Trent Alexander-Arnold er spennende så har de heller ikke forsterket defensivt, og da vi vet at den ene bortekampen de har spilt til nå endte med tre baklengs og poengtap så klarer jeg ikke å se at de holder koken denne sesongen, heller. Den kraftkrevende Klopp-fotballen skal også få kjørt seg når det blir to kamper i uka fra og med september. Forvent jevnlig med strekk-skader og poengtap da man egentlig minst venter det.

Arsenal:

Ja, hva skal man si om Arsenal uten å være veldig slem? På sitt beste veldig gode, men ganske så ofte er de ikke på sitt beste, lenger. Det de viste mot Liverpool var såpass dårlig (mytteri?) at jeg tviler på om den ”gjengen” med fotballspillere klarer å bruke det til noe som utelukkende blir positivt slik at de slår tilbake med en lang, lang seiersrekke. Jeg kan også gjenta mine tvil rundt storkjøpet Alexandre Lacazette, men samtidig handler Arsenals problemer mer om mentalitet og manager enn noe annet.

Så vet jeg at vi kun har kjempet om ni små poeng. Det er 105 poeng igjen å kjempe for. Vi har akkurat begynt.

Vi vant også de tre første kampene forrige sesong, og alle husker hvordan det endte i Premier League.

Vi vet fortsatt heller ikke om vi er gode nok når vi blir satt opp mot de beste. Husk at vi bare vant to av de ti kampene mot topp-5 forrige sesong. Vi vet fortsatt ikke hvordan vi reagerer ved ordentlig motgang, for eksempel om vi havner bakpå i en kamp eller om vi klarer å slå tilbake fra et tap når det (trolig) kommer – slik de beste generasjonene under Sir Alex gjorde det gang etter gang etter gang.

August styrket imidlertid håpet om noe stort denne sesongen, og følelsen nå er at ingen av rivalene gjorde nok på eller utenfor banen til å rokke ved det.

Derfor ser jeg nå oss som tidlige favoritter.

Hoved-utfordrerne ser ut til å bli City og Chelsea, mens Liverpool og Tottenham er outsidere hvis de plutselig får orden på det som ser ut til å være deres åpenbare problemene.

Vi ser imidlertid allerede ut til å ha fått orden på en del av det som ødela forrige sesong.

Og alle vet jo hvordan det alltid har gått i Jose Mourinhos andre sesong i sine klubber…