En taktisk lek som skader oss? Fake news!

Jo da, kanskje kunne United tatt det ene poenget vi trengte hvis vi hadde møtt RB Leipzig i vår mer vante 4-2-3-1-formasjon.

Det får vi dessverre aldri svaret på.

Kanskje stemmer det også at spillerne, i alle fall noen av dem, føler at det har blitt for mye taktisk spill i en del kamper denne sesongen. Det er enkelte engelske journalister, deriblant James Ducker i The Telegraph, som hevder det.

Personlig så forstår jeg imidlertid lite av det, og for meg fremstår klagingen på formasjonsbyttene nå mer en som umiddelbar misnøye med tapet i Leipzig. Det er mer  følelser enn fakta.

For la oss se på de rene fakta.

Fire ulike startsystem

United har spilt 18 kamper denne sesongen.

4231-systemet:

I 13 av disse 18 kampene har United startet i 4231, og stort sett da også fullført i 4231.

Den eneste reelle endringen over lengre tid i en enkeltkamp etter å ha startet i 4231 var borte mot Basaksehir, da det ble noe mer 433 den siste halvtimen da United forsøkte å utlikne.

5212-systemet:

To ganger har United startet med det som jeg har valgt å kalle en 5212-formasjon, selv om den også kan kalles 3412.

Første gang var til bortekampen mot PSG, der grepet ga United ledelsen i kampen før pause. Så utliknet PSG i 2. omgang etter at de gjorde et mottrekk i pausen, men da Solskjær og trenerteamet gjorde sitt mottrekk til det igjen, med en 442 diamant i siste halvdel av 2. omgang, så sørget det nye grepet for seier.

Mot PSG ble formasjonsbyttene før og under kampen hyllet.

Det ga United en knallsterk seier.

Mot Leipzig tirsdag gikk Solskjær så for samme variant, men da mislyktes det. United la om til den mer normale 4231 i pausen, noe som fungerte atskillig bedre. Det var imidlertid ikke nok.

Etterpå har det, som naturlig er, vært mye kritikk av valget om å starte med 5212 – det samme som altså fungerte ganske godt i Paris noen uker før.

442 diamant-systemet:

To ganger har Solskjær også sendt gutta sine utpå i 442 diamant.

Diamant-grepet fungerte altså strålende da det egentlig for første gang ble brukt – i siste halvdel av 2. omgang mot Paris St. Germain, da 1-1 ble til en sterk 2-1-seier der.

Deretter sendte Solskjær gutta sine ut i det samme hjemme mot Leipzig, i en kamp hvor han hvilte nøkkelspillerne Marcus Rashford og Bruno Fernandes fra start av.

United var igjen gode i diamanten, tok ledelsen 1-0, slapp nesten ikke til noe imot seg og knuste tyskerne etter at Rashford og Fernandes kom innpå etter en drøy time.

Det betød to gode opplevelser med 442 diamant, og det samme ble dermed forsøkt hjemme mot Arsenal.

Det ble ikke en like god opplevelse. Det var langt mellom sjansene, Arsenal virket farligere og til slutt tapte United kampen etter å ha gitt bort et unødvendig straffespark på kanten av egen 16-meter.

Etter det har vi ikke sett 442 diamant.

4312-systemet:

Mot Southampton for et par uker siden forsøkte Solskjær så å sette sammen gutta sine i det som var mer en 4312-formasjon, og selv om spillet var greit nok så sørget to dødballer for at United lå under med 2-0 ved pause. Sånn sett så kan i alle fall ikke forsøket sies å ha fungert perfekt.

I 2. omgang ble det dermed lagt om til noe som mer kan karakteriseres som 4321, et grep som snudde kampen.

United fra start i 2020/21-sesongen:
(Grønn = seier, Gul = uavgjort, rød = tap)

1-3: Palace: 4231
3-0: Luton: 4231
3-2: Brighton: 4231
3-0: Brighton (LC): 4231
1-6: Tottenham: 4231
4-1: Newcastle: 4231
2-1: PSG: 5212 (trebackslinje) – endret til 442 diamant etter 67 min – et grep som ga seier
0-0: Chelsea: 4231
5-0: RB Leipzig: 442 diamant
0-1: Arsenal: 442 diamant
1-2: Basaksehir: 4231 – ble mer 433 siste halvtime, Matic som stopper fra 46
3-1: Everton: 4231
1-0: WBA: 4231
4-1: Basaksehir: 4231
3-2: Southampton: 4312 – ble til noe mer liknende 4321 da United snudde til 0-2 til seier etter pause.
1-3: PSG: 4231 – United 10 mann fra 72. minutt
3-1: West Ham 4231
2-3: Leipzig: 5212 – ble til 4231 i 2. omgang

Konklusjon:

Jeg kan rett og slett ikke forstå den store misnøyen med dette.

