Ble det etterfulgt av skuffelse, tomhet, frustrasjon og også en liten dose usikkerhet? Ja.
Men selv om fotball handler om resultater og sesongens tre siste ligakamper vil avgjøre om Premier League-sesongen har vært bra nok eller ikke, så er det noen perspektiver jeg mener at vi ikke får glemme.
KOMMENTERER DE FLESTE KAMPER: Ansvarlig redaktør Dag Langerød.
La oss skru tiden én liten måned tilbake.
Annonse
Vi lå da – som nå – på 5. plass, men det var en forskjell: Det var tre poeng opp til Chelsea på 4. plass. Det var åtte poeng til Leicester på 3. plass.
Hvis noen da hadde tilbudt meg den tabellsituasjonen vi nå har så tror jeg at jeg ville tatt den.
Ja, vi ligger altså fortsatt på 5. plass, men avstanden opp til Leicester på 4. plass er nå kun tre plussmål mer i deres favør. Vi har nå like mange poeng som dem.
Avstanden opp til Chelsea på 3. plass er ett poeng og overlegen målforskjell i vår favør.
Tabellen med tre kamper igjen å spille.
Vi har videre Palace borte, West Ham hjemme og Leicester borte i våre tre siste kamper.
Leicester møter samtidig Sheffield United hjemme, Tottenham borte og oss hjemme.
Chelsea møter Norwich hjemme, Liverpool borte og Wolverhampton hjemme.
Annonse
Derfor gjentar jeg: Jeg skulle gjerne hatt tre poeng mot Southampton, men jeg er ganske så komfortabel med situasjonen.
Jeg sa før mandagens kamp at Southampton blir vår verste motstander i resten av Premier League-sesongen, og tror fortsatt at det er tilfelle.
Jeg er ikke verdens beste tipper eller spåmann, men jeg blir overrasket om vi ikke ender i topp fire.
Det er selvsagt vanskelig å vite hvor slitne gutta er og hvordan Solskjær bruker troppen nå som vi også skal inn i en stor FA-cupsemifinale, men jeg blir også overrasket om vi ikke blir nummer tre.
Jeg ser nemlig gode muligheter for tre poeng i alle våre tre siste kamper, mens jeg ser gode sjanser for poengtap i alle Leicester og Chelseas kamper, unntatt sistnevntes kamp mot Norwich.
Var Uniteds klart beste
Det var ikke vår beste kamp, men jeg hadde 6-3 eller 6-4 i store målsjanser, avhengig av hvordan man teller. Det er langt i fra elendig, men det er heller ikke alltid godt nok til tre poeng.
Anthony Martial var veldig god mandag kveld. Scoring helt på egen hånd, en fin målgivende, sjanseskapende både ved egne enkeltmannsprestasjoner og kollektivt med andre.
Annonse
Han er også stort sett også mer involvert i spillet nå enn før, og det blir spennende å se hvordan den franske 24-åringen fremstår utover høsten og gjennom hele neste sesong.
FIKK SPILLE 90 MINUTTER: Anthony Martial fikk mandag sin første hele 90 minutter siden 1. februar.
Jeg har sett at noen mener Victor Lindelöf var for svak på streken ved 2-2-målet, men for meg hadde feilen da allerede skjedd ved en god corner og Matic’ tapte duell rett foran David de Gea.
Ser man nøyere på situasjonen da vi tapte den første duellen i feltet er Lindelöf faktisk alene på bakre stolpe mot to Southampton-spillere som angriper ball og en tredje som også er ledig.
Jeg synes Lindelöf var den beste i backrekka, selv om Luke Shaw igjen var ganske så solid og av og til også god på venstrebacken.
Så vil noen sikkert mene noe om Ole Gunnar Solskjærs valg om å spille med de samme elleve nok en gang etter Shaws skade, men et overtråkk på en bløt gressmatte er ikke alltid like lett å forsvare seg mot.
Det er heller ikke lett for en manager å forsvare seg mot Brandon Williams’ smell slik at vi måtte avslutte med ti mann.
Vi ville selvsagt ikke bli så dype som vi ble mot slutten av kampen, men det understreker et poeng som jeg kommer tilbake til – om at det er altfor tidlig å tenke på gullkamp for dette laget.
Vi er veldig gode på vårt beste. Vi har fått på plass mye kvalitet i førsteelleveren, men er vi gode nok defensivt? Har vi den rette balansen på midtbanen når «the going gets tough»?
Det viktigste er at vi er i klar fremgang, men det er fortsatt deler av spillet vårt som kan bli bedre. Spesielt når alt ikke går på skinner.
