Mine tanker etter Chelsea

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter søndagens kamp mot Chelsea.

Mine tanker etter Chelsea

David de Gea:

Class is permanent, form is temporary, heter det.

Der er jeg selv også med David de Gea.

Jeg tror på ham fortsatt, også på lang sikt. Formen de siste ukene til tross – jeg synes han fortjener superkontrakten sin. Jeg har aldri hørt noe annet enn at han er en bra mann å ha i garderoben også, dønn seriøs, og det er vel kanskje derfor han nylig også var kaptein.

Jeg mener at verdens beste spillere fortjener den beste lønna.

Det jeg ikke er en fan av er at middelmådigheter eller spillere som ikke utgjør en forskjell skal tjene hundrevis av millioner på fotballen. De beste, de som ofte vinner deg kamper, poeng og titler, de fortjener absolutt en god del av kaka.

Og selv om han ikke har vært blant verdens beste de siste to månedene så regner jeg fortsatt vår spanske 28-åring som en av verdens aller beste keepere.

Selv om jeg tror tabben søndag kostet oss Champions League-spill neste sesong.

Jeg har sett Dean Henderson en del for Sheffield United denne sesongen, og selv om 21-åringen selvsagt er spennende på lengre sikt så mener jeg at det er for tidlig for ham i United.

Han kan ha veldig godt av et fint år med Sheffield United i Premier League, der han kan utvikle seg videre i atskillig mer fred og ro enn det vil være i United hvor hver eneste inngripen er en mulig toppsak på Sky Sports og en overskrift i avisene.

Selve kampen:

Jeg likte mye av 1. omgangen søndag, hvor vi endelig igjen så ut som et ordentlig fotballag. Alle var egentlig gode. Noen var veldig gode.

Dessverre så endret alt seg etter utlikningen.

2. omgang var skralle greier. Det ble en kamp helt uten rytme, og til en viss grad kan man si at like bra som 1. omgang var, like skuffende var 2. omgang siden vi måtte angripe for å vinne på stillingen 1-1.

Likevel skapte vi så godt som ingenting, kun dødballen fra Ashley Young til Marcos Rojo.

Samtlige offensive spillere, som alle hadde spilt seg opp før pause, spilte seg kraftig ned etter hvilen. Det sier seg selv at det er for dårlig.

Forsvarsspillet vårt var imidlertid bra nok. Selv om Chelsea ikke var blendende i denne kampen så sier det en del at hvis vi tar bort De Gea-tabben så skapte de sin første ordentlige sjanse i 98. minutt.

Her kan du se min vurdering av enkeltspillerne.

Solskjærs sesong:

Ole Gunnar Solskjær har nå ledet United i en halv sesong, 19 kamper.

United ledet lenge den berømte Solskjær-tabellen, men etter formen de siste ukene har City og Liverpool stukket av på den.

39 poeng på 19 kamper er likevel 3. best i Premier League etter at han kom, sju poeng bak Liverpool på 2. plass, men sju poeng foran Arsenal på 4. plass – og åtte poeng bedre enn Chelsea og Arsenal i samme periode.

United tok 1,52 poeng per kamp denne sesongen før Solskjær kom inn.

Til tross for dårligere form de siste ukene er snittet med nordmannen nå på 2,05.

Det har også skjedd uten en eneste sjanse til å bygge sin stall, sin tropp, sitt United-lag.

Det føles frustrerende å være så nær en Champions League-plass samtidig som den mest sannsynlig nå ryker, men poengfangsten – og en kvartfinale-plass i Champions League – vil være en jobb som er ganske så bra levert av nordmannen selv om det ender med Europa League.

Ja, det ender med en nedtur hvis det ikke blir Champions League, men samtidig var det kun etter at han kom inn at Solskjær, teamet hans og spillerne sørget for at dette ble en mulighet.

To seirer på 10 er likevel ikke bra nok, 14 poeng på de siste 10 er også langt ifra godt nok, men jeg føler ikke det er en historieforfalskning å fastslå at skadene har størstedelen av skylda. Vi var ikke godt nok trent til å stå distansen ut så fort skadene kom, og Solskjær lyktes heller ikke med en del av endringene han forsøkte seg på i et forsøk på å dekke over skadeproblemene.

