Kanskje vi burde rappe Fabrizio Romanos «Here We Go» til United-verdenen, for de siste dagene har det virkelig vært «Here We Go» med konkludering fra sofa-eksperter og journalister om Ole Gunnar Solskjærs managerferdigheter.
Manchester Evening News har spisset sine penner.
Jonathan Wilson i The Guardian, som stort sett har levd av å skrive anti-Solskjær-artikler de siste par årene, koser seg, og til og med Aftenposten-kommentator Daniel Røed-Johansen mener han kjenner United, alt som har skjedd de siste par årene og absolutt alt som har skjedd denne sesongen så godt at han etter sju Premier League-kamper kan fastslå følgende: «Oppgaven er for stor for ham».
Jeg må innrømme: Selv så rister jeg på hodet og ler faktisk litt av slike konklusjoner. Jeg skal fortelle hvorfor litt lenger ned.
Annonse
DAG LANGERØD: Ansvarlig redaktør i Supporterklubben.
Det betyr ikke at jeg er uenig med alle dem som var skuffet etter 1-1 mot Everton. Mot et svekket Everton forventet jeg mer – selv med Ronaldo, Sancho og Pogba på benken fra start av og Maguire og Rashford på skadelista.
Jeg er heller ikke uenig med dem som hadde ønsket enda mer fra denne sesongstarten.
Min helt personlig mening er også at det er soleklart så langt i sesongen at spesielt Manchester City, Liverpool og også Chelsea har vist et høyere nivå enn United både kollektivt, ofte individuelt og det også teknisk og taktisk.
Jeg har riktignok ikke sett alt Liverpool, City eller Chelsea har gjort, men det er inntrykket etter det jeg har sett av disse lagene både i Premier League og Europa.
Men å skulle konkludere noe mer – etter sju kamper – går faktisk ikke an.
Det er imidlertid noe som går an, og det er som United-supportere å kikke litt på hva som har skjedd med Ole Gunnar Solskjær ved roret.
La oss ta det viktigste – Premier League.
Han har nå ledet United i snart tre år.
Annonse
I den første halve sesongen så tok United tredje mest poeng etter at han kom inn, men dessverre, siden for mye var tapt med José Mourinho før nordmannen overtok i 18. serierunde så endte det med 6. plass totalt sett etter en skuffende sesongavslutning.
I hans første hele sesong så ble United nummer tre, og stallen ble forsterket med spillere som bidro til det – først og fremst Harry Maguire, Bruno Fernandes og Aaron Wan-Bissaka.
I hans tredje sesong ble United nest best. Det var flere poeng enn sesongen før, flere mål enn på årevis og kun City som var bedre totalt sett.
Sånn sett var det altså fremgang, fremgang og fremgang i de første snaue tre årene.
Så er det én viktig ting å legge til allerede her: Husk at Ole Gunnar Solskjær overtok et United som fra Sir Alex pensjonerte seg og frem til nordmannen overtok i snitt var det 5. beste laget i Premier League.
Så har han aldri levert dårligere med United enn at vi er tredje best, og forbedret det til å være nest best forrige sesong.
Da må jeg spørre: Hvordan kan man fastslå etter sju kamper inn i denne sesongen at oppgaven er for stor for ham?
Så er status nå 14 poeng etter sju kamper.
Annonse
Det er fem poeng bak det jeg drømte om og tre poeng bak det jeg håpet på. Sånn sett litt under pari med tanke på motstanderne våre i denne perioden.
Det går veldig fint an å mene at flere av prestasjonene burde vært bedre, det gjør også jeg, selv om jeg har sett nok fotball denne sesongen til å vite at det er ganske mange gode fotballag der ute.
Southampton har tatt poeng fra både United og City, Tottenham har slått City, Brentford har tatt poeng mot Liverpool og serieleder Chelsea ble egentlig utspilt av City og har også hanglet litt i et par av de andre kampene.
Jeg så også i helga at Paris St. Germain, Real Madrid og og også Bayern München tapte for Rennes, Espanyol og Eintracht Frankfurt i ligaer de burde være atskillig mer dominerende i enn det United på papiret skal være i en tøffere Premier League.
Det sier veldig mye om at det er ganske mange gode fotballag i verden, og at verken United eller andre kan spasere seg frem til suksess.
Men 14 poeng etter sju kamper, altså.
Det er visstnok nok til å konkludere, klikke i vinkel på Solskjær eller som fan også kreve en managersparking.
Jeg husker også at det var en del som konkluderte med at Solskjær var for dårlig da United hadde ni poeng etter de sju første kampene for to sesonger siden. Det var enda flere som skrev Solskjær ut etter ti poeng på de sju første forrige sesong.
Nå har vi altså 14 poeng nå – fire poeng mer enn vi hadde i vår hittil beste ligastart under Solskjær. Avstanden opp til ligaleder Chelsea er to poeng. Det er ett poeng opp til Liverpool. Vi har like mange poeng som Manchester City – kanskje den største gullfavoritten av alle.