Jeg forventer selv mer av Harry Maguire enn jeg fikk i denne kampen. Hvor var han (og andre) da dette laget desperat trengte en leder som gikk i front utover i kampen? Det lå en 2-2-scoring i lufta, men jeg synes ikke Maguire overbeviste i duellspillet, posisjoneringen eller pasningsspillet denne gangen.
Paul Pogba må selvsagt ta all skyld for 0-1, en slik sløvhet skal egentlig ikke være mulig på dette nivået av en så god fotballspiller, men Pogba skal ha for at han hevet seg utover i 1. omgang. Det er verdt å merke seg at han var tredje sist på begge Uniteds mål.
Annonse
Så vil jeg tro at noen nå stiller spørsmål ved Solskjærs bytte av ham, men med tre kamper på seks dager og fem kamper på de neste 13 dagene så må vi nesten tåle noen bytter uten alltid å skulle være så veldig etterpåklok.
Hadde den corneren på overtid av overtiden endt i ingenting så hadde det jo vært ganske så greit.
BYTTET UT MIDT I 2. OMGANG: Hadde resultatet blitt annerledes om Paul Pogba fikk være på banen? Det får vi aldri vite.
Jeg er glad for at Marcus Rashford scoret for første gang i åpent spill siden 11. januar, men i mine øyne han må også ta sin del av skylden for poengtapet etter sine misbrukte sjanser i 2. omgang.
Mason Greenwood kom aldri med i kampen, og kunne med fasit i hånd nok vært byttet ut tidligere. Jeg forstår imidlertid at Solskjær håpet på en overgang og skuddmulighet for 18-åringen.
Det er forresten udiskutabelt at Oriel Romeu skulle vært vist ut for sin stygge ankelstempling av unggutten, noe som ville økt sjansene for seier betraktelig, men VAR i nåværende Premier League-form har jeg ikke tillit til.
Derfor blir jeg ikke lengre overrasket over at sånt blir oversett eller ikke sett.
Vel, vi får heller «glede» over oss mange minutter lange milimeter-sjekker av armhule-posisjoner…
For tidlig å snakke om gullkamp
Ellers håper jeg at kampen fungerer som en liten vekker for mange av oss, ikke bare United-spillerne.
Vi har hatt noen gode uker, men jeg mener det er altfor, altfor tidlig i det hele tatt å forvente eller skrive om gullkamp neste sesong.
Jo da, vi har nå 18 kamper uten tap i alle turneringer, og formen før og etter coronapausen har vært veldig god.
Men – og det er et men her.
Annonse
Vi var gode i én liten måned før coronaen tok fotballen. Så har vi vært gode i en liten måned etter at fotballen startet opp igjen.
Det er langt, langt, langt fra DET til å prestere to ganger i uka over ni-ti måneder.
For å vise hva gullkamp faktisk innebærer: Vi har nå tatt 14 av 18 mulige poeng etter coronapausen. Det betyr 2,33 poeng i snitt, noe som ville gitt 88 eller 89 poeng hvis man fullførte en hel sesong med like bra form.
Det sier en del om nivået United må på – i kvalitet og stabilitet – at formen etter coronapausen – som vi stort sett er så fornøyde med – ikke ville vært i nærheten av gullkamp de to siste sesongene.
Ser vi på alle de ti ligakampene vi har spilt etter vinterpausen i februar så har vi da vunnet sju, spilt tre uavgjorte og ikke tapt noen av dem. Det betyr 2,4 poeng i snitt per kamp, noe som ville gitt 91 poeng.
Det kan selvsagt hende at gullkampen neste sesong «kun» krever cirka 90 poeng, men mandagens kamp viser, synes jeg, at det er ganske tydelig at det må videre utvikling til før dette laget er ferdigbygget, og jeg kommer ikke til å være blant dem som tror eller forventer at de kommer på plass før jeg faktisk ser det.
Min eneste forventning er at vi blir bedre og bedre og bedre, men de neste stegene er de vanskeligste. Det gjenstår å se om vi får det til.
Mandagens 2-2-kamp gir også en indikasjon på hvor avgjørende negativt en uavgjort kan påvirke totalen, både tabellen og følelsene, selv om jeg fortsatt backer dette laget til å ha store sjanser til å klare både topp fire og Europa League-seier. Begge deler gir altså den viktige Champions League-plassen senere i høst, en plass som muligens vil avgjøre hva vi kan få til på overgangsmarkedet.
Om Dag Langerød
Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper eller andre store begivenheter rundt klubben.
