Mine tanker etter den ville kampen

Om kampen:

Hva skal man egentlig mene om de første 45?

Jonny Evans var svak i duellspillet, og sviktet på et par cornere. Rafael ble ofret, visstnok fordi han var liten, og i tillegg hadde han jo gult kort. Sånn sett kunne han kanskje være en sikkerhetsrisiko. Jeg håper virker Sir Alex kommer med et par forklarende ord til ham, slik at han ikke mister noe selvtillit av det byttet.

Darren Fletcher var i perioder ikke av United-kvalitet. Unødvendige balltap, og virket stresset da han i trange situasjoner litt mer offensivt måtte ta kjappe valg.

Jeg – og flere andre – stilte et stort spørsmålstegn ved Ashley Young etter de siste kampene, men mot Reading var det ett skritt frem. Spesielt før pause. United virket bevisste på å utnytte den ene kantspilleren som var på banen, og Young selv var fa til å holde bredde og selv om det ikke akkurat kan kalles magisk så var han en trussel. Det er det vi ønsker. Et stort pluss til Anderson for å være fa til å spille opp Young.

Young falt forresten i kvalitet etter pause, men for å være helt ærlig så gjorde de fleste det. De siste 45 minuttene synes jeg var svake. Balltempoet falt, og det virket som om United gikk i en slags dvale selv om de kontrollerte, og Reading nesten ikke skapte noe.

Og om Anderson – tragisk at han ble skadet, og ifølge Sir Alex mister City-kampen neste uke. Han viste i de 40 minuttene han fikk at han har vokst med den ekstra tilliten han har fått. Scorer et nydelig mål, og var som tidligere skrevet, fa til å spesielt involvere Ashley Young i det offensive spillet.

Jeg synes forresten også at det var noe spesielt at det var Phil Jones og ikke Tom Cleverley som erstattet Anderson. Vi trengte en offensiv midtbanespiller da Anderson måtte ut, og selv om Phil Jones har noen herlige kliv, spiller med en herlig optimisme og egentlig løste den rollen så godt man kunne forvente, så hadde United på benken spilleren Englands A-landslag bruker som offensiv midtbanespiller. Da er det rart at han ikke får muligheten til å erstatte Anderson.

Før kampen skrev jeg på en liten lapp at jeg ønsket at Wayne Rooney gikk et lite hakk opp på sitt nivå, og han gjorde det. Etter to mål og én målgivende kan man ikke si noe annet.

Robin van Persie? Ett mål, ja, snytt for et annet og en svak, svak avslutning da han burde scoret i 2. omgang. Men gi den mannen 2-3 sjanser mot City – så smeller det også der. Kanskje flere ganger. Det er jeg sikker på.

2. omgangen, synes jeg, ble en omgang som florerte med personlige feil. Også fra United. Jeg satt hoderystende som tilskuer til mye av det som ble prestert, men det bør vel nevnes at jeg ristet minst på hodet av prestasjonene til Rio Ferdinand og Michael Carrick.

En god følelse:

Vi leder serien med tre poeng på City før neste ukes storkamp. Det er godt. Slår vi dem er vi seks poeng foran.

Og Chelsea? Eller Arsenal? Eller Tottenham? Glem dem alle. Jeg har hele tiden denne sesongen at gullkampen står mellom United og City. Det er det vi ser nå.

En dårlig følelse:

Det United har levert har vært såpass variabelt at jeg skal være ærlig: Jeg er ikke overoptimistisk før neste helgs storkamp. Det har vært synlige sprekker både i backrekka, i kantspillet og sentralt på midtbanen. Selv om City også har variert, så var håpet mitt egentlig større før fjorårets bortekamp (tap 0-1).

Dessuten virker det nå som om Anderson er ute. I tillegg er det langt ifra ideelt at Antonio Valencia og Nemanja Vidic, hvis de er tilbake da, har vært ute med skade i det siste.

Sammensettingen av midtbanen blir avgjørende. Jeg ønsker kjappe bein, og hvis Anderson ikke kan spille mener jeg i alle fall at Michael Carrick og Tom Cleverley bør spille. Så avhenger resten av komponeringen av hvilke kantspillere som er tilgjengelige. Wayne Rooney får en viktig rolle uansett. Han må hjelpe den sentrale midtbanen samtidig som han klarer å bidra som en trussel mer offensivt når United får ballen.

Jeg håper på seier, men føler vel at at hjemmelaget er ganske greie favoritter før avspark.

En sprø følelse:

Når jeg skriver disse vurderingene, så må jeg nevne ting som er bra. Jeg må også skrive om det som ikke er like bra. Derfor sitter jeg av og til med en følelse av at jeg klager noe voldsomt.Det er selvsagt fordi vi ønsker det perfekte, og vi vil på et nivå hvor vi kan ha en følelse av at United også kan hamle opp med lag som Barcelona, Real Madrid og de andre beste der ute i Europa.

Men det er én ting jeg vil få med, og dette er viktig. Det er det som ligger i bunnen av alle vurderinger, og som United-fans ikke får lov til å glemme:

Uansett hvor variabelt det har vært, så leder United serien. Vi ligger 10 poeng foran Chelsea på 3. plass. Vi har nesten dobbelt så mange poeng som Liverpool. Vi har sluppet inn altfor mye, men vi har også scoret ni mål mer enn hva det laget som har scoret nest mest har gjort. Hadde noen spurt meg før sesongen om jeg ville tatt den tabellsituasjonen etter 15 kamper, så hadde jeg svart ja.

Og kall meg gjerne naiv – men jeg tror fortsatt sterkt at dette laget kommer til å nå et klart høyere nivå utover i sesongen.

La oss bare håpe det begynner med bortekampen mot City neste helg.

Vær gjerne enig eller uenig. Logg inn og si din mening nederst.