Hva er det så vi lærte av de to foregående sesongene? Jo, én svært viktig ting, og det er at de sju første kampene overhodet ikke var representative for den sesongen vi faktisk fikk. Utover i sesongen så fant United nemlig både kvalitet og stabilitet til å ta nye steg.
Da må jeg spørre igjen: Kan det være en liten sjanse for at det også gjelder denne sesongen? Kan det hende at den balansen, den defensive tryggheten som må til bak de voldsomme offensive kreftene, at de finner den? Fordi de faktisk jobber med å justere dette fortløpende?
Annonse
Selvsagt er svaret ja på det.
Det viser de foregående sesongene.
Jeg vet selv at United har brukt mye tid på treningsfeltet for å finne rett balanse de siste ukene, men så har de fortsatt ikke lyktes med å sette alt sammen. Det ble 55 avslutninger og null mål totalt på ligacupkampen mot West Ham og ligakampern mot Aston Villa. Det ble 72 prosent ballbesittelse og 10-1 i cornere, men bare 1-1 mot Everton.
Betyr det at oppgaven er for stor for Solskjær? Betyr det at trenerteamet hans ikke er kompetent nok?
Du har skjønt det allerede, men jeg mener at det er altfor, altfor tidlig å konkludere sånn. Jeg synes faktisk en slik konklusjon er usaklig, og det er i alle fall fullstendig perspektiv- og historieløst.
Manchester United har ikke tapt borte i Premier League på 19 måneder. Ja, det har vært noen uavgjorte og for mange uavgjorte betyr at gullet ryker, men 19 måneder uten bortetap – tyder det på en manager som har en for stor oppgave på sine hender?
Det er jo også nettopp Ole Gunnar Solskjær som har sørget for at vi United-supportere nå i noen måneder har kunnet drømme om enda større ting igjen.
De som har lest mine tidligere kommentarer vil vite at jeg tror at selv denne sesongen kommer litt for tidlig for gullkamp.
United fikk altså 74 poeng forrige sesong på 2. plass, og vi vet hva Chelsea (i Champions League), City og også Liverpool kan levere på sitt toppnivå. Derfor vil jeg først se at dette United-laget når for eksempel 80 poeng – før jeg skal være den som roper eller virkelig tror på cirka 90 poeng (eller kanskje mer) som fort må til for ligagull.
Som jeg også har skrevet eller sagt før – det vi ikke vet om Solskjær er hvor høyt han kan ta United.
Vi vet at han har levert 3. best, 3. best og nest best i ligaen. Vi vet at det var flere mål enn på årevis og poengforbedring forrige sesong, men vi vet ikke om han kan ta United til 80, 85 eller 90 poeng – som er et naturlig mål, i alle fall på sikt.
Jeg tror det å skulle levere en stabilitet og nok kvalitet til å gå fra 74 til 90 poeng skal holde hardt, men det er naturlig å tenke at denne United-utgaven i alle fall skal lande et sted på 80-tallet denne sesongen.
Annonse
Hvorfor er det naturlig? Jo, det er selvsagt på grunn av det Solskjærs United leverte forrige sesong, og det Solskjær og United-ledelsen har gitt oss denne sesongen i Raphaël Varane, Jadon Sancho og Cristiano Ronaldo.
Det er altså Solskjær som har stått bak den fremgangen som har vært, og skapt det laget som har gitt de forventningene vi alle nå kjenner på.
Tyder det på at oppgaven er for stor for ham?
Jeg mener tvert imot det motsatte.
Hadde David de Gea reddet en straffe eller en Villarreal-spiller skutt utenfor i straffekonkurransen i mai så hadde Solskjær egentlig levert bortimot perfekt med tanke på utgangspunktet, siden det da også ville vært levert et trofé på veien.
Og husk utgangspunktet, glem aldri det: Utgangspunktet var at da José Mourinho sendte United-laget utpå mot Liverpool på Anfield søndag 16. desember 2018 så visste vi at vi kom til å tape. I etterkant har vi også fått historie etter historie om en skakkjørt klubb på alle områder, mye grunnet manageren og de tidligere managerne – som ikke hadde hele Uniteds beste i sine tanker.
Solskjær har det. Nå har han på to og et halvt år bygget et lag som resultatmessig har blitt bedre og bedre, og faktisk nå ser så bra ut at vi kan drømme om ligagull igjen.
Når gjorde vi det ordentlig sist? Vel, til tross for 2. plassen til Mourinho så har vi egentlig ikke kunne tenkt i de baner siden Sir Alex.
Det er det Solskjær har fått til på to og et halvt år. Vi snakker altså om en manager som har vært mer enn god nok for oppgaven. Til nå.
Så er det ingen av oss som vet hva som skjer rundt neste sving.