Angående skadene: Det er greit å ha i mente at vi faktisk ikke har tapt en ligakamp når Matic, Herrera og Pogba har spilt sammen på midtbanen.

Og som jeg ofte har skrevet: Dette United-laget er Englands i snitt 5. beste lag etter at Sir Alex ga seg. Det er faktisk utgangspunktet.

Nå trengs en bra sommer på treningsfeltet, og en vellykket sommer på overgangsmarkedet. Da vil vi neste sesong etter hvert få klarere svar på om Solskjær faktisk kan lykkes – som han utad sier klart at han kommer til å gjøre.

Jeg advarer imidlertid om at det sannsynligvis blir nye smeller, slik det har vært for alle andre lag og som jeg skrev om på united.no tidligere i uka. Ingenting går plutselig rett til himmels med et utgangspunkt som United har.

Samtidig må vi se utvikling. Vi må i 2019/20 jevnlig se United på et nivå som gjør at det er mulig å tro på dette også langsiktig.

MÅ endre dynamikken i garderoben:

Jeg har snakket med litt ulike personer som jeg stoler på de siste dagene, og tilbakemeldingen er egentlig den samme som det ble skrevet om i noen engelske medier den siste uka: United-garderoben er trøblete – også for Ole Gunnar Solskjær.

Hvis det vi har lest og det jeg har hørt faktisk stemmer, så må det ordnes opp i.

Det betyr fort at hvis United, Solskjær og Ed Woodward tør å ta en avgjørelse kun basert på sportslige vurderinger, at det kan være bedre å selge Paul Pogba til Real Madrid i Champions League, enn å ha ham halvfornøyd i United-garderoben der han er en meget sterk skikkelse. Spesielt i en 2019/20-sesong som nok blir en oppbyggings-sesong i ligaen og med Europa League i stedet for Champions League.

Det må i alle fall tas grep som gjør at dynamikken i garderoben endres fullstendig.

Jeg må understreke at min informasjon langt i fra er at Pogba er det største problemet i garderoben, men trekkes her frem på grunn av at han er en sterk stemme i garderoben, samtidig som det er forståelig at han kanskje ikke vil være like motivert som en del andre til å bli med på en oppbyggings-sesong med Europa League. Spesielt ikke når han kanskje har sjansen til å bli med på Real Madrids forsøk på å gjenerobre verden.

Jeg er også usikker på hvor greit det vil være for United å leve enda en sesong med rykter om en mulig Pogba-overgang vekk.

Angående garderoben: Anthony Martials navn er et navn  jeg litt for ofte hører med et negativt fortegn.

Klarer Solskjær og teamet å endre dynamikken i garderoben samtidig som man beholder de beste så hadde ingenting vært bedre enn det, og det er åpenbart derfor Solskjær hele tiden sier at Pogba blir, og at han skal bygge et lag rundt Paul Pogba som gjør at franskmannen oftere kan skinne.

Å tro på gullkamp i 2019/20 virker uansett helt utenkelig. Til det er avstanden opp for stor, og det nye United-prosjektet for ungt. Uansett hva som kommer inn i sommer.

Samtidig tror jeg ikke at Pogba forsvinner.

Det høres helt urimelig ut at Ed Woodward faktisk skal godta et salg av den mest markedsføringsvennlige enkeltspilleren i dette United-laget, den ene spilleren som kom med på årets lag i Premier League og den ene utespilleren United har som gjerne er med på listene når man ramser opp verdens 20-30 beste fotballspillere.

Det vil være et sterkt signal om United faktisk fikk Pogba med på veien videre, fikk navnetrekket hans på en ny kontrakt.

Jeg lurer likevel på om det fra et sportslig utgangspunkt er enten eller her: Enten skriver du under på en ny kontrakt, eller så selger vi deg.

Solskjær må i alle fall være sikker på at alle de viktigste støttespillerne i United-garderoben er hundre prosent med ham når neste sesong starter. Alt annet vil kunne være ødeleggende når det skal presteres to ganger i uka i ti måneder – og hver dag på treningsfeltet.