Mine tanker om laget etter Spurs

Ansvarlig redaktør Dag Langerød skriver ned sine tanker om United regelmssig. Her er hans vurderinger etter torsdagens seier mot Tottenham.

Mine tanker etter Tottenham

Bombesikre på laget mot Chelsea: David de Gea, Aaron Wan-Bissaka, Victor Lindelöf og Paul Pogba.

Noen vil kanskje mene at flere bør nevnes her, og jeg er enig i at sannsynligheten for at i alle fall Luke Shaw, Marcus Rashford og Anthony Martial også spiller mot Chelsea er ganske nær hundre prosent.

Da er vi i så fall oppe i sju mann.

Samtidig, hvis man ser helt rått på sommerkampene, så mener jeg at Scott McTominay, Andreas Pereira og Daniel James bør ha gode argumenter for å starte mot Chelsea.

Det skal imidlertid sies at jeg ikke blir overrasket om det blir Jesse Lingard og Nemanja Matic som starter i stedet for McTominay og Pereira mot Chelsea.

Og hvis jeg skal tippe hva Solskjær ender med å velge på stopperplass så blir det Victor Lindelöf og Chris Smalling.

Stopperplassen – Lindelöfs makker:

Jeg mener fortsatt at Harry Maguire er et ok valg, hvis vi faktisk får kloa i ham.

Jeg snakket om pris vs. kvalitet på ham i forrige innlegg, men jeg står på at han har kvaliteter vi ikke har på stoppersiden allerede. Axel Tuanzebe er kanskje fremtiden, men jeg mener ikke at han er nåtiden for United. I alle fall ikke fast akkurat nå. Jeg tar derfor gjerne imot et kjøp av en ballsikker Maguire.

Men hvis det ikke skjer:

Phil Jones stod over mot Tottenham, men har hatt en ok sommer. Chris Smalling gjorde sakene sine bra i den ene omgangen han fikk mot Tottenham, men jeg synes Axel Tuanzebe har vært bedre i de første kampene enn han var torsdag.

Hvis jeg skal spå hva det ender med her så tror jeg mest på Lindelöf og Smalling.

Mest fordi de etter hvert ble Solskjærs mest foretrukne par forrige sesong. Det er all grunn til å være spent på Tuanzebes fremtid, men å tro at han går fra utlån i Championship og så en sommer med laget til å spille fra start mot for eksempel Chelsea og Wolverhampton, vil jeg nesten kalle naivt.

Jeg tror i alle fall ganske sterkt at det ikke kommer til å skje.

Luke Shaw – Ashley Young:

Hva skriver du om nå, spør kanskje noen.

Ashley Young? Han må så langt unna dette laget som mulig er.

Vel, det er en som kan fotball en del bedre enn oss alle. Han heter Ole Gunnar Solskjær, er manager for Manchester United og stolte på Young så godt som hele forrige sesong etter at han kom inn, selv om det selvsagt hovedsaklig var på høyrebacken. Da hadde han en veldig dårlig sesongavslutning.

I sommer har veteranen imidlertid ikke gjort seg bort, og når det gjelder pur innsatsvilje og holdninger så er jeg ganske sikker på at få er bedre enn ham.

Så er selvsagt Shaw foran Young på venstrebacken, men jeg tror helt ærlig ikke at Young nødvendigvis er så altfor langt unna laget. Backrollen i dette nye United blir ekstremt viktig, kravene til backene offensivt blir høyt og det må leveres.

Forhåpentligvis gjør også Shaw det, men forhistorien viser tydelig at det ikke altfor ofte blir målpoeng eller sluttprodukt av hans offensive bidrag – og uansett hva en del fans måtte mene om Young så virker han å nyte tillit hos manageren.

McTominay – Matic

Her er jeg faktisk ikke i tvil.

Jeg skrev i min forrige kommentar at McTominay for meg har hatt en bedre sommer enn Matic, men jeg la til at jeg ikke utelukket at serberens rutine ble foretrukket. Spesielt siden han også fik en drøy time mot Inter.

Samtidig var McTominay mot Tottenham igjen bedre enn Matic. Så langt i sommer mener jeg til en viss grad at det er klar seier i favør skotten i kampen om den defensive midtbanerollen.