Vi skal nå møte Leicester borte, Liverpool hjemme, Tottenham borte, City hjemme, Watford borte, Chelsea borte og Arsenal hjemme i de sju neste ligakampene. Inni der skal det også spilles avgjørende Champions League-kamper.
Det kan selvsagt gå dårligere enn vi ønsker, det, men igjen – hva er det vi vet om Solskjærs United i disse situasjonene?
Vel, forrige sesong spilte United fire ligakamper mot Champions League-finalistene Chelsea og Manchester City. Resultat: En seier og tre uavgjort. Null tap.
Da noen snakket om at det var være eller ikke være for Solskjær like før jul ett år etter at han overtok så svarte United med å slå Tottenham hjemme og City borte.
Det betyr ikke at det garantert skjer igjen, men det sier noe om et lag og en manager som egentlig trives minst like godt mot de på papiret beste motstanderne som de litt dårligere.
Og denne sesongen er førsteelleveren og dermed bredden forsterket.
Forrige sesong tok United også meget respektable 48 av 60 mulige poeng mot de ti dårligste lagene på tabellen. Selv om denne sesongstarten har vært noe rufsete så er det altså ikke helt sant at vi ikke takler å spille mot lavtliggende lag. Så får vi se hvordan det til slutt blir denne sesongen, når denne gjengen har fått noen flere uker og måneder sammen.
Etter denne sesongstarten er det lett å argumentere for at den sentrale midtbanen kanskje ikke er god nok til å kjempe for gull, men mye utskjelte McFred var godt nok til ikke å tape i ligaen i fem av seks kamper mot Liverpool, City og Chelsea forrige sesong.
Kan det hende at McTominay blir bedre når han får noen kamper til i beina etter sin operasjon? Kan det hende Fred blir bedre når United som lag finner en bedre balanse? Jeg tror det.
Så vil jeg uansett tippe at sjansen for at minst en ny midtbanestjerne kommer inn neste sommer er enorm. Det speides godt, for å si det slik. Det vet jeg.
United gikk også all inn for å hente Jude Bellingham og Erling Braut Haaland i 2020, men begge valgte Dortmund. Hvis du lurer litt på hvordan United tenker så sier det en del. Én ting er Declan Rice-liknende spillere, engelske landslagsspillere som kunne tenke seg å dra til United, men United leter veldig etter det neste store (som Bellingham/Haaland).
Og til de United-supportere som er opptatt av å snakke ned United og opp andre – hvor mange andre lag og managere gikk egentlig all inn for Haaland og Bellingham – som begge er fantastiske – den gangen United gjorde det?
Offensivt har Solskjær nå samlet en vanvittig rekke med kvalitetsspillere, og nå er altså Marcus Rashford straks tilbake.
Jeg hører bare godord fra Manchester om ham, og jeg er ekstremt spent før det som kanskje blir et comeback bak lukkede dører onsdag.
Vi kan snakke om Bruno og Sancho og Ronaldo og alle de andre, men Rashford på sitt beste har noe få andre i fotballverdenen har, og rapportene tyder altså på at operasjonen og gjenopptreningen har vært fantastisk for ham.
Personlig synes jeg også Jadon Sancho ser ut til å ha tatt til seg noen instruksjoner i de siste kampene som gjør at han likner mer på seg selv igjen.
Gi ham det første målpoenget så er jeg mildt sagt spent på hva fortsettelsen vil bringe.
Helt bakerst ser De Gea fantastisk ut igjen, og jeg føler meg fortsatt trygg på at når vi ser tilbake på denne sesongen så vil trioen Varane, Maguire og Lindelöf være en oppgradering på stopperplass.
Veldig mye har altså blitt bedre eller ser helt annerledes ut i løpet av bare to og et halvt år med Ole Gunnar Solskjær.
Så langt har han altså vist seg mer enn stor nok for oppgaven.
Så får vi se om denne sesongen videre utvikler seg på samme måte som de to foregående. I så fall blir det veldig, veldig mye gøy for oss United-supportere.
Hvis ikke så vil hans posisjon og jobb selvsagt også komme under lupen, sånn er fotballen, sånn skal det også være, men sju kamper inn i denne sesongen, to poeng bak ligalederen og likt med den største gullfavoritten – etter så mye godt arbeide underveis og etter den soleklart beste ligaåpningen med ham som manager – er helt feil tidspunkt. Altfor tidlig.
La oss heller snakkes om ytterligere sju kamper. Da vet vi i alle fall litt mer, men egentlig er det vanskelig å konkludere noe som helst om dette United-laget før vi faktisk vet hvordan denne sesongen går, og det er det lenge til.
Det eneste vi vet til nå er at Ole Gunnar Solskjær i løpet av snaue tre år har gjort United gradvis bedre, og satt sammen et lag som gjør at mange nå igjen drømmer om de største titlene igjen.
Så er det bare tiden som kan vise om han er god nok til også å gjøre drømmer til virkelighet.