4231 ligger der som det klart foretrukne og mest brukte systemet.

5212-systemet, som riktignok ikke fungerte mot Leipzig, fungerte bra mot PSG.

Det fungerte også, etter mitt syn, godt forrige sesong.

Hvordan slo vi City hjemme på overbevisende vis i den siste ligakampen før coronapausen? Jo, med 5212.

Hvordan slo vi Chelsea borte på solid nok vis noen uker før det igjen? Jo, med 5212.

Hvordan slo vi City borte i ligacupreturen rett før det igjen? Jo, med 5212.

Så skal det også sies at vi tapte 3-1 i FA-cupsemifinalen mot Chelsea i juli med dette fra start, selv om vi la om til 4231 på stillingen 0-1 ved pause.

Vi tapte også 2-0 borte mot suverene Liverpool ved å forsøke det samme i januar.

Det betyr at i kalenderåret 2020 har Ole Gunnar Solskjær sendt utpå laget sitt i 5212-formasjonen fra start i kamper sju ganger.

Det har gitt seirer mot City to ganger, seier mot Chelsea og seier mot Paris St. Germain, mens det endte med tap mot Liverpool, Chelsea og Leipzig. Fire seirer på sju forsøk mot så sterke lag, altså.

Jeg tillater meg å stille spørsmål om det hadde gått så veldig mye bedre ved ikke å legge om.

Så kan jeg ikke svare for spillerne.

Det kan godt være at de mener at det å bare av og til skifte til andre formasjoner er vanskelig.

Personlig føler jeg imidlertid at det å kunne ha en 5212-formasjon å spille på, det å kanskje kunne ha en diamant å skifte til når det er hensiktsmessig, at det bare gir oss flere strenger å spille på.

Selv om en del forventer seier og storspill i hver eneste kamp så er vi heller ikke verdens beste fotballag. Et par ekstra taktiske redskap i verktøykassa er faktisk å foretrekke, mener jeg, selv om ingen av oss kan forvente at alt lykkes hver eneste gang. Så gode er vi rett og slett ikke.

Så aner ingen av oss hva som ble gjort på treningsfeltet i forkant av Leipzig-kampen.

Kanskje har United jevnlig trent taktisk med 5212-formasjon over tid, kanskje har til og med Luke Shaw hatt et øremerket comeback i en 5212-formasjon mot Leipzig i lang tid slik at manageren og trenerteamet mente at det var mer enn forsvarlig å sende ham utpå fra start der tirsdag kveld.

Men kanskje ble det også rett og slett for lite tid mellom West Ham lørdag og Leipzig tirsdag til å få satt de viktigste prinsippene i 5212-formasjonen denne gangen. Kanskje var det sånn sett en gambling som mislyktes.

Sett utenfra er det umulig å vite.

Resultatet var i alle fall ikke godt nok, og konsekvensene ble av verste sort – en exit fra Champions League. Etter å ha kjempet så hardt for å nå Europas elite så forsvant vi ut ved første korsvei. Den er vond å takle.

Slik mediene og sosiale medier fungerer nå så førte tapet også umiddelbart til en ny diskusjon om Solskjærs evner som manager.

Sånn sett så er det umulig å mene noe annet enn at forskjellen mellom tap og poeng i Tyskland var himmel og helvete for nordmannen.

Poeng ville gitt avansement, samtidig med at United altså er med i tetkampen i Premier League. Det ville gitt en liten pustepause. Tap betød exit fra Europas elite, nye spørsmål rundt hans evner og tidlige vurderinger på hvor ille alt nå kan være hvis det også blir tap mot City.

Det må Solskjær også tåle. Han var selv den som før avspark understreket at fotball handler om å levere når det virkelig gjelder, og det gjorde ikke United tirsdag.

Jeg klarer likevel ikke helt å godta den oppfatningen som nå spres om at United visstnok endrer så mye på formasjoner og det taktiske at dette skal hemme oss så veldig.

Av og til må vi også godta at vi spiller en del kamper mot andre veldig gode lag, at det kan gjøres feil eller bare bli feil, men de gangene Solskjær og trenerteamet faktisk har sendt utpå gutta i noe annet enn det vante 4231 så har det totalt sett faktisk gått ganske så bra.