Jeg har vel skrevet det før, men jeg er mektig imponert.

McTominay var nemlig en av unggutta jeg for noen år siden aldri trodde kom til å bli noe annet enn en «League One-spiller».

Utviklingen har imidlertid gått klart i riktig retning, og jeg er spent på hvilken videre utvikling han kan få i et velfungerende United med et klart definert system. Noe vi alle håper å se kommende sesong, og noe som egentlig vil være nytt i United for McTominay.

Pereira – Lingard

Med mindre Jesse Lingard gjør seg helt bort mot Kristiansund og AC Milan så tror jeg fortsatt at han ligger best an til en startplass i 10er-rollen i ligaåpningen, men i så fall vil Andreas Pereira kunne ha grunn til å føle seg litt forbigått.

Det er i alle fall ingen tvil om at Pereira har hatt en bedre sommer til nå enn Lingard har hatt det, og brassebelgieren var spesielt god i de 45 minuttene han fikk mot Tottenham.

Han er også en annen type enn Lingard, ikke klart bedre, men han har andre kvaliteter som det kan argumenteres for at fort kan passe minst like bra i en 10er-rolle som det Lingard gjør det.

James – Greenwood

Jeg elsker Mason Greenwood, at han er bortimot like god med begge bein, bevegelsemønsteret hans, avslutningsteknikken hans, roen han har i det meste han foretar seg og kliniskheten vi ble kjent med på akademiet.

Samtidig er han bare 17 år, og uansett hvordan jeg vrir og vender på det så er Daniel James et bedre alternativ som kantspiller i mine øyne. Totalt sett. I alle fall fra start av i en kamp.

Men dette er egentlig helt flott, slik jeg ser det: Vi kan starte med James, og hvis det ikke fungerer eller om vi trenger en mer målfarlig kantspiller – en som er en større trussel i feltet – så kan Greenwood brukes. Vinn-Vinn!

Rashford, Martial og James

Marcus Rashford har i mitt hode hele tiden vært den ubestridte spydspissen i nye United. Jeg har ikke vært i tvil.

Men nå er jeg litt mer spent på hvordan dette kommer til å se ut.

Rashford kommer selvsagt til å starte mot Chelsea, men det er deilig å se at det er konkurranse.

Jeg er langt i fra heller sikker på at det blir Rashford som starter i 9er-rollen i ligaen. Man kan ikke være det når Anthony Martial har spilt henholdsvis 62 og 45 minutter fra start i den rollen i to kamper nå.

Så vet jeg selvsagt at spillerne bytter posisjoner, at det er en av styrkene i dette nye United, men det er knallharde krav til både presspill, taktisk smartness og ikke minst relasjonene i dette nye United-laget. Det må presteres, og sommerturneen har vist at flere kan gjøre en jobb.

En utfordring med sammensettingen av angrepet er også at Daniel James så langt har sett klart best ut i sin foretrukne posisjon ute til venstre offensivt. Hvis han får den og Martial faktisk blir spydspiss så kan Rashford ende ute til høyre i ligaåpningen.

Det var ikke en tanke jeg hadde før denne sommeren begynte, men er kanskje ikke så urealistisk akkurat nå.

De 11 jeg tror Solskjær i skrivende stund kommer til å velge mot Chelsea:
De Gea – Wan-Bissaka, Smalling, Lindelöf, Shaw – McTominay, Pogba – Rashford, Lingard, James – Martial

Men med unntak av for De Gea, Wan-Bissaka, Pogba og Lindelöf så føles det faktisk som om det er en konkurranse på de fleste områder og posisjoner.

Jeg klarer ikke se det som noe annet enn veldig positivt inn mot den nye sesongen.

PS. Noen savner kanskje noen ord om Angel Gomes og Tahith Chong, men jeg ser inntil videre ikke de som et ordentlig alternativ fra start i viktige kamper. Det betyr ikke at de kunne gjort en ordentlig jobb, men at jeg ikke tror Solskjær vurderer dem på den måten. De skal få utvikle seg i ro og fred, få noen innhopp her og der, kanskje en sjelden start og spill i ligacup og Europa